Redigerer Snø (avsnitt)

== Typer snø og snøvær ==
[[Fil:LT-SEM snow crystal magnification series-3.jpg|miniatyr|Snøkrystaller sett i et [[elektronmikroskop]]. Legg merke til at et markert område i hvert bilde er forstørret og vist i bildet under.]]

Litt lett snøvær med små snøflak kalles gjerne en ''snøbyge''. Dersom det snør tettere, gjerne med større og tyngre snøflak, kan vi kalle det ''snøkav'' eller ''snøkave''. Snø i form av små ispartikler kaller vi ''[[hagl]]''.

Dersom det blåser kraftig samtidig som det snør, sier vi gjerne at det er en [[snøstorm]]. Snøstormer eller snøføyke kan vi også ha dersom det ikke snør, dersom det ligger mye (helst tørr og lett) snø på bakken. Sannsynligvis kommer begrepet «snøstorm» av det engelsk ordet «snow storm» som ikke har noe med vindstyrken å gjøre. På engelsk betyr uttrykket vedvarende kraftig snøfall. «Storm» blir oftere brukt på engelsk om mer alvorlige værsituasjoner (for eksempel oversettes [[tordenvær]] til engelsk som «thunder storm»). Det vi på norsk omtaler som snøstorm, heter «blizzard» på engelsk. Meteorologene i Norge bruker derimot ikke uttrykket snøstorm, fordi det er vanskelig å komme frem til en entydig definisjon på hva snøstorm er. Det noen kaller snøstorm i Oslo, er ikke nødvendigvis det samme i Nord-Norge.

De [[samisk språk|samiske]] og [[eskimoisk]]e språkene har over 100 ord<ref>Vorren, Ørnulv (1994). Festskrift til Ørnulv Vorren. Sidetall: 399 s. ill. Tromsø museums skrifter. ISBN	82-7142-017-8, h.</ref> som sier noe om snø og egenskapene til snø, for eksempel om den er våt, tørr eller tung. [[Norsk]] har et tilsvarande antall begreper for snø <ref>[http://www.ntnu.no/~ivarse/snjoord.html] ([http://web.archive.org/web/20041112080002/http://www.ntnu.no/~ivarse/snjoord.html arkivert 2004-11-12])</ref>.{{Tr}} Som på norsk, kan man på samisk og eskimoisk lage sammensatte ord, noe som øker totalantallet.

Det fins mange forskjellige typer snø og snøvær:

=== Tørr snø ===
Når tørr, nyfallen snø legger seg på bakken inneholder den omkring 90 prosent luft. Dette betyr at 1 cm tørr nysnø tilsvarer 1 mm [[nedbør]] som regn. Varme eller vind medvirker til at nysnø raskt pakker seg sammen til langt større tetthet. Kalles også mjøll eller mjell.<ref>{{Kilde www|url=https://www.naob.no/ordbok/mjøll|tittel=mjøll|besøksdato=2018-06-20|utgiver=[[Det Norske Akademis ordbok]]}}</ref>

=== Fin snø ===
Fin snø er en snøtype som kommer når [[temperatur]]en ligger et godt stykke under [[frysepunkt]]et. Denne snøen er luftig og «tørr», og er dermed vanskelig å forme.

=== Hagl ===
[[Hagl]] er [[nedbør]] i form av ispartikler eller isklumper. Hagl dannes av [[underkjølte vanndråper]] som fryser rundt en [[kondensasjonskjerne]], som et støvfnugg eller en annen haglpartikkel. Haglkorn kan ha en størrelse på noen få millimeter til mellom ti til 15 centimeter i ekstreme tilfeller.

=== Kram snø ===
Kram snø dannes når [[temperatur]]en er på frysepunktet eller litt over dette. Da smelter litt av snøen, og den limes sammen. Denne er lett å forme og da kan den brukes til å lage snøballer, borger, snømenn og andre byggverk. Hvis [[temperatur]]en blir for høy, f.eks. over 10ºC, går den våte snøen over til å bli slaps.{{tr}}

=== Sludd ===
Sludd er snø som er «blandet» med [[regn]] i lufta: Snøkrystallene har delvis smeltet, eller noen snøkrystaller har smeltet mens andre ikke har. Sludd kommer oftest når temperaturen ligger litt over 0&nbsp;℃ – av og til også ved flere varmegrader, for eksempel ved [[aprilvær]] med sluddbyger. Sludd legger seg ikke på bakken med mindre bakken er kald, for eksempel hvis det er snø på bakken fra før.

I noen dialekter omtales denne form for snø som ''sklette''.

=== Snøfokk ===
[[Snøfokk]] er tørr, lett snø som driver langs bakken med vinden. Ved bakkenivå kan snøfokk redusere sikten til noen få meter, selv om det hverken snør eller er tåke.

=== Skare ===
[[Skare (snø)|Skare]] er hard snø på grensen til is som ligger som et ytre lag oppå et snølag. Skare dannes gjerne når det har regnet på snøen først og dette senere har frosset, eller ved kuldegrader etter en mildværsperiode. Solid skare, som kan bære en voksen person, dannes særlig ved frost etter gjentatte mildværsperioder med regn. Skare kan virke friksjonsdempende, slik at det er mulig å bevege seg lengre strekninger i større tempo enn på annet snødekke.

=== Slaps ===
[[Slaps]] er vannholdig snø. Den kan bli nesten gjennomsiktig. Slaps forekommer oftest ved regn og høye temperaturer. Slaps skiller seg fra våt snø ved at våt snø ser hvit ut, mens slapset er grålig, ofte iblandet en del jord og sand. Ved salting av veier senkes frysepunktet, så snø kan bli til slaps også ved kuldegrader. Under slike forhold blandes den halvsmeltede snøen med partikler fra asfalten og bildekkene til et mørkebrunt slaps.

=== Sastrugi ===
[[Fil:Svalbard-Sastrugi-Snow.jpg|miniatyr|Sastrugi på Svalbard.]]
[[Sastrugi]] er hard snø med furer, som oftest funnet i polare strøk.

=== Kunstig laget snø ===
[[Skisenter|Skisentre]] bruker i dag [[snøkanon]]er for å fylle opp løypen med nok snø når naturlig snøfall har vært for lite. Denne typen snø kjennetegnes ved grovkornede snøflak.