Redigerer Slaveri (avsnitt)

=== Slaveri som straffarbeid i Danmark-Norge ===
[[File:Fredriksten4122.JPG|thumb|160px|Anstalter for [[straffarbeid]] ved festningene Fredriksten, [[Fredrikstad festning|Fredrikstad]], [[Kongsvinger festning|Kongsvinger]], Akershus, Bergenhus, [[Trondheim festning|Trondheim]] og [[Vardøhus festning|Vardøhus]] ble tidligere kalt «slaverier». Bildet viser slave i «helt fangejern» utstilt i Fredriksten festning i Halden, der det var slike fanger fra omkring 1700 til 1845.<ref>[http://www.deltakfestival.no/fakta/slavene.html Slavene på Fredriksten festning] {{Wayback|url=http://www.deltakfestival.no/fakta/slavene.html |date=20100920171808 |df=iso }}</ref> {{Byline|Ida Heen Hansen, 2009}}]]
Som kolonimakt arvet Danmark-Norge to impulser til dobbeltmonarkiets slaveri i moderne tid – den gamle norrøne trelletradisjonen, og den nyere slavehandelen fra koloniene i Vest-Afrika og til plantasjekoloniene i Karibia. I moderne tid artet det hjemlige slaveriet seg i form av straffarbeid («arbeid i jern»), også kjent som festningsslaveriet. I hele dobbeltmonarkiets periode fra 1500-tallet til 1814 bestod slaveriet – i Norge til andre halvdel av 1800-tallet. Det hadde et militært utgangspunkt, formalisert gjennom [[Christian IV]]s krigsartikler av 1625. Vi kjenner i Norge til dødsdom over to rømte straffanger fra ''Bergenhus Slaveri'' i 1669,<ref>Olav Risøen Nagell, ''Militære straffer og straffemetoder i eldre tid'', Fredrikstens festnings Venner, 1997, side 6-7, side 15.</ref> men det militære slaveriet er utvilsomt langt eldre enn dette. Videre inneholder [[Christian V]]s krigsartikkelsbrev av 1683, som ble opphevet først i 1867, detaljerte opplysninger om straffemetodene for rømte og kriminelle soldater. Her er instrukser for bruk av halsjern, fotjern og kroppsjern, sistnevnte med en vekt av 25–30&nbsp;kg.<ref>Kjell Ivar Antonsen, ''Fredriksten festnings slaveri 1739-1845'', Foreningen Haldens Minder, 1985, side 9.</ref>

Etter Christian Vs norske lov av 1687 skulle menn idømt arbeid i jern sendes til [[Bremerholms orlogsverft]] i København.<ref name="Kjell Ivar Antonsen 1985">Kjell Ivar Antonsen, ''Fredriksten festnings slaveri 1739-1845'', Foreningen Haldens Minder, 1985, side 5.</ref> Forbrytelsene var ofte tyveri og rømning, mens alvorligere forhold stort sett medførte dødsstraff. Fra 1739 ble det forordnet at norske straffanger skulle sone som festningsslaver ved nærmeste norske festning. Dette markerte slaveriets begynnelse på norsk jord, med [[Fredriksten festning|Fredriksten]], [[Bergenhus festning|Bergenhus]] og [[Akershus festning|Akershus]] som de viktigste slavefestningene.<ref name="Kjell Ivar Antonsen 1985"/> Ved [[Kielfreden]] i 1814 var det ti slaver på Fredriksten festning i [[Halden|Frederikshald]], og innen ti år var dette tallet tidoblet til 100 festningsslaver; tallet steg til 215 slaver i 1833. Først i 1842 ble kakstryking (pisking av fangene) formelt avskaffet i Norge. I 1845 ble festningsslaveriet nedlagt på Fredriksten, og slavene overført til Akershus festning. Der bestod soning og arbeid i jern i ennå en tid før det ble avskaffet.