Redigerer Slaget ved Sedan (1940) (avsnitt)

=== Luftwaffes angrep ===
Luftwaffes luftflåte (tysk: Luftflotte) 3 og 2 under general [[Albert Kesselring]] gjennomførte det inntil da kraftigste bombardement fra luften, og Luftwaffes mest intense under hele krigen.<ref>Frieser 1995, s. 193.</ref> To stupbombevinger (tysk: Sturzkampfgeschwader) ble satt inn og fløy 300 tokt mot franske stillinger.<ref>Weal, s. 46</ref> Totalt fløy Luftwaffe {{formatnum:3940}} tokt med ni bombevinger (tysk: Kampfgeschwader).<ref name="Hooton 2007, p. 65"/> Luftangrepene var planlagt å vare i 8 timer, fra 08:00-16:00.<ref>Healy 2007, s. 52–53.</ref><ref name="Hooton 2007, pp. 64-65">Hooton 2007, s. 64–65.</ref> Luftwaffes hovedmål var høydedraget ved la Marfée, om lag 5 kilometer sørvest for sentrum av Sedan. Der var det franske befestede artilleristillinger, og de dominerte det tyske angrepsområdet ved Meuse.<ref name="Hooton 2007, p. 64"/> Angrepet begynte to timer etter plan, men effekten var betydelig. For å fiendens forflytninger patruljerte tyske jagerfly området, og beskjøt befestninger. Luftwaffes angrep isolerte den fremste franske forsvarslinjen.<ref name="Hooton 2007, p. 65">Hooton 2007, s. 65.</ref> Luftangrepet brøt ned de franske forsvarernes moral. Artilleristene, som var ryggraden i forsvarsstillingene, hadde flyktet fra sine stillinger før det tyske infanteriet angrep. Luftwaffe tapte kun 6 fly i angrepet.<ref name="Hooton 2007, p. 65"/>

{{sitat|Et angrep fra Stukaer... kan ikke beskrives, det er fullstendig utenfor fatte-evne for de som ikke har opplevd det. Støyen alene gir slik skrekk at kroppen blir paralysert, den fremdeles aktive tanken er overbevist om at hvert eneste fly kommer mot deg.|note=<ref group="note">An attack by Stukas ... cannot be described, it is entirely beyond the comprehension of anyone who has not experienced it. The noise alone strike such terror that the body become paralysed, the still active mind is convinced that each and every aircraft is coming for you personally.</ref><ref name="Jackson2004_211">Jackson 2004, s. 211</ref>|En britisk soldats beskrivelse av angrep fra [[Junkers Ju 87]], kjent som «Stuka», under felttoget i 1940}}

Den 55. franske infanteridivisjon var ikke forberedt på et slikt angrep. De franske soldatene beskrev den massive psykologiske effekten av luftangrepene, særlig sirenen til stupbombeflyet Ju 87 (stuka). Etter krigen ble det avdekket at ingen av bunkerne hadde blitt ødelagt av direkte treff.<ref name="Frieser 2005, p. 161">Frieser 2005, s. 161.</ref> Videre ble det registrert kun 56 tap blant de franske forsvarerne.<ref name="Frieser 2005, p. 161"/> Det var den indirekte effekten som gjorde utslaget. Telefonlinjer ble ødelagt (de fleste lå på bakken, og var ikke gravd ned) ved bombingen, de lammet divisjonens kommikasjon, og den psykologiske skaden ødela dens forsvarskapasitet.<ref name="Frieser 2005, p. 161"/> Sammenbruddet i moral førte til «panikken ved Bulson». Rundt klokken 19 den 13. mai ble en misvisende rapport fra en fransk artilleriobservatør spredt, at det var tyske stridsvogner på vei mot tettstedet Bulson. Ryktet spredde seg og førte til at 55. infanteridivisjon flyktet fra sine posisjoner i panikk. Tyske kilder angir at de første stridsvognene krysset Meuse 12 timer etter.<ref>Krause & Cody 2006, s. 172.</ref> Da det falske ryktet ble avdekket hadde de fleste av artilleristene og infanteristene forlatt sitt tunge utstyr.<ref name="Frieser 2005, p. 175">Frieser 2005, s. 175.</ref>