Redigerer Slaget om Storbritannia (avsnitt)

=== Piloter ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-L09694, Werner Mölders.jpg|thumb|Det tyske jageresset [[Werner Mölders]] ledet ''Jagdgeschwader 51'' under slaget om Storbritannia. Mölders skjøt ned 30 fiendtlige fly over Storbritannia i løpet av 1940, og ble senere den første piloten som nådde 100 fiendtlige nedskytninger.{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Piloci 303.jpg|mini|Jagerpiloter fra den polske 303-skvadronen.]]
Før andre verdenskrig var RAFs rekrutteringsprosess til pilotutdanningen mer fokusert på sosial bakgrunn enn faktisk egnethet. Sommeren 1940 hadde RAF rundt {{Nowrap|9 000}} piloter, og disse skulle bemanne rundt {{Nowrap|5 000}} fly, de fleste av dem bombefly. I utgangspunktet burde det altså være nok piloter, men det rigide britiske systemet gjorde det vanskelig å skaffe nok erfarne piloter. Mens det ble produsert 300 fly i uken, ble det bare utdannet 200 piloter. Den 1. juli 1939 hadde RAF {{Nowrap|1 103}} jagerflypiloter.

Av de totalt {{Nowrap|9 000}} pilotene var bare 30 prosent avsatt til operativ tjeneste. 20 prosent av pilotene drev med trening av nye piloter, mens ytterligere 20 prosent gjennomgikk videregående kurs. Resten var avsatt til stabsfunksjoner, siden RAFs retningslinjer anga at bare piloter kunne ta ulike stabs- og operasjonelle beslutninger, selv i tekniske funksjoner. På slagets høydepunkt, og på tross av at Churchill insisterte, ble bare 30 piloter fra stabsfunksjoner frigitt til operativ tjeneste.

På grunn av dette hadde RAF en mangel på erfarne piloter på begynnelsen av slaget om Storbritannia. Det ble denne mangelen på piloter, og ikke på fly, som var RAF-øverstkommanderende Air Chief Marshal Hugh Dowdings største bekymring. Særlig i slagets tidlige faser var slitasjen på pilotene stor og tapstallene høye. Samtidig hadde britene en fordel ved å kjempe i eget luftrom. Dette gjorde at dersom flyet ble skadet og piloten kom seg ut, så kunne han lande eller hoppe ut i fallskjerm og fortsette kampen, mens krigen var over for tyske piloter, og et langt krigsfangenskap ventet.

Stort sett grunnet mer effektiv trening kunne Luftwaffe stille med et større antall erfarne piloter, totalt {{Nowrap|1 450}} ved slagets begynnelse. Med en grunnstamme av erfarne flyvere, som hadde deltatt i den spanske borgerkrigen, hadde tyskerne omfattende skytetrening og taktikker tilpasset kamp mellom jagerfly. Luftwaffes flyvertrening frarådet også heroisme og understreket betydningen av kun å angripe når sannsynligheten for seier var tilstede.