Redigerer Slaget om Moskva (avsnitt)

== Etterspill ==
{{Utdypende artikkel|Slagene ved Rzjev}}

=== Den kalde vinteren ===
At vinteren 1941-1942 på østfronten var svært kald (som den også var i Norge), er velkjent. Dette hadde utvilsomt betydning for utfallet av slaget, selv om det er usikkert hvor mye. Kildene spriker også mye om hvor kaldt det faktisk ble – særlig hvis en sammenligner tyske og sovjetiske kilder. Zjukov meldte om jevn, men moderat kulde på -7 til -10&nbsp;°C i november, noe som stort sett stemmer med offisielle observasjoner fra Moskva. I begynnelsen av desember kom kulden for alvor – nettopp da tyskernes siste angrep på Moskva kjørte seg fast. Her er tyske og sovjetiske beretninger fra fronten og meteorologisk statistikk fra Moskva og Smolensk samstemte. I Moskva falt temperaturen fra 3. til 5. desember (målt kl. 0700) fra -7,2 til -25,0&nbsp;°C, og videre til -28,9&nbsp;°C den 7.<ref name="Neumann & Flohn 1987, s. 2">Neumann & Flohn 1987, s. 2</ref>. 

Enkelte tyske generaler beskrev kulden som langt mer ekstrem. De kan ha hatt interesse av å fremstille det slik for å forklare hvorfor offensiven stanset og fordi de attpåtil måtte foreta en tilbaketrekning – mange av dem ble da også avsatt. Alt 30. november rapporterte hærsjefen von Bock til Berlin om -45&nbsp;°C, mens de offisielle målingene fra Moskva viste -10,6&nbsp;°C som det kaldeste i november. Så store lokale avvik kan virke usannsynlig, desto mer etter som tyskerne vitterlig klarte å fortsette offensiven måneden ut. Erhard Raus, sjef for 6. panserdivisjon, meldte om et plutselig temperaturfall til -36 – -38&nbsp;°C i perioden 4.–7. desember.

I sin propaganda fremholdt nazistene at tilbakeslaget vinteren 1941–1942 skyldtes kulden, mens sovjeterne mente det var forårsaket av deres egen motstand og at tyskerne ikke var forberedt på den russiske vinteren. 

Vinteren var uansett blant de lengste og kaldeste som er registrert. Moskvas meteorologer registrerte følgende middeltemperaturer, med normalen for perioden 1931–1960 i parentes: November -5,3&nbsp;°C (-1,9), desember -12,8&nbsp;°C (-6,8), januar -20,2&nbsp;°C (-9,9), februar -11,8&nbsp;°C (-9,5), mars -9,7&nbsp;°C (-4,2).<ref name="Neumann & Flohn 1987, s. 2"/>.

Den røde armés vinteroffensiv presset Wehrmacht vekk fra Moskva, men byen ble fremdeles ansett som utsatt med frontlinjene relativt nære. Fronten ved Moskva fortsatte derfor å være prioritert for Stalin, som hadde blitt svært skremt av tyskernes innledende suksess. Spesielt i kampene ved Rzjev møtte sovjetstyrkene sterk motstand. I 1942 og i begynnelsen av 1943 døde hundretusener av sovjetsoldater i det som ble kjent som «kjøttkverna ved Rzjev», inntil tyskerne endelig trakk seg tilbake fra lommen i mars 1943. Moskva var dog ikke endelig sikret før oktober 1943, da den tyske armégruppe sentrum måtte trekke seg tilbake etter [[Slaget om Smolensk (1943)|det andre slaget om Smolensk]].

===Et strategisk nederlag for tyskerne===
Rasende over at hans styrker ikke hadde klart å ta Moskva tok Hitler personlig kommando over Wehrmacht. Hitlers stabsoffiserer hadde små eller ingen oppdaterte frontkunnskaper, og detaljstyringen skulle komme til å vanskeliggjøre den allerede svært krevende oppgaven med å slå Den røde armé. 

Slagets sene fase var en viktig del av den første sovjetiske vinteroffensiven. Den omfattet kraftige motangrep også i nord og sør, riktignok med mindre fremgang enn på Moskva-fronten. I sør gjenerobret sovjeterne [[Rostov]] allerede [[28. november]], men tyskerne klarte å stanse dem langs [[Mius]]-elven og beholde [[Taganrog]] 65&nbsp;km lenger vest. Mellom jul og nyttår gjorde sovjeterne landgangsforsøk flere steder på Krim. To forsøk ble avvist, men de tok [[Kertsjhalvøya]] tilbake. Sammen med gjenerobringen av Rostov reduserte dette trusselen mot Kaukasus. Sovjeterne hadde også en viss fremgang lenger nord i [[Ukraina]]. I nord gjenerobret sovjeterne bl.a. [[Tikhvin]]. Derimot klarte de ikke å oppheve beleiringen av Leningrad. De brakte riktignok en del forsyninger med lastebiler og jernbane over islagte [[Ladoga]] etter at isen la seg midt i november – men dette var utilstrekkelig til å unngå enorme lidelser blant sivilbefolkningen. Den første sovjetiske vinteroffensiven ebbet ut tidlig i februar.

For tyskerne var tilbakeslaget langt mer alvorlig enn tapene av noen divisjoner og landområder (de sovjetiske mannskapstapene var betydelig større). Tyskernes [[Blitzkrieg]]-strategi hadde mislyktes. Nå stod de foran en langvarig utmattelseskrig mot en koalisjon av fiender med overlegne ressurser – desto mer fordi [[USA]] i mellomtiden var kommet med i krigen.

===Stalins overoptimisme===
Stalin på sin side ble svært optimistisk over resultatene fra slaget om Moskva, og på et møte i Kreml den 5. januar 1942 slo han fast at sovjetstyrkene skulle foreta en generell offensiv. Den røde armé skulle angripe samtidig ved Leningrad, Moskva og i det sørlige Ukraina. Den skulle bl.a. omringe armégruppe sentrum. Planen ble vedtatt på tross av protester fra Zjukov.

Som Hitler høsten før undervurderte Stalin motstandernes styrke. Hans egne styrker var slitt, tross forsterkningene fra øst – og utrustningen var mangelfull. Sovjeterne hadde en viss fremgang utover i januar og februar, men kjørte seg så fast mellom de tyske støttepunktene, og flere av de mest fremskutte avdelingene ble selv omringet da offensiven ebbet ut. Et offensivforsøk ved Kharkov i mai mislyktes og medførte store tap. Det ble etterfulgt av en ny tysk sommeroffensiv i sør, [[operasjon blå]]. Den førte helt frem til [[Kaukasus]] og [[slaget om Stalingrad|Stalingrad]].