Redigerer Slaget om Frankrike (avsnitt)

=== Escaut-Schelde planen, kort fremrykking ===
[[Fil:Escault Plan Nor.svg|miniatyr|Escault planen ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/9/9f/Escault_Plan_Nor.svg/1866px-Escault_Plan_Nor.svg.png større kart])]]
Ved Frankrikes og Storbritannias krigserklæring mot Tyskland 3. september 1939 var de alliertes strategi i Vest-Europa fastlagt. Den franske hæren ville stå i forsvarsposisjon langs Maginotlinjen (høyre flanke). Ved en tysk invasjon ville de allierte styrkene angripe i nordvest (venstre flanke), ved å rykke inn i Belgia. Hvor langt man skulle rykke frem var avhengig av krigens utvikling. Det hele hadde blitt vanskeliggjort ved Belgias oppsigelse av den fransk-belgiske forsvarsavtalen ved den tyske remilitariseringen av Rhinland i 1936. Før den tyske invasjonen i mai 1940 hadde det blitt utvekslet generell informasjon om franske og belgiske forsvarsplaner landene mellom, men ingen detaljplanlegging. Frankrike forventet at Tyskland først ville bryte Belgias nøytralitet. Det ville gi Frankrike et påskudd for å rykke inn i Belga, eventuelt at Belgia ba Frankrike om hjelp. Det meste av de franske mobile styrkene var derfor samlet langs grensen mot Belgia, klar for å møte hva man anså som den tyske hovedstyrkens angrep.{{sfn|Doughty|2014a|pp=5–6}}<ref>Jackson 2004, s. 25–27</ref>

En tidlig belgisk appell om fransk hjelp (før en tysk invasjon) kunne muligens gi de franske styrkene tid til å rykke frem til den belgisk-tyske grensen, men om det ikke var mulig var det tre brukbare forsvarslinjer lenger bak. En mulig forsvarslinje var fra Givet til [[Namur]], over det såkalte Gembloux-gapet (fransk: la trouée de Gembloux), [[Wavre]], [[Louvain]] og langs elven [[Dijle|Dyle]] (nederlandsk Dijle) til [[Antwerpen]], som var 70–80 km kortere enn alternativene. En andre mulighet var en linje fra den franske grensen til Condé-sur-l'Escaut, [[Tournai]], langs elven [[Scheldt|Escaut]] (nederlandsk: Schelde) til [[Ghent]] og deretter til [[Zeebrugge]], muligens videre langs Schelde til Antwerpen, som ble Escaut-Schelde planen/plan E.<ref name="Jackson2004_27-30"/><ref name="Frieser2012_90-92">Frieser 2012, s. 90–92</ref> Den tredje muligheten var langs befestninger i felt, fra Luxembourg til [[Dunkerque]]. 

De første ukene etter krigens utbrudd foretrakk øverstkommanderende, general Gamelin, plan E, grunnet den raske tyske fremrykkingen i Polen. Gamelin og de andre franske kommandantene tvilte på at de kunne klare å rykke lenger frem, før tyske styrker ankom. Sent i september 1939 ga Gamelin et direktiv til ''Général d'armée'' Gaston Billotte, kommandant for første armegruppe, hvor han fikk tillatelse til å rykke inn i Belgia og utplassere styrker langs Escaut i henhold til plan E. Den 24. oktober bestemte Gamelin at fremrykking forbi Escaut bare var mulig hvis de franske styrkene rykket frem raskt nok til å komme før tyskerne.{{sfn|Doughty|2014a|pp=6–7}}