Redigerer Skottlands historie (avsnitt)

=== Senmiddelalderen ===
[[Fil:King James I of Scotland.jpg|thumb|left|upright|Kong [[Jakob I av Skottland|Jakob I]] satt 18 år i engelsk fangenskap.]]
Ved Davids uventede død i [[1371]] ble han etterfulgt av den 55 år gamle [[Robert II av Skottland|Robert II]], den første av slekten Stewart (senere stavet [[Huset Stuart|Stuart]], på fransk maner). Roberts krav på tronen var at hans mor var [[Marjorie Bruce]], datter av Robert Bruce. Han ble etterfulgt av i [[1390]] av sin skrantende sønn John, som tok kongsnavnet [[Robert III av Skottland|Robert III]] for å markere avstand til [[Johan Balliol]]. I løpet av Robert IIIs regjeringstid var den egentlige makten i hendene på hans bror [[Robert Stewart, 1. hertug av Albany|Robert, hertug av Albany]]. I [[1396]] ble [[slaget ved North Inch]] utkjempet, med kongen som tilskuer. Dette slaget er kjent som det siste tilfellet i Europa  der man kom frem til en juridisk avgjørelse ved hjelp av tvekamp, en såkalt [[envig]].

Skottlands gamle problemer med England fortsatte. Etter det mistenkelige dødsfallet til kongens eldste sønn, [[David Stewart, hertug av Rothesay|David, hertug av Rothesay]] fryktet kong Robert III for livet for sin yngre sønn [[Jakob I av Skottland|Jakob]]. Kongen fikk Jakob sendt sjøvegen til antatt trygghet i Frankrike i [[1406]], der den mistenkte gjerningsmannen hertugen av Albany ikke kunne nå ham. Dessverre for skottene ble skipet kapret av engelskmennene som holdt Jakob i fangenskap i 18 år mens de krevde løsepenger. Resultatet var at etter kongens død i 1406 styrte hertugen av Albany uforstyrret som regent, og han hadde naturlig nok ingen hast med å betale den store løsesummen på 40&nbsp;000 pund som engelskmennene krevde. Etter at hertugen døde  81 år gammel i [[1420]] gikk makten over til hans sønn Murdoch, som kun klarte å blokkere løslatelsen fram til [[1424]]. 

Jakob I kom til Skottland 32 år gammel med sin engelske brud. Han var fast bestemt på å gjeninnføre lov og orden, og ta et oppgjør med sine fiender. Med hensynsløse bruk av makt reformerte han både det skotske parlamentet og rettsvesenet, og drepte enhver som utfordret hans autoritet, inkludert sin fetter Murdoch. Utenrikspolitisk var et av hans største grep å avskaffe [[Auld-alliansen]] i [[1428]]. Jakobs politikk førte til en langt sterkere sentralmakt enn noen gang tidligere i skotsk historie, men han ble samtidig svært upopulær og endte med å bli myrdet i [[1437]]. Hans sønn [[Jakob II av Skottland|Jakob II]] fortsatte sin fars politikk da han ble myndig i [[1449]]. Kongens politikk med å svekke adelens makt førte spesielt til konflikter med [[Huset Douglas]], som hadde fått en fremstående posisjon i Skottland i Robert Bruces regjeringstid.

Med [[University of St Andrews|Universitetet i St. Andrews]] i [[1413]], [[University of Glasgow|Universitetet i Glasgow]] i [[1450]] og [[University of Aberdeen|Universitetet i Aberdeen]] i [[1495]] fikk Skottland sine tre første universiteter. Sammen med en ny skolelov i 1496 første dette til en markant fremgang i skottenes åndsliv. 

[[Fil:Margaret Tudor - Daniel Mytens - 1620-38.jpg|thumb|upright|Ekteskapet mellom [[Jakob IV av Skottland|Jakob IV]] og engelske [[Margaret Tudor]] fikk politiske konsekvenser for forholdet mellom England og Skottland: ''Foreningen av kronene'' på 1600-tallet.]]
I [[1468]] skjedde den siste store anskaffelsen av landområder da [[Jakob III av Skottland]] giftet seg med [[Margrete av Danmark]]. I den forbindelse mottok Skottland de norske landområdene [[Orknøyene]] og [[Shetland]]søyene som medgift, da danskekongen hadde en anstrengt økonomi. Til tross for den skotske overtagelsen ble ikke forbindelsen til Norge brutt. Norske institusjoner og myndigheter fortsatte delvis å fungere, og norsk var, iallfall på Shetland, både tale- og skriftspråk i relativt lang tid.<ref>Diplomsamlingen: [http://www.ub.uib.no/AVDELING/spes/diplom/1509.htm Diplom fra Shetland datert 24.november 1509]</ref>

Etter at den upopulære og ineffektive Jakob III døde i kamp med egne landsmenn i [[slaget ved Sauchieburn]] i [[1488]] kom sønnen [[Jakob IV av Skottland|Jakob IV]] på tronen. Han fikk gjort slutt på ''[[Lord of the Isles]]''' delvis uavhengige styre, og fikk således ført de vestlige øyene inn under kongelig kontroll for første gang siden de formelt ble skotsk. I [[1503]] giftet hans seg med datteren av [[Henrik VII av England]], [[Margaret Tudor]], noe som la grunnlaget for den senere foreningen av de skotske og engelske kronene. Hans regjeringstid ses ofte på som en periode med et blomstrande skotsk kulturliv, og det var i denne perioden at den europeiske renessansen spredte seg i landet. Jakob IV var det siste skotske kongen som benyttet gælisk, selv om enkelte historikere har hevdet at også hans sønn kunne det.<ref>BBC: [http://www.bbc.co.uk/scotland/history/articles/james_iv/ James IV, King of Scots 1488 – 1513]</ref><ref>[http://www.visitscotland.com/guide/scotland-factfile/scottish-icons/gaelic The Gaelic Language of Scotland – History of Scottish Gaelic]</ref>

[[Fil:JamesV.jpg|thumb|left|upright|Et antagelig samtidig portrett av [[Jakob V av Skottland]].]]
I [[1512]], under en avtale som forlenget [[Auld-alliansen]], fikk alle skotske borgere også fransk statsborgerskap og vice versa. Dette ble ikke opphevet i Frankrike før i [[1903]], har kanskje aldri blitt opphevet i Skottland. Imidlertid fikk Auld-alliansen en langt mer ulykkelig effekt da Jakob IV ble pålagt å invadere England for å støtte franskmennene i krigen mot [[Henrik VIII av England|Henrik VIII]]. Den skotske invasjonen endte i katastrofe. Skottene ble stoppet i [[slaget ved Flodden Field]], der både kongen, landets fremste menn og {{Nowrap|10 000}} soldater («The Flowers of the Forest» — «Skogens blomster») falt. Det store antallet falne fikk store konsekvenser i hele landet, og Skottland måtte igjen styres av regenter. Sangen ''[[Flowers of the Forest|The Flooers o' the Forest]]'' minnes slaget, og er et ekko av det tidligere episke diktet ''[[Y Gododdin]]'' om en tilsvarende tragedie en gang rundt år 600. Slaget var også det største som noensinne ble utkjempet mellom England og Skottland målt i antall involverte soldater.<ref>Black, Jeremy (red.): ''The Seventy Greatest Battles of All Time''. Thames & Hudson Ltd. 2005. Sidene 95 til 97. ISBN 978-0-500-25125-6.</ref>

[[Jakob V av Skottland|Jakob V]] endelig greide å unnslippe fra regentenes varetekt i 1528 ved moren Margaret Tudors hjelp. Han satte så i gang med å underlegge seg de opprørske høylendere i vest, på samme måte som hans far i sin tid måtte. Jakob giftet seg med den franske adelskvinnen [[Marie de Guise]]. Jakobs tid som monark var en god tid for landet de første årene, men med et nytt nederlag mot engelskmennene i [[slaget ved Solway Moss]] i [[1542]] endte det nok en gang i katastrofe for skottene. Kongen selv hadde ikke deltatt i slaget, men måtte ydmyket trekke seg tilbake til [[Falkland Palace]] hvor han døde to uker senere av feber, kun 30 år gammel. Han etterlot seg én datter, og Skottlands skjebne hvilte nå kun på den seks dager gamle [[Maria Stuart]].