Redigerer Skottland i 1513-1707 (avsnitt)

===Handelen i sekstenhundretallets begynnelse===
Jacob VI prøvde å gjøre personalunionen mellom Skottland og England til en økonomisk union, men den mislyktes på grunn av gjensidig mistillit. Den største fordelen med unionen var i pacifiseringen av grensene, som brakte slutt på den omfattende overfall og lokal krigføring i grenseområdene mellom Skottland og England. Generelt var det tidlige sekstenhundretallet en tid med økende økonomisk velstand. Edinburgh oppnådde et nesten fullstendig monopol over internasjonal handel med viktige varer, med fortjenesten i hendene på en liten gruppe «kjøpmannsfyrster». De investerte sin formue i nye bransjer og virksomheter, som for eksempel kull, saltproduksjon og pengelån. Velstanden halte av i 1630-årene og ble brakt til ende ved [[Den engelske borgerkrigen|borgerkrigen]].<ref name="Whyte197"/>
[[Fil:James VI 1602 631978.jpg|thumb|Mynt med en verdi av seks skotske pund preglet i 1602.]]

Invasjonene av Skottland under den engelske borgerkrigen førte til ødeleggelse av avlinger og forstyrrelse av markedene som resulterte i alvorlig matmangel.<ref name=Mitch2913/> Under [[det engelske samveldet|den engelske okkupasjon]] var Skottland relativt høyt beskattet, men fikk tilgang til engelske markeder.<ref name="Mackieetal1991pp226-9"/> Ved restaurasjonen av monarkiet i 1660 ble det slutt på høy beskatning og militær okkupasjon og tollgrensen mot England ble gjenopprettet.<ref name="Whatley2000p17"/> Det gikk sakte tilbake til økonomisk vekst, men velstanden nådde sannsynligvis ikke høydene i 1630-årene.<ref name="Whyte197"/> Valutaen var fremdeles en av de mest devaluerte og upålitelige i Europa. Etter 1638 ble det ikke myntet gullmynter og med underskudd på [[betalingsbalanse]]n som krevde  eksport av store mengder sølvmynt eller eldelmetaller var ikke de meste av myntene i omløp mellom 1670 og 1707 i skotske valører.<ref>Cameron, A. (2001). "Economy, tertiary sector: commerce and early banking, to 1770s." ''The Oxford Companion to Scottish History.'' Oxford University Press, s. 214–15.</ref>