Redigerer Sjørøveri (avsnitt)

=== Karibia ===
* ''Se hovedartikkel, [[Karibiske pirater]]''

[[Fil:Henry Morgan Destroys the Spanish Fleet at Lake Maracaibo.jpg|miniatyr|Kaperen [[Henry Morgan]] angriper spanske skip ved [[Maracaibo]] i Sør-Amerika.]]
[[Fil:Blackbeard battle colour.jpg|thumb|Edward Teach, «Svartskjegg», slåss mot løytnant [[Robert Maynard]]. «Må min sjel bli evig fordømy om jeg gir eller tar imot nåde fra deg!» skal hans siste ord ha vært. Han gikk i strid med brennende lunter i skjegget for å se ennå mer skremmende ut.]]
I [[1523]] angrep og tok [[Jean Fleury]] to spanske skip som fraktet rikdommer fra [[Aztekere|Aztekriket]] i [[Mexico]] til [[Spania]].<ref>[http://www.bio.umass.edu/biology/conn.river/claim.html «Spanish Claim to Land»] {{Wayback|url=http://www.bio.umass.edu/biology/conn.river/claim.html |date=20110906022919 }}</ref> Den store perioden for piratvirksomhet i [[Karibia]] strekker seg fra rundt 1560 og fram til [[1730-tallet]]. Perioden hvor piratene var mest suksessfulle var fra rundt 1700 og fram til [[1730-tallet]]. Mange sjørøvere kom til Karibia etter [[den spanske arvefølgekrigen]] var over i [[1714]] og slo seg på piratvirksomhet. Andre, de såkalte [[buccaneer]]e, kom i siste halvdel av [[1600-tallet]] og forsøkte seg først som bønder og jegere på [[Hispaniola]], den største øya i [[Antillene]], men vendte seg snart til den langt mer innbringende piratvirksomheten. Sjørøveraktiviteten i Karibia vokste ut av og var et mindre speilbilde av samtidens europeiske makters konflikter over handel og [[Europeisk kolonisering av Amerika|kolonisering]] i [[Den nye verden]], blant dem [[Storbritannia]], [[Spania]], [[Nederlandene]], [[Portugal]] og [[Frankrike]].

Mange av sjørøverne var av engelsk, hollandsk og fransk opprinnelse. Ettersom Spania kontrollerte det meste av Karibia, var de fleste skip som ble angrepet også spanske. Bare hollandske skip tok rundt 500 spanske og portugisiske skip i tiden mellom [[1623]] og [[1638]].<ref name="buccaneersoft1"/> En del av de best kjente piratbasene var [[New Providence]] på [[Bahamas]] i tiden [[1715]] til [[1725]].<ref>Woodard, Colin (2007): [http://www.republicofpirates.net/ ''The Republic of Pirates'']. Harcourt, Inc. ISBN 978-0-15-603462-3.</ref> [[Tortuga]] ble etablerte på [[1640-tallet]] og [[Port Royal]] en gang etter [[1655]]. Blant de mest kjente sjørøverne i Karibia var [[Edward Teach]], eller «Blackbeard» (Sorteskjegg) som han ble kalt, [[Calico Jack Rackham]], [[Henry Morgan]] og den mest suksessfulle, [[Bartholomew Roberts]]. Også kvinner kunne hevde seg, noen også som ledere, eksempelvis [[Anne Bonny]] og [[Mary Read]]. De fleste ble jaktet på av [[Royal Navy|den britiske marine]] og til sist drept eller tatt til fange. Flere sjøslag ble utkjempet mellom røverne og kolonimaktene både til lands og til havs. De lovløse piratene som opererte i [[Karibia]] var kjent som [[buccaneer]]. Ordet er avledet på [[arawakspråk]]et fra ''boucan'', et ord som indikerer en treramme som brukt for å steike eller røyke kjøtt, det samme ordet har også gitt ''barbecue''. Etter sigende benyttet disse sjøfolkene å røyke fisk, villsvin og skilpadder som provisjon på sine skip.<ref>[http://etimologias.dechile.net/?bucanero «Bucanero»], ''Diccionario de Etimologías''. Jf. ''Oxford English Dictionary''</ref> 

Sjørøveri i Karibia gikk ned for flere århundrer etter [[1730]], men på [[1810-tallet]] herjet en rekke pirater havene utenfor [[USA]], selv om de ikke var like dristige eller suksessfulle som deres forgjengere. Gjennom hele de første tiårene av 1800-tallet var [[United States Navy|den amerikanske marine]] stakk engasjert i bekjempe piratvirksomhet i Karibia, [[Mexicogolfen]] og i mot nordafrikanske pirater i [[Middelhavet]]. Flere krigsskip var særskilt utformet for oppgaven. De mest suksessfulle pirater var [[Jean Lafitte]] og [[Roberto Cofresi]]. Skipene til Lafitte drev hovedsakelig på i Mexicogolfen mens Cofresis base var i [[Puerto Rico]] hvor mange av de lokale så på ham som en [[Robin Hood]]-type. Til sist ble han beseiret av [[skonnert]]en [[USS Grampus (1821)|USS «Grampus»]] og tatt til fange i [[1825]]. USA begikk strandhogg på flere av øyene i Karibia på jakt etter pirater. [[Cuba]] var et betydelig fristed for sjørøvere, men på [[1830-tallet]] hadde sjørøveri igjen død ut og marinen fokuserte isteden på den illegale slavehandelen.