Redigerer Sima de los Huesos (avsnitt)

===Genetiske studier===
Knoklenes [[DNA]] er delvis identifiserbart, noe som tillater en enestående genetisk testing i en såpass tidlig alder hos menneskets utvikling. I løpet av alle disse hundretusener av år har beinene blitt holdt under nesten ideelle [[aseptisk]]e forhold. Fossilene er begravd i et veldig dypt lag, hvor luften er tørr og kald; dette reduserer [[enzymer|enzymatisk]] [[katalyse]] til et minimum. Dessuten er hulen praktisk talt utilgjengelig.<ref name="Ortega2009"/>

Da moderne mennesker forlot Afrika for mellom 75 000 og 50 000 år siden, ble Eurasia bebodd av minst to arter av arkaiske mennesker, nemlig neandertalere og ''homo denisova''.<ref name="Krause2010"/><ref name="Reich2010"/> I 2014 viste en sammenligning av DNA at neandertalere og ''homo denisova'' skilte lag fra en felles stamfar for mellom 381 000 og 473 000 år siden.<ref name="Prüfer2014"/> Oppmuntret av dateringen av de menneskelige restene av Sima de los Huesos til rundt 450 000 år, fortsatte man samme år disse genetiske studiene for å lære om slektskapsforbindelsene mellom disse arkaiske menneskene og det moderne mennesket. De genetiske analysene på fossilt DNA ble utført av teamene til grunnleggeren av fossil DNA-forskning, [[Svante Pääbo]] (f. 1955), ved [[Max Planck-instituttet for evolusjonær antropologi]] i [[Leipzig]].

====Forholdet til andre menneskearter====
[[Fil:Humans phylogeny from SH DNA.svg|thumb|upright=1.5|alt=Árbol filogenético de los linajes humanos propuesto en 2016 según el ADN de la Sima de los Huesos|Hypotetisk rekonstruksjon av forskjellige menneskelige arter, foreslått i 2016 i henhold til DNA-funnene i Sima de los Huesos.<ref name="Meyer2013"/><ref name="Meyer2016"/>]]
I 2013 utførte man en analyse av [[mitokondrielt DNA]] av et lårbein fra Sima de los Huesos.<ref name="Meyer2013"/> I 2016 ble det mulig å analysere [[nukleært DNA]], noe som på denne tiden var det eldste menneskelige DNA som noen gang er analysert.<ref name="Meyer2016"/>

Studiene konkluderte med at genene tilhører arkaiske neandertalere. Genomet viser et slektskap med klassiske neandertalere, noe som ble påpekt av den morfologiske analysen.<ref name="Arsuaga2014"/> Både i analysene fra 2013 og 2016, var deres DNA beslektet med ''homo denisova''.<ref name="Meyer2013"/><ref name="Arsuaga2014"/><ref name="Meyer2016"/>

En slik flyt av mitokondrielt DNA kan skyldes at neandertalerhanner paret seg med hunner fra en annen populasjon.<ref name="Pääbo2015"/> Dette kan knyttes til ankomsten av [[acheuléen]]kulturen til [[Europa]] fra Afrika for rundt 650 000 år siden, og til utviklingen av [[moustérienkulturen]] for rundt 300 000 år siden.<ref name="Lycett2009"/><ref name="Lahr1998"/> En afrikansk genstrøm kan også forklare fraværet av neandertaler-egenskaper i europeiske fossiler fra mellompleistocen. Både ''[[homo cepranensis]]'', [[underkjeven fra Mala Balanica]] og [[Petralonagrotten|Petralonakraniet]] er morfologiske mellomformer mellom ''homo erectus'' og ''homo heidelbergensis'' som mangler neandertalertrekk.<ref name="Dennell2010"/><ref name="Rink2013"/>

Et studium av genomet antyder at ''homo sapiens sapiens'', ''homo denisova'' og neandertalere skilte lag som tre ulike arter for mellom 550 000 og 760 000 år siden. Verken Tautavelmennesket (300 000 til 400 000 år) eller Petralonamennesket er derfor deres felles stamfar.<ref name="Stringer2012"/><ref name="Meyer2016"/>