Redigerer Shetland (avsnitt)

== Samfunn ==
=== Lokalstyre ===
Shetland administreres av [[Shetland Islands Council]] (SIC), som blant annet har ansvaret for miljø, veier, sosialtjenester, renovasjon, brannvesen og havnevesen. SIC har rett til å kreve inn [[council tax]]. SIC består av 22 folkevalgte representanter. Etter kommunevalget 2012 var alle representantene partipolitisk uavhengige.<ref>[http://www.shetland.gov.uk/coins/political.asp Political Groups], Shetland Islands Council.</ref> 

Shetland er fra og med valget i 2007 delt opp i syv valgkretser, mot tidligere 22. Hovedøygruppen er delt inn i fire valgkretser (Nord-, Sør-, Vest og Øst-Shetland) hvor alle har tre mandater hver, i tillegg er hovedstaden delt inn i to valgkretser med totalt syv mandater. Den siste valgkretsen består av øyene som ikke ligger i hovedøygruppen, denne har også tre mandater.

SICs kostnader, som innbefatter alle kostnadene til offentlige tjenester på Shetland, var for året 2005/2006 182 millioner [[Britisk pund|pund]]. Inntektene fra avgifter, council tax og overføringer fra [[Scottish Executive]] utgjorde 130 millioner pund. Differansen på 52 millioner pund ble dekket opp av avkastning og overføringer fra Shetlands ulike oljefond.

De største kostnadene er knyttet til utdanning, sosial- og omsorgstjenester, veier og transport og drift av oljeterminalhavnen i [[Sullom Voe]].

31. mars 2006 var Shetlands oljefond på 292 millioner pund, tilsvarende 13&nbsp;000 pund pr innbygger (163&nbsp;000 kroner pr innbygger). Rådets økonomiske retningslinje er at fondet aldri skal komme under 250 millioner pund.

=== Representasjon i parlamentene ===
[[Alistair Carmichael|Alistair Morrison Carmichael]] fra Liberaldemokratene har fra 2001 representert Orknøyene og Shetland i [[det britiske parlamentet]]. [[Tavish Scott]] fra Liberaldemokratene har representert Shetland i [[Skottlands parlament|det skotske parlamentet]] siden mai 1999.

=== Rettsvesen ===
[[Fil:Md apr2004 4.jpg|thumb|Side fra Magnus Lagabøte's landslov. Eksemplar fra ca.1590. Med tillatelse fra [[Riksarkivet]].]]
Det er mer enn 500 år siden Orknøyene og Shetland ble overført fra norsk til skotsk herredømme, men øyene preges fortsatt av en norrøn [[Odelsrett|odelslovgivning]], [[Udal law]], som kan føres helt tilbake til 1200-tallet eller før.<ref name="SFG">Senter for grunnforskning ved Det Norske Videnskaps-Akademi, Informasjonsblad nr. 1 side 4, utgitt i mars 2003</ref> Historisk
forskning har vist at Udal law har sin opprinnelse i sedvaner og rettsregler som kan føres tilbake til de norske landskapslovene fra middelalderen og den norske kongen [[Magnus Lagabøte]]s landslov fra 1200-tallet.

Først i [[1611]] ble Udal law for det meste avskaffet, og erstattet med den skotske lovgivningen. De norrøne lovene som regulerte eiendomsretten til jord har etterlatt seg spor helt opp til våre dager, blant annet ved at eiendomsretten til strandlinjen og strandsonen er regulert annerledes på Orknøyene og Shetland enn i resten av Storbritannia. I Storbritannia gjelder prinsippet om at området mellom høy- og lavvann tilhører staten eller kronen, men tidlig på 1900-tallet fastslo skotske Høyesterett at i Shetland tilhører dette området den tilgrensende grunneieren.<ref name="SFG" />

På midten av 1970-tallet skulle oljeselskapet [[Occidental Petroleum]] bygge en oljerørledning til [[Flotta]], og hadde betalt for rettigheter til bygging av oljerørledningen til [[The Crown Estate|Crown Estate]]. Grunneierne tok saken til retten og vant denne med henvisning til Udal law.<ref>[http://thescotsman.scotsman.com/s2.cfm?id=220792003/ The Scotsman: Norse Landing]</ref>

Den norrøne lovgivningen ble siste gang trukket opp til skotsk Høyesterett i 1990, etter en strid om eiendomsretten til havbunnen i forbindelse med den voksende oppdrettsnæringen. I denne saken tapte oppdrettsnæringen, da Høyesterett mente at den skotske suvereniteten i dette tilfellet hadde forrang fremfor Udal Law.

Skotsk lov, som i dag er loven på Shetland, er et system med røtter både i oldtiden og i romersk lov, og kombinerer egenskaper fra en borgerlov som dateres tilbake til [[Corpus Juris Civilis]], og allmenn lov som har kilder i [[middelalderen]]. Vilkårene for [[Acts of Union 1707|Unionstraktaten med England i 1707]] garanterte fortsatt eksistens av et separert lovsystem i Skottland. 

Skotsk lovverk har tre former for domstoler: sivile, kriminal- og heraldiske domstoler. I de sivile domstolene er høyesteretten (''High Court of Justiciary'') den øverste og avgjørende kriminaldomstolen. Fylkesdomstolen (''Sheriff Court'') er hoveddomstolen for sivile og kriminelle rettstvister. Det er 60 av disse over hele landet, og på Shetland er denne lokalisert i Lerwick. Distriktsdomstoler ble introdusert i [[1975]] for mindre lovovertredelser. Den heraldiske domstolen (''Court of the Lord Lyon'') regulerer heraldiske spørsmål i Skottland.

=== Samferdsel ===
[[Fil:Loganair Islander at Fair Isle.jpg|thumb|Fly fra Loganair på Fair Isle, en øy midtveis mellom Orknøyene og Shetland]]
[[Northlink Ferries]] opererer en fergeforbindelse fra [[Lerwick]] til [[Aberdeen]] på det skotske fastlandet.
Shetlands hovedflyplass ligger ved [[Sumburgh Head|Sumburgh]], 40 km sør for Lerwick. [[Loganair]] flyr under [[British Airways]]' navn til det britiske fastlandet 7 ganger daglig. Destinasjonene er Kirkwall, Aberdeen, Inverness, Glasgow og Edinburgh. I sommermånedene er det også flygninger til London (Stansted) og Færøyene med det færøyske flyselskapet [[Atlantic Airways]]. Tidligere hadde [[Widerøe]] en sommerrute fra Bergen, men den er lagt ned (2007). [[Flybe]] hadde tidligere også sommerrute mellom Bergen og Sumburgh.

Loganair flyr også til øyer i øygruppen fra Tingwall flyplass 11 km vest for Lerwick. Destinasjonene er Fair Isle, Foula og Out Skerries.

=== Utdanning ===
På Shetland er det i dag totalt 34 skoler, fordelt på to [[videregående skole]]r, 7 [[ungdomsskole]]r og 25 [[barneskole]]r. På skolene må elevene bruke skoleuniform og varme måltider serveres. Barn av foreldre som er økonomisk vanskeligstilte kan søke om å få gratis skoleklær og -mat.<ref>{{Kilde www |url=http://www.shetland.gov.uk/education/SchoolMeals.asp |tittel=Shetland Islands Councils side om utdanning |besøksdato=2007-02-06 |arkiv-dato=2012-05-03 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120503222348/http://www.shetland.gov.uk/education/SchoolMeals.asp |url-status=død }}</ref>

I tillegg har alle barn mellom tre og fire år krav på førskoleplass. Førskolen er finansiert av de lokale myndighetene og er som regel samlokalisert med enten en barne- eller ungdomsskole. 

Skoleetaten fikk i 2001 støtte av [[Den europeiske union|EU]] for å starte et prosjekt sammen med Utdanningsdepartementet i [[Bremen]], ([[Tyskland]]), Institutt for utdanning i [[Trieste]] ([[Italia]]) og [[Ovieda]]-universitetet i [[Spania]]. COSPRAS-prosjektet tar sikte på å få foreldrene til å innta en mer aktiv rolle for å få til et bedre undervisningstilbud.<ref>{{Kilde www |url=http://www.shetland.gov.uk/education/cospras/default.asp |tittel=Shetland Islands Councils side om COSPRAS-prosjektet |besøksdato=2007-02-06 |arkiv-dato=2017-01-16 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170116152903/http://www.shetland.gov.uk/education/cospras/default.asp |url-status=død }}</ref> Hamnavoe barneskole var den første forsøksskolen som startet opp med den nye undervisningsplanen i september 2004, og skal delta i prosjektet i tre år.<ref>[http://www.hamnavoe.shetland.sch.uk/ Hamnavoe barneskoles hjemmeside]</ref>

=== Media ===
Shetland har to lokalaviser, ''Shetland News'' og ''Shetland Times''. Shetland Times ble grunnlagt i 1872 og kommer ut hver fredag med et opplag på 11&nbsp;273. Shetland News publiseres kun på internett og ble lansert i 1996. Shetland har også to lokale radiostasjoner, ''Radio Shetland'' og ''SIBC''. Radio Shetland tilhører [[BBC]] og SIBC er en lokalt eid radiokanal som startet opp 26. november 1987.

=== Språk ===
[[Fil:Faroe stamp 047 europe (jakob jakobsen).jpg|thumb|[[Jakob Jakobsen]] var en [[Færøyene|færøysk]] språkforsker og sentral i å dokumentere [[Norn]]]] 
Det tydeligste sporet etter norrøn kultur på Shetland er språket. Nesten alle stedsnavn som fortsatt er i bruk kan spores tilbake til norrøn tid.<ref> Richards, Julian (2002): ''Vikingblod'', Hermon Forlag, ISBN 82-302-0016-5, side 236</ref> Folket på øyene snakket lenge sitt eget, norrønt inspirerte språk, [[norn]], eller en [[dialekt]] av norrønt. Språket overlevde frem til 1700-tallet, om enn i modifisert form, da det ble fortrengt av innflyttere fra Skottland. Norn ble snakket på Shetland i hundrevis av år, men det finnes få skriftlige dokumenter fra den norrøne bosettingsperioden og man er usikker på hvordan språket hørtes ut.

Norn er nå et utdødd språk, og lavlandsskotsk og engelsk er i dag det vanlige språket på øyene.

Eksempel på [[Fader vår]] på shetlandsk norn:
:''Fy vor or er i Chimeri. Halaght vara nam dit. ''
:''La Konungdum din cumma. La vill din vera guerde ''
:''i vrildin sindaeri chimeri. ''
:''Gav vus dagh u dagloght brau. ''
:''Forgive sindorwara ''
:''sin vi forgiva gem ao sinda gainst wus. ''
:''Lia wus ikè o vera tempa, but delivra wus fro adlu idlu. ''
:''For do i ir Kongungdum, u puri, u glori, Amen. ''

==== Hvordan Hjaltland ble til Shetland ====
Det opprinnelige navnet for Shetland var Hjaltland. Et ''hjalt'' er håndtaket på et [[sverd]] eller tverrstangen mellom håndtaket og selve sverdet. Først gikk ''ja'' over til ''je'' som i norrønt hjalpa, nå hjelpa. Så ble lydsambandet ''hj-'' uttalt ''sj-''. Jamfør at ordet hjå (nynorsk for «hos») blir uttalt ''sjå'' i noen dialekter og at [[Hjerkinn]] heter Sjerkjinn. Til sist falt ''l''-en bort før ''t''-en.<ref>[http://www.xn--sprkrdet-c0ac.no/Leik/Ord_4/Stadnamn_paa_-a,_hjalt,_Leirv/ Språkrådet: Stadnamn på -a, hjalt, Leirvik, vin i stedsnavn] {{Wayback|url=http://www.xn--sprkrdet-c0ac.no/Leik/Ord_4/Stadnamn_paa_-a%2C_hjalt%2C_Leirv/ |date=20080112045145 }}</ref>

=== Flagg ===
[[Fil:Flag of Shetland.svg|thumb|Shetlandsøyenes flagg (introdusert i 2005).]]
Roy Grönneberg stiftet den lokale avdelingen av SNP ([[Scottish National Party]]) i 1966 og var aktiv i kampen for økt [[selvstyrt område|autonomi]] for Shetland. I 1969 utformet han Shetlands flagg sammen med Bill Adams, for å markere 500-årsdagen for Shetlands overføring fra Norge til Skottland.<ref>[http://www.crwflags.com/fotw/flags/gb-shetl.html Flags of the Worlds side om Shetlands flagg]</ref>

Bakgrunnen for flaggets utforming var ønsket om å vise at Shetland har vært en del av Norge i 500 år og en del av Skottland i 500 år. Flaggets farger er identiske med [[Skottlands flagg]], men flaggets utforming er som et [[nordisk korsflagg|nordisk kors]]. Shetlands flagg er identisk med det tidligere [[Islands flagg|uoffisielle flagget til Island]] (hvítbláinn), som ble brukt av islandske nasjonalister fra 1890-årene til tiden omkring første verdenskrig.

I 1975 ble Shetlands to lokale myndigheter, Lerwick Town Council og Zetland County Council, slått sammen til Shetland Islands Council. Grönneberg ønsket at hans flaggforslag skulle bli Shetlands offisielle flagg, men vant ikke frem. Heller ikke en folkeavstemning i 1985 førte frem. Flagget ble anerkjent som offisielt flagg av [[Lord Lyon King of Arms|Lord Lyon]] i «The heraldic authority of Scotland» i begynnelsen av 2005.