Redigerer
Saturn
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Måner == {{Utdypende artikkel|Saturns måner|seogså=Tidslinje for oppdagelsen av planeter og deres måner i solsystemet}} [[Fil:Saturn family.jpg|thumb|Montasje av Saturn og dens viktigste [[naturlig satellitt|måner]] ([[Dione]], [[Tethys (måne)|Tethys]], [[Mimas (måne)|Mimas]], [[Enceladus (måne)|Enceladus]], [[Rhea (måne)|Rhea]] og [[Titan (måne)|Titan]]; [[Iapetus (måne)|Iapetus]] vises ikke). Bildet ble laget av fotografier tatt av ''[[Voyager 1]]'' i november 1980.]] Saturn har minst 145 [[naturlig satellitt|måner]],<ref>{{Kilde www|url=https://www.space.com/saturn-moon-king-62-newfound-satellites|tittel=Saturn reclaims 'moon king' title with 62 newfound satellites, bringing total to 145|besøksdato=2023-05-17|dato=2023-05-12|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=Space.com}}</ref> hvorav 53 har formelle navn<ref name="månenavn" /> – de fleste oppkalt etter [[Titan (gud)|titaner]] i [[gresk mytologi]]. Månen [[Titan (måne)|Titan]] utgjør mer enn 96 % av massen i bane rundt Saturn, inkludert ringsystemet.<ref name="brunier2005" group="L" /> Den nest største månen [[Rhea (måne)|Rhea]] synes å ha et [[Rheas ringer|eget tynt ringsystem]] og en tynn [[atmosfære]].<ref name="Jones2008" group="L" /><ref name="atkinson20101126" /><ref name="rheas ringer" /><ref name="rheas ringer2" /><ref name="ryan20101126" /> Av de øvrige månene er 34 mindre enn 10 km i diameter og 14 mindre enn 50 km.<ref name="Saturn moons" /> Titan er den eneste satellitten i [[solsystemet]] med en betydelig [[Titans atmosfære|atmosfære]]<ref name="Titans atmosfære" /><ref name="Titans atmosfære 2" /> hvor kompleks organisk kjemi oppstår. Den er også den eneste satellitten med [[Titans sjøer|sjøer av hydrokarboner]].<ref name="Titans sjøer" /><ref name="Titans sjøer 2" /> [[Enceladus (måne)|Enceladus]] har ofte blitt ansett som en potensiell base for mikrobielt liv.<ref name="mikrobiellt liv" /><ref name="madrigal20090624" /><ref name="spotts20050928" /><ref name="mikrobiellt liv 2" /> Månens saltrike partikler har en «havlignende» sammensetning som indikerer at det meste av dens forviste [[is]] skyldes fordampning av flytende saltvann.<ref name="saltvann" /><ref name="saltvann 2" /><ref name="saltvann 3" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 8 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Artikler i astronomiprosjektet
Kategori:Artikler med astronomilenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten astronomilenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Eksplisitt bruk av m.fl.
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon