Redigerer
Santorini
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Det moderne Santorini == Et betydelig [[jordskjelv]] i [[1956]] i nærheten av øya Amorgos førte til ødeleggelsen av mange bygninger nord på Santorini, og mange av landsbyene ble forlatt. Ekspansjonen i [[turisme]] har resultert i vekst i økonomien og befolkningen. Santorinis fremste industri er turisme, særlig i sommermånedene. De største bosetningene er Fira (Phira), Oia, Emporio, Kamari, Perissa, Imerovigli, Pyrgos, og Therasia. [[Akrotiri (Santorini)|Akrotiri]] er et betydelig [[arkeologi]]sk sted med [[ruiner]] fra [[Minoisk kultur|minoisk tid]]. I 2007 gikk turistskipet MS «Sea Diamond» på grunn og sank innenfor krateret. Øyas grustak for [[pimpstein]] har vært stengt siden 1986 for å bevare krateret. Santorini ble rangert som verdens fremste øy for [[2011]] i magasinet ''Travel+Leisure''.<ref> [http://www.travelandleisure.com/worldsbest/2011/islands/top-10-islands/237 "2011 World's Best Awards"] {{Wayback|url=http://www.travelandleisure.com/worldsbest/2011/islands/top-10-islands/237 |date=20110712204603 }}. ''Travel+Leisure''.</ref> Tilsvarende fremmet [[BBC]] Santorini som «verdens beste øy» i 2011.<ref>[http://www.bbc.com/travel/slideshow/20111123-worlds-best-islands «World's Best Islands»] {{Wayback|url=http://www.bbc.com/travel/slideshow/20111123-worlds-best-islands |date=20111201185032 }}. ''BBC''.</ref> === Vannmangel === Santorini har ingen elver, og det er knapphet på vann. Fram til tidlig på 1990-tallet hadde lokalbefolkningen vannbeholdere på hustakene til regnvann, samlet vann fra små kilder, sammen med innførsel fra andre steder i Hellas. I nyere år har et [[avsalting]]sanlegg gitt rennende vann til de fleste hus. Ettersom regn er sjelden på øya fra midten av våren til ut på høsten, er de fleste planter og buskvekster avhengig av den knappe fuktigheten fra tåken som kommer tidlig om morgenen og som kondenserer på bakken som dugg. [[Fil:Santorini-20070808-058248-panorama-small.jpg|thumb|upright=4|center|<div style="text-align:center">Panoramisk utsyn over Santorinis hovedby, Fira ''(Klikk på bildet for nærmere detaljer)''</div>]] === Vinproduksjon === [[Fil:Santorini wines.jpg|left|thumb|upright|Et utvalg viner fra Santorini.]] [[Fil:Santorini windmills.jpg|thumb|Vindmøller på Santorini]] [[Fil:Café in Akrotiri.jpg|thumb|Café i Akrotiri]] Santorini har en liten, men blomstrende [[vin]]produksjon, basert på den stedegne druevarianten Assyrtiko, foruten kultivering av to andre egeiske arter, Athiri og Aidani. Druene er meget gamle og motstandsdyktige mot [[vinlus]], noe de lokale vingårdene tilskriver den vulkanske jorden og dens kjemi, og det var av den grunn ikke nødvendig å erstatte druene under den store vinlusepidemien på slutten av [[1800-tallet]]. Som en del av tilpasningen til omgivelsene, er druene plantet litt fra hverandre slik at deres fuktkilde er dugg, og de er ofte trenet i form av lave, spiralformete kurver hvor druene henger på innsiden for å beskytte dem mot vinden. Vindyrkningens stolthet på øya er en søt og sterk ''Vinsanto'' (italiensk: «hellig vin»), en dessertvin framstilt fra de bete soltørkede druene av Assyrtiko, Athiri, og Aidani, som gjennomgår en lang aldring på fat (opptil tjue eller tjuefire år for de fremste ''cuvées''). Den modnes til en søt, mørk ravfarget salvelsesfull dessertvin som har oppnådd omfattende anerkjennelse verden over, og har den forventede aroma til Assyrtiko av [[sitrus]] og mineraler, lagdelt med overtoner av nøtter, [[rosin]]er, [[Ekte fiken|fiken]], [[honning]] og te. Hvite viner fra øya er generelt meget tørre med en sterk sitrusduft og med mineraler og [[jod]]aktige saltaromaer som er tilskrevet det vulkanske jordsmonnet, mens vin modnet på tønner har gitt en del av hvitvinene en noe røykaktig aroma, ganske likt Vinsanto. Det er ikke enkelt å drive vinproduksjon på Santorini; de varme og tørre forholdene gir jorden en meget lav produktivitet. Utbyttet per acre er kun 10 til 20 prosent av det utbyttet som er vanlig i Frankrike eller California. Øyas viner er standardisert og beskyttet som «Vinsanto» og «Santorini» innenfor [[geografiske opprinnelsesbetegnelser i EU]]. === Jordbruk === [[Fil:Autumn in Oia (2342042666).jpg|thumb|left|upright|Tettbygde, hvitkalkede hus i Oia.]] [[Fil:Santorini Airport.JPG|right|thumb|Santorinis flyplass sett fra oldtidens Thera.]] Grunnet øyas særegne økologi og klima, og særlig dens vulkanske askejord, er Santorini hjemstedet til unike og verdsatte jordbruksprodukter. Tomater fra Santorini er berømte; de er kirsebær-tomater som er meget smakfulle og søte, med en intens rød farge. ''Fava santorinis'' er en stedegen tradisjonell bønne (beskyttet av EU) og er en viktig, om enn sjelden andel av gresk kjøkken. Hvite [[aubergine]]r fra Santorini er meget søte, med svært få frø, og kan bli spist rå. ''Katsoúni'' er en særegen lokal variant av store [[agurk]]er som, om de etterlates uplukket når de er grønne, blir gule i fargen og får en søt smak som er bortimot lik smaken til [[melon]]er. Det tradisjonelle landbruket på Santorini er likt det på de andre øyene i Kykladene, med lavtliggende kubiske hus gjort av lokal stein og hvitkalket med ulike vulkanske asker som farge. Den unike karakteristikken er vanlig utnytting av ''hypóskapha'': utvidelser av husene gravd sideveis eller nedover i de omgivende pimpsteinene. Disse rommene er høyt verdsatt grunnet den gode isoleringen som kommer fra den luftfylte pimpsteinen, og benyttes som bolig grunnet at de gir kjølighet i de varme sommermånedene og varme om vinteren. De er også benyttet som lagerrom for landbruksprodukter, særlig som vinkjeller for Kánava-vinene fra Santorini. === Flyplass === Santorini er en av de få øyene i [[Kykladene]] med en større [[flyplass]],<ref> [http://www.santorini-airport.com/ Santorini Airport]</ref> som ligger rundt 6 km sørøst nedenfor oldtidens Thera og rett nord for landsbyen Kamari. Flyplassen er både sivil og militær, og har daglige forbindelser til Athen. Hovedrullebanen (16L-34R) er 2125 meter, og kan motta fly som [[Boeing 757]], [[Boeing 737]], [[Airbus A320|Airbus 320-flyene]], [[BAe 146|Avro RJ]], [[Fokker 70]], og [[ATR 72]]. Det er faste ruter med flyselskap som Olympic Air, [[Aegean Airlines]] og Athens Airways, foruten også charterturer fra andre flyselskaper i sommermånedene. Det er transport til og fra flyplassen med busser, drosjer, hotellbiler, og leiebiler.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon