Redigerer Samisk historie i jernalderen (avsnitt)

=== Næringveier og bosetning i innlandet av Nord-Sverige===
[[Fil:Tomtbjorn.jpeg|mini|En tuft ved Bjuröklubb i [[Skellefteå]] hvor det som skal være en samisk bjørnegrav. Trekull fra ildstedet er datert til 779–968, altså [[vikingtid]]. {{byline|Krister Hägglund}}]]

I Norrland skjer det en økonomisk spesialisering blant fangstsamfunnene i årene fra 1500 før Kristi fødsel til starten på vår tidsregning. Tidligere hadde fangstsamfunnene her vært mer stasjonære og drevet med utnyttelse av elg, men så går en mer over til reinfangst og mobil bosetning. Flyttemønstrene går fra vinterboplasser i innlandet til sommerboplasser i lave fjellområder. Reinfangst ble drevet i skogene eller lavere fjellområder; høyfjellet ble vanligvis ikke benyttet som fangstområde. Fra 500- eller 600-tallet skjer en intensivering av jakten med utstrakt bruk av [[Fangstgrav|fangstgroper]]. Fangstgropanleggene gjøres etterhvert omfattende med mange groper i komplekse systemer. De anlegges også høyere opp mot tregrensen og lengre opp i elvedalene enn tidligere. Det er også funnet spor etter lette torvgammer eller telt, med plass til to til fire personer. En tror at disse kunne ha vært tilholdssted for små jaktlag.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=93–103}} 

Gjennom hele historien har kontakten mellom innlandet og kystområdene i nordlige deler av Bottenviken vært viktig. I tillegg har det vært forbindelser mellom disse samfunnene og fjerne regioner. I århundrene etter Kristi fødsel ser en at Norr- og Västerbottens innlands- og kystområder har inngått i et handelssystem. Tidligere var lokalt produsert keramikk viktig, men i denne tiden blir den erstattet av gjenstander av metall eksportert fra fjerne strøk i øst. Rundt 800-tallet var [[Birka]] i Sverige, [[Hedeby]] i Danmark og [[Kaupangen i Skiringssal|Kaupang]] i Norge blant de viktigste handelssteder. For den østlige rettede handelen var Novgorod viktig. Fra slutten av 900-tallet tok Sigtuna over som det viktigste handelsstedet i Sverige, samtidig som kontakter mot slaviske og russiske handelsnettverk fikk større betydning. I løpet av 1100-tallet endres bildet på nytt og da var det [[Hansaforbundet|Hanseatene]] som tok over som viktigste handelspartner.{{sfn|Bergman|2018|p=53–54}}

Gjennom jernalderen oppstår det i Norrland en stadig mer intens utnyttelse av ressursene. Samtidig skjer det en avgrensning av territoriene. Tidligere var territoriene store og ikke særlig klart definerte, men i jernalderen blir disse både mindre og klarere definert. Etnograf [[Ørnulv Vorren]] (1916–2007) mente at dette dannet grunnlaget for de historisk kjente inndelingene i ''siida-territorier''. Fra 700- og 800-tallet blir jaktlagene større og mer omfattende organisert, og høyfjellsområdene tatt i bruk som jaktmarker for villrein. Arkeologer finner tufter, fangstanlegg og kokegroper i høyfjellet fra denne perioden.{{sfn|Hansen og Olsen|2004|p=93–103}} Anleggenes størrelse viser at de må ha hatt stor betydning, noen anlegg har flere hundre fallgraver og spesielt i Varanger har en funnet anlegg med tusenvis av slike graver.{{sfn|Berg|2003|p=24–26}} Fra 1000-tallet var det etablert tre kulturformer i regionen, nemlig den eldgamle jeger- og fangstkulturen, nomadiske reingjetere med små flokker i skogslandet og de fastboende norrøne jordbrukere.{{sfn|Baudou|1992|p=19–31}}