Redigerer Samfunnsøkonomi (avsnitt)

== Makroøkonomi ==
{{Hoved|Makroøkonomi}}
[[Makroøkonomi]] er studiet av sammenhengen mellom aggregerte økonomiske størrelser, som for eksempel [[produksjon]], [[konsum]], [[investering]]er, [[sparing]], [[sysselsetting]], [[inflasjon]] og [[konjunkturer]]. Moderne makroøkonomi er anvendelse av økonomisk teori for å redegjøre for og forstå aggregerte økonomiske sammenhenger. Makroøkonomi er således anvendt mikroøkonomisk teori.<ref name="Pindyck3" /><ref>{{Kilde www|url=https://snl.no/makro%C3%B8konomi|tittel=Makroøkonomi|besøksdato=2017-06-16|forfattere=|dato=2014-05-30|forlag=Store norske leksikon|sitat=}}</ref>

=== Økonomisk vekst ===
{{Dobbeltbilde|right|GDP for Norway 1830-2013.jpg|230|GDP for Norway 1830-2013 LOG.jpg|230|BNP for Norge 1830-2013 i faste priser (milliarder 2005-kroner).|BNP for Norge 1830-2013 i [[logaritme|log]] av faste priser (2005-kroner). Med en logaritmisk skala vil konstant vekstrate vil gi en rett linje. På lang sikt er vi ikke langt unna en konstant vekstrate i Norge.}}
Hvorfor er noen land rike mens andre land er fattige? Hvorfor går noen land fra å være fattige til å bli rike, mens andre land forblir fattige? Dette har vært sentrale spørsmål i samfunnsøkonomien siden [[Adam Smith]] utga ''[[Nasjonenes velstand]]'' i 1776.

Den vanligste målet på den økonomiske velstanden til et land er [[bruttonasjonalprodukt]]et, som regel forkortet BNP. BNP er et mål for den samlede [[verdiskaping]]en i et land. Jo høyere BNP, desto rikere er landet. I de fleste land er den langsiktige trenden at BNP øker, dvs. at de fleste land opplever [[økonomisk vekst]], men veksttakten kan variere mellom land. Fra 1960 til 2010 ble f.eks. BNP nesten 60-doblet i [[Botswana]] og [[Oman]] mens BNP i samme periode kun økte med 39 % i [[Den demokratiske republikken Kongo]] og kun med 55 % i [[Liberia]].<ref>[http://databank.worldbank.org/data/views/reports/tableview.aspx World Development Indicators: GDP (constant 2005 US$) (NY.GDP.MKTP.KD)]</ref>

Det er mange årsaker til økonomisk vekst. En årsak er [[befolkningsvekst]]. En større befolkning kan produsere mer enn en liten befolkning. En annen årsak er at [[kapital]]beholdningen i økonomien øker. Mange maskiner kan produsere mer enn få maskiner. En tredje årsak er [[teknologisk utvikling]] og økt [[produktivitet]]. En godt utdannet befolkning kan produsere mer enn en lavt utdannet befolkning og effektive maskiner kan produsere mer enn mindre effektive maskiner.

En viktig bidragsyter til moderne vekstteori er [[Robert Solow]], som fikk [[Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel|Nobelprisen i økonomi]] i 1987.

=== Konjunkturer ===
{{Dobbeltbilde|right|GDP and potential GDP for Norway 1980-2013.jpg|230|Output gap for Norway 1980-2013.jpg|230|BNP og trend BNP (prikket linje) for Norge 1980-2013 i faste priser (milliarder 2011-kroner). Figuren illustrerer tydelig at den underliggende trendveksten i BNP dominerer konjunktursvingningene.|Avvik mellom faktisk BNP og trend-BNP (produksjonsgapet) i prosent av trend-BNP for Norge 1980-2013. Figuren illustrerer konjunktursvingningene i norsk økonomi.}}

Den økonomiske veksten i en økonomi er sjelden stabil, men har en tendens til å variere rundt en langsiktig trend. Slike svingninger i det økonomiske aktivitetsnivået omtales gjerne som [[konjunktur|konjunktursvingninger]]. Avviket mellom registrert utvikling for BNP og trendberegnet BNP, en differanse som ofte omtalt som [[produksjonsgap]]et, danner basis for fastsettelse av topp- og bunnpunkter for konjunkturutviklingen og for opp- og nedgangskonjunkturer samt høy- og lavkonjunkturfaser. Høykonjunktur defineres som en periode hvor faktisk utvikling i BNP ligger høyere enn trendberegningen for det økonomiske aktivitetsnivået (positivt produksjonsgap) mens lavkonjunktur defineres som en periode hvor faktisk utvikling i BNP ligger lavere enn trendberegningen for det økonomiske aktivitetsnivået (negativt produksjonsgap). En oppgangskonjunktur er perioden fra bunn- til toppunkt for det økonomiske aktivitetsnivået, mens en nedgangskonjunktur er perioden fra topp- til bunnpunkt for det økonomiske aktivitetsnivået. 

En konjunktursykel vil typisk være på mellom 5 og 8 år og forskjellen mellom en konjunkturtopp og en konjunkturbunn vil typisk utgjøre om lag 5 % av trend-BNP. Den underliggende trendveksten i BNP, som ofte kan være 2-4 % per år, vil derfor som hovedregel dominerer konjunktursvingningene. Enkelte økonomiske variabler svinger i takt med utviklingen i BNP. For eksempel vil en økning i BNP som regel falle sammen med en økning i privat konsum, og tilsvarende vil en reduksjon i BNP som regel falle sammen med en reduksjon i privat konsum. Slike variabler omtales gjerne som medsykliske. Tilsvarende vil noen variabler som svinge i motfase til utviklingen i BNP. Arbeidsledigheten vil som regel reduseres når BNP øker og arbeidsledigheten øker når BNP reduseres. Slike variabler omtales gjerne som motsykliske. I tillegg finnes det variabler som er helt uavhengig av konjunkturene og som dermed er asykliske.

=== Konsum, sparing, produksjon, sysselsetting og investeringer ===
Et sentralt emne i makroøkonomien er studiet av [[bruttonasjonalprodukt]]et og dets komponenter. Til dette er [[nasjonalregnskapet]] og [[utenriksregnskapet]] viktige verktøy. Najonalregnskapet kan brukes til å finne sammenhenger mellom bl.a. privat konsum, realinvesteringer, offentlige kjøp og nettoeksport, mens utenriksregnskapet gir en oversikt over real- og finanstransaksjoner med utlandet. Sentrale spørsmål er hva som bestemmer samlet (aggregert) tilbud av varer og tjenester og samlet etterspørsel etter varer og tjenester, og hvordan dette påvirker sysselsettingen.

=== Priser og inflasjon ===
[[Inflasjon]], eller prisstigning, er et generelt fall i pengeverdien, eller en generell økning av prisene på et bredt spekter av varer og tjenester. Det motsatte, altså prisnedgang på et bredt spekter av varer og tjenester, kalles [[deflasjon]].  

De fleste land har målsetninger om å holde inflasjonen relativt lav, men ikke negativ (deflasjon). Mange sentralbanker har et bestemt nivå på inflasjonen som det mest sentrale styringsparameteren. I Norge har [[Norges Bank]] ansvaret for [[pengepolitikk]]en. Siden 29. mars 2001 har «[[Inflasjonsmålet]]» vært det operative målet for pengepolitikken. Målet i Norge er at inflasjonen skal ligge på 2,5 prosent.

Inflasjon måles ofte ved å sette sammen prisindekser som dekker et bredt varespekter. I Norge er det Statistisk sentralbyrå som har ansvaret for å måle inflasjonsutviklingen.

Inflasjon skyldes som regel at pengemengden stiger raskere enn produksjonen. Dermed blir det «flere penger som jakter færre varer».