Redigerer Sagene skole (avsnitt)

==== Etterkrigstiden ====
I [[1948]] kjøpte Sagene skole flere gamle tømmerbygninger på Åstjern ved [[Brandbu]] i [[Gran kommune]], rundt 10 mil fra Oslo. Bygningene hadde tidligere vært [[sanatorium]] for [[tuberkulose]]pasienter, og [[arbeidsleir]] under krigen. Nå ble de pusset opp på [[dugnad]] av foreldre, elever og lærere, og fikk navnet '''Vesle-Sagene''', som fra [[1951]] ble åpnet som leirskole for elevene.<ref>https://sagene.osloskolen.no/for-elever-og-foresatte/andre-tilbud-til-elevene/vesle-sagene-leirskole/</ref> 

I [[etterkrigstiden]] var Sagene skole fremdeles kald om vinteren, på tross av en to meter høy og rund [[koks]]ovn i klasserommene. På vindusrekkene var det kaldt og trekkfullt. [[Ringnes bryggeri]] på nabotomten ga fra seg en sterk lukt av [[ølbrygging]].<ref>https://vartoslo.no/anders-hoilund-anna-sethne-arne-svendsen/klassekameratene-fra-sagene-skole-har-holdt-sammen-i-mer-enn-70-ar-hver-maned-treffes-de-fortsatt-for-en-rusletur-og-stopp-ved-dovrehallen/115153</ref>

Fra 1950- og 60-årene sank elevtallet, og den eldste av skolebygningene ble overtatt av Sagene [[lærerskole]]. En uke før [[17. mai]] [[1983]] mottok skolen, som da hadde omkring 80 ikke-norske elever, bombetrusler og beskjed om at skolen ville bli «viet spesiell oppmerksomhet» i [[17. mai-tog]]et. En rekke bypolitikere og krigshelter gikk sammen med skolen i [[barnetog]]et for å markere at man sto sammen mot [[rasisme]].<ref>Harald Stanghelle: «Heia Sagene». ''Aften'', 23. april 2008, side 2.</ref>

Skolens nåværende fane ble sydd til 125-årsjubileet i [[1986]] og forestiller en jente sittende på en [[bjørn]].<ref>https://digitaltmuseum.no/021028339562/sagene-skole</ref>