Redigerer Søvnløshet (avsnitt)

===Medikamenter===
Mange av dem som lider av insomni er avhengig av sovetabletter og andre [[Sedativ|beroligende]] midler for å få hvile. Forskning har vist at medisiner blir foreskrevet i over 95 % av alle insomni-tilfeller.<ref>Harrison C, Britt H (2009). "Insomnia". ''Australian Family Physician'' , 32:283. Tilgjengelig på http://www.racgp.org.au/afp/200905/200905beach.pdf {{Wayback|url=http://www.racgp.org.au/afp/200905/200905beach.pdf |date=20110312061834 }} og {{kilde www |url=http://www.nps.org.au/news_and_media/media_releases/repository/New_clinical_program_addresses |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-19 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20110227104732/http://www.nps.org.au/news_and_media/media_releases/repository/New_clinical_program_addresses |arkivdato=2011-02-27 }}</ref> Enkelte klasser beroligende midler som [[benzodiazepin]]er og nyere benzodiazepinlignende preparater kan også forårsake fysisk avhengighet som gir abstinenser dersom en ikke avvennes fra stoffet ved gradvis nedtrapping. [[Benzodiazepin]] og benzodiazepinlignende hypnotika gir også en rekke bivirkninger som trøtthet på dagtid, ulykker med motorkjøretøyer, nedsatt kognitiv evne, og fall med konsekvenser som benbrudd. Eldre mennesker er mer følsomme overfor disse bivirkningene.<ref>{{Cite journal|author=Glass J, Lanctôt KL, Herrmann N, Sproule BA, Busto UE |title=Sedative hypnotics in older people with insomnia: meta-analysis of risks and benefits |journal=BMJ |volume=331 |issue=7526 |pages=1169 |year=2005 |month=November |pmid=16284208 |pmc=1285093 |doi=10.1136/bmj.38623.768588.47 |url=http://www.bmj.com/cgi/content/full/331/7526/1169}}</ref> De benzodiazepinlignende stoffene zolpidem og zaleplon har ikke vist seg å være tilstrekkelig effektive som sovehjelpemidler. Noen benzodiazepiner er effektive på kort sikt, men på lengre sikt kan bruk av disse føre til toleranse og [[Rusavhengighet|avhengighet]]. Nye medikamenter som kan vise seg å være mer effektive og tryggere enn eksisterende medisiner for insomni er under utvikling.<ref name="Rosenberg-"/>

En systematisk gjennomgang av ulike alternativer viste at [[benzodiazepin]]er og benzodiazepinlignende medikamenter er omtrent like virksomme, og er ikke nevneverdig mer effektive enn [[Antidepressivum|antidepressiva]].<ref name="pmid17619935"/> Benzodiazepiner viste ingen [[Statistisk signifikans|betydelig]] tendens til å gi mer skadelige bivirkninger.<ref name="pmid17619935"/> Kroniske brukere av [[hypnotika]] mot insomni har ikke bedre søvn enn kroniske søvnløse som ikke tar medisiner. Tvertimot later det til at kroniske brukere av hypnotika faktisk har flere regelmessige nattlige oppvåkninger enn søvnløse som ikke bruker hypnotika.<ref>{{Cite journal|author=Ohayon MM, Caulet M |title=Insomnia and psychotropic drug consumption |journal=Prog. Neuropsychopharmacol. Biol. Psychiatry |volume=19 |issue=3 |pages=421–31 |year=1995 |month=May |pmid=7624493 |doi= 10.1016/0278-5846(94)00023-B|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/027858469400023B}}</ref> En ytterligere gjennomgang av litteraturen vedrørende/om benzodiazepin og benzodiazepinliknende substanser konkluderte med at disse stoffene forårsaker en uforsvarlig risiko for den enkelte bruker og for den generelle folkehelsen, og at det ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon for disse stoffenes effektivitet på lang sikt. Risikoen omfatter [[Rusavhengighet|avhengighet]], ulykker og andre uønskede effekter. Gradvis seponering av sovemidler hos langvarige brukere fører til bedre helse uten å føre til en forverring av søvnproblemene. Aller helst bør hypnotika bare bli foreskrevet i laveste effektive dose for et par dager, og de bør unngås helt for eldre pasienter.<ref>{{Cite journal |author= |title=What's wrong with prescribing hypnotics? |journal=Drug Ther Bull |volume=42 |issue=12 |pages=89–93 |year=2004 |month=December |pmid=15587763 |doi=10.1136/dtb.2004.421289 |url=http://www.nelm.nhs.uk/en/NeLM-Area/Evidence/Drug-Class-Focused-Reviews/498264/ |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20100123095843/http://www.nelm.nhs.uk/en/NeLM-Area/Evidence/Drug-Class-Focused-Reviews/498264/ |archivedate=2010-01-23 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-19 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100123095843/http://www.nelm.nhs.uk/en/NeLM-Area/Evidence/Drug-Class-Focused-Reviews/498264/ |arkivdato=2010-01-23 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.nelm.nhs.uk/en/NeLM-Area/Evidence/Drug-Class-Focused-Reviews/498264/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-11-19 |arkiv-dato=2010-01-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20100123095843/http://www.nelm.nhs.uk/en/NeLM-Area/Evidence/Drug-Class-Focused-Reviews/498264/ |url-status=unfit }}</ref>

====Benzodiazepiner====
Benzodiazepiner er den klassen av hypnotika som er mest  foreskrevet og brukt for insomni. Benzodiazepiner binder seg ikke-selektivt til GABA<sub>A</sub>-reseptoren.<ref name="pmid17619935"/> Dette omfatter stoffer som [[flunitrazepam]], [[midazolam]], nitrazepam og oksazepam. Disse stoffene kan føre til toleranse, fysisk avhengighet og benzodiazepin-abstinenser etter seponering, spesielt etter vedvarende bruk over lang tid. Benzodiazepiner kan hjelpe brukeren til å falle i søvn og sove lenger, men forverrer samtidig søvnproblemene fordi disse stoffene fremmer lett søvn og minsker tidsrommet for dyp søvn og [[REM-søvn]].<ref>{{Cite journal|pmid=1679317 |url= |format= |year=1991 |month=March |author=Tsoi, Wf |title=Insomnia: drug treatment. |volume=20 |issue=2 |pages=269–72 |issn=0304-4602 |journal=Annals of the Academy of Medicine, Singapore }}</ref> Et ytterligere problem ved regelmessig bruk av korttidsvirkende sovemidler, er at brukeren kan oppleve tilbakeslag av angst på dagtid.<ref>{{Cite journal|author=Montplaisir J |title=Treatment of primary insomnia |journal=CMAJ |volume=163 |issue=4 |pages=389–91 |year=2000 |month=August |pmid=10976252 |pmc=80369 |doi= |url=http://www.pubmedcentral.nih.gov/articlerender.fcgi?tool=pubmed&pubmedid=10976252 |format=PDF }}</ref>  På tross av få bevis for nytten av benzodiazepiner ved insomni, og klare indikasjoner på skadelige bivirkninger, fortsetter antallet foreskrevne resepter på disse stoffene å øke.<ref name="handbook_of_integrative"/> Det hersker generell bevissthet om at langvarig bruk av benzodiazepiner ved insomni er uheldig for de aller fleste, og at en gradvis nedtrapping vanligvis er gunstig og bør anbefales på grunn av de skadelige bivirkningene som er forbundet med langvarig bruk av benzodiazepiner.<ref>{{Cite book| last1 = Lader | first1 = Malcolm Harold | last2 = P. Cardinali | first2 = Daniel | last3 = R. Pandi-Perumal | first3 = S. | title = Sleep and sleep disorders: a neuropsychopharmacological approach | url = https://archive.org/details/isbn_9780387276816 | date = 22. mars 2006 | publisher = Landes Bioscience/Eurekah.com  | location = Georgetown, Tex. | isbn = 0-387-27681-5 | page = [https://archive.org/details/isbn_9780387276816/page/127 127] }}</ref><ref name="Authier-"/>

====Benzodiazepinlignende stoffer====
Benzodiazepinlignende preparater som zolpidem og [[zopiklon]] er en nyere klassifisering av hypnotika. De virker på benzodiazepin-delen av  GABA <sub>A</sub>-reseptorsystemet, på tilnærmet samme vis som benzodiazepiner. Noen, men ikke alle, ikke-benzodiazepiner er selektive for α <sub>1</sub> -reseptorenheten i GABA <sub>A</sub> -reseptoren. Denne reseptorenheten er ansvarlig for å indusere søvn, og disse benzodiazepinlignende stoffene kan derfor ha en renere bivirkningsprofil enn de eldre benzodiazepinene. Zopiklon binder seg, i likhet med benzodiazepiner, ikke-selektivt til reseptorenhetene α <sub>1</sub> , α <sub>2</sub> , α <sub>3</sub> og α <sub>5</sub> i GABA <sub>A</sub> -reseptoren.<ref>{{Cite web| url = http://www.who.int/medicines/areas/quality_safety/4.6ZopicloneCritReview.pdf | title = World Health Organisation - Assessment of Zopiclone | author = WHO | authorlink = World Health Organisation | year = 2006 | format = PDF | publisher = who.int }}</ref> Zolpidem er mer selektiv for α <sub>1</sub> -enheten, og dette gjør den mer fordelaktig fremfor benzodiazepiner med hensyn til søvnstruktur og en reduksjon i bivirkninger.<ref>{{Cite journal |author=Rowlett JK, Woolverton WL |title=Assessment of benzodiazepine receptor heterogeneity in vivo: apparent pA2 and pKB analyses from behavioral studies |journal=Psychopharmacology (Berl.) |volume=128 |issue=1 |pages=1–16 |year=1996 |month=November |pmid=8944400 |doi=10.1007/s002130050103 |url=http://www.springerlink.com/content/xeu44evyanvw1n65/fulltext.pdf |format=PDF }}{{Død lenke|dato=mars 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref><ref>{{Cite journal | author = Noguchi H | coauthors = Kitazumi K, Mori M, Shiba T. | year = 2004 | month = March | title = Electroencephalographic properties of zaleplon, a non-benzodiazepine sedative/hypnotic, in rats | journal = J Pharmacol Sci. | volume = 94 | issue = 3 | pages = 246–51 | pmid = 15037809 | url = http://www.jstage.jst.go.jp/article/jphs/94/3/246/_pdf | format = pdf | doi = 10.1254/jphs.94.246 | accessdate = 2010-11-19 | archivedate = 2008-12-11 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20081211052248/http://www.jstage.jst.go.jp/article/jphs/94/3/246/_pdf }}</ref> Men det hersker uenighet om hvorvidt disse benzodiazepinlignende substansene er bedre enn benzodiazepiner. Disse stoffene synes å føre til både psykisk avhengighet og fysisk avhengighet, dog i mindre grad enn ved tradisjonelle benzodiazepiner. De kan også føre til de samme hukommelses- og kognitive forstyrrelser, samt morgensløvhet, som benzodiazepiner.

====Alkohol====
Alkohol er ofte brukt som en form for selvmedisinering av insomni for å indusere søvn. Alkohol brukt som sovehjelpemiddel kan imidlertid være en årsak til søvnløshet. Lang tids bruk av alkohol er knyttet til en reduksjon i NREM-søvnstadiene 3 og 4, samt til fortrenging og fragmentering av REM-søvnen. Det oppstår hyppig bevegelse mellom søvnfasene med oppvåkninger på grunn av hodepine, polyuri, [[dehydrering]] og diaforese. [[Glutamin]], et av kroppens naturlige sentralstimulerende midler, spiller også en rolle ved langvarig alkoholinntak. Alkohol hemmer glutaminproduksjonen, og når vedkommende slutter å drikke prøver kroppen å gjøre opp for tapt tid ved å produsere mer glutamin enn den trenger.
Økningen i glutaminnivået stimulerer hjernen mens vedkommende prøver å sove, og hindrer vedkommende i å oppnå de dypeste søvnfasene.<ref>http://health.howstuffworks.com/hangover5.htm</ref> Et opphør av kronisk alkoholbruk kan også føre til alvorlig insomni med voldsomme drømmer. REM-søvn kommer vanligvis tilbake med stor kraft ved abstinens.<ref name="sleep_medicine_a04"/>

====Opioider====
[[Opioider|Opioid]]e medikamenter som hydrokodon, [[oksykodon]], og [[morfin]] brukes ved insomni når [[smerte]] er involvert, på grunn av de analgetiske egenskapene, samt den [[Hypnotika|hypnotisk]]e effekten disse stoffene har. Opioider kan oppstykke søvnen og redusere REM-søvn og søvnfase 2. Fordi de gir analgesi og sedasjon, kan opioider være hensiktsmessige for nøye utvalgte pasienter med smerterelatert insomni.<ref name="Ramakrishnan-2007"/>

====Antidepressiva====
Enkelte [[Antidepressivum|antidepressiva]] som amitriptylin, doxepin, mirtazapin og trazodon (Ikke markedsført i Norge), kan ofte ha en meget sterk beroligende effekt, og blir foreskrevet utenfor godkjent indikasjon til behandling av insomni.<ref>{{Cite journal|author=Bertschy G, Ragama-Pardos E, Muscionico M, ''et al'' |title=Trazodone addition for insomnia in venlafaxine-treated, depressed inpatients: a semi-naturalistic study |journal=Pharmacol. Res. |volume=51 |issue=1 |pages=79–84 |year=2005 |month=January |pmid=15519538 |doi=10.1016/j.phrs.2004.06.007 |url= }}</ref> Den store ulempen med disse legemidlene er at de har egenskaper som kan føre til mange bivirkninger: Et eksempel er amitriptylin og doxepin som begge har antihistamine, antikolinerge og antiadrenerge egenskaper som bidrar til disse stoffenes bivirkningsprofil, mens bivirkningene fra mirtazapin hovedsakelig er antihistamine, og bivirkningene fra trazadon primært antiadrenerge. Enkelte av disse medikamentene kan også endre søvnstrukturen. I likhet med benzodiazepiner kan bruk av antidepressiva i behandling av insomni føre til [[abstinens]]symptomer, og seponering kan fremkalle tilbakefall av insomni.

Mirtazapin sies å redusere søvnlatens og fremme søvneffektivitet, og å øke den totale mengden sovetid hos pasienter som lider av både depresjon og insomni.<ref>{{Cite journal|author= Winokur A, DeMartinis NA 3rd, McNally DP, Gary EM, Cormier JL, Gary KA. , ''et al'' |title=Comparative effects of mirtazapine and fluoxetine on sleep physiology measures in patients with major depression and insomnia |journal=J Clin Psychiatry |year=2003 |month=August pmid=14658972 }}</ref><ref>{{Cite journal|author= Schittecatte M, Dumont F, Machowski R, Cornil C, Lavergne F, Wilmotte J , ''et al'' |title=Effects of mirtazapine on sleep polygraphic variables in major depression |journal=Neuropsychobiology year=2002 |pmid=12566938 |year= 2002 |volume= 46 |issue= 4 |pages= 197–201 |doi= 10.1159/000067812 }}</ref>

====Melatonin og melatoninagonister====
Hormonet [[melatonin]], som selges som et "[[kosttilskudd]]" i enkelte land, er effektivt for flere typer insomni. [[Melatonin]] har vist en effektivitet tilsvarende den reseptbelagte sovetabletten [[zopiklon]] i å indusere søvn og regulere søvnsyklusen.<ref>{{Cite journal|author=Paul MA, Gray G, Sardana TM, Pigeau RA |title=Melatonin and zopiclone as facilitators of early circadian sleep in operational air transport crews |journal=Aviat Space Environ Med |volume=75 |issue=5 |pages=439–43 |year=2004 |month=May |pmid=15152897 |doi= |url=}}</ref> En særskilt fordel ved å bruke melatonin, er at hormonet kan behandle insomni uten å endre søvnmønsteret, hvilket forandres av mange reseptbelagte sovetabletter. En annen fordel er at melatonin ikke svekker funksjonsevne eller ytelsesevne.<ref>{{Cite journal|author=Paul MA, Gray G, Kenny G, Pigeau RA |title=Impact of melatonin, zaleplon, zopiclone, and temazepam on psychomotor performance |journal=Aviat Space Environ Med |volume=74 |issue=12 |pages=1263–70 |year=2003 |month=December |pmid=14692469 |doi= |url=}}</ref><ref>{{Cite journal|author=Zhdanova IV, Tucci V |title=Melatonin, Circadian Rhythms, and Sleep |journal=Curr Treat Options Neurol |volume=5 |issue=3 |pages=225–229 |year=2003 |month=May |pmid=12670411 |doi= 10.1007/s11940-003-0013-0 }}</ref>

Melatoninagonister, så som ramelteon (Rozerem) og tasimelteon, synes å mangle potensial for misbruk og avhengighet. Denne klassen legemidler har en relativt mild bivirkningsprofil og sannsynligheten for trøtthet om morgenen/morgensedasjon er lav ved bruken av disse. Selv om disse stoffene viser god effekt i behandling av insomni forårsaket av [[Jetlag|jet lag]]<ref>{{Cite journal|last=Rajaratnam|first=SMW|coauthors=Polymeropoulos MH, Fisher DM, Roth T, Scott C, Birznieks G, Klerman EB|date=2. desember 2008|title=Melatonin agonist tasimelteon (VEC-162) for transient insomnia after sleep-time shift: two randomised controlled multicentre trials |journal=Lancet|doi=10.1016/S0140-6736(08)61812-7|volume=373|pages=482|pmid=19054552|issue=9662}}</ref> og kroniske døgnrytmelidelser, er resultatene for andre former for insomni mindre lovende.<ref name="pmid17803013"/>

Naturlige substanser som 5-HTP og [[Tryptofan|L-tryptofan]] sies å forsterke serotonin- og melatonin-prosessene.<ref>[117] ^ Morton Walker, DPM – [http://www.biochemicals.com/townsend/index.htm The Restoration of L-Tryptophan with Its Numerous Physiological Benefits] {{Wayback|url=http://www.biochemicals.com/townsend/index.htm |date=20081011025251 }}</ref>

====Antihistaminer====
Antihistaminet difenhydramin er mye brukt i reseptfrie sovemidler som feks Benadryl. Antihistaminet doxylamin brukes i reseptfrie sovemidler så som Unisom (USA) og Unisom 2 (Canada). I noen land, deriblant Australia, er det markedsført under navnene Restavit og Dozile. Det er det mest effektive reseptfrie beroligende middelet som for tiden er tilgjengelig i USA, og det virker mer sedativt enn enkelte reseptbelagte [[hypnotika]].<ref name="drugbankDB00366"/>

De to stoffene nevnt ovenfor er reseptfrie og tilgjengelige i de fleste land. Effekten av disse substansene kan dog reduseres over tid, og dagen derpå-trøtthet forekommer oftere enn ved bruk av de fleste nyere reseptbelagte medikamenter. Antikolinerge bivirkninger kan også være en ulempe ved disse stoffene. Avhengighet synes ikke å være et problem ved denne typen medikamenter.

Cyproheptadin er et nyttig alternativ til [[benzodiazepin]]er i behandlingen av insomni. Dette antihistaminet kan være bedre enn benzodiazepiner i behandlingen av insomni fordi det forbedrer både søvnkvalitet og søvnkvantitet, mens benzodiazepiner har en tendens til å redusere søvnkvaliteten.<ref>{{Cite journal| author = Tokunaga S | coauthors = Takeda Y, Shinomiya K, Hirase M, Kamei C. | year = 2007 | month = February | title = Effects of some H1-antagonists on the sleep-wake cycle in sleep-disturbed rats | journal = J Pharmacol Sci. | volume = 103 | issue = 2 | pages = 201–6 | pmid = 17287588 | url = http://www.jstage.jst.go.jp/article/jphs/103/2/201/_pdf | format = pdf | doi = 10.1254/jphs.FP0061173 }}</ref>

====Atypiske antipsykotika====
Lave doser av visse annengenerasjons antipsykotika, som [[Seroquel|quetiapin]], olanzapin og risperidon, blir også foreskrevet fordi de har en sedativ effekt, men faren for nevrologiske, metabolske og kognitive bivirkninger gjør disse stoffene til et dårlig valg i behandling av insomni. Over tid kan den beroligende effekten av quetiapin avta, og hvorvidt medikamentet gir tilfredsstillende sedasjon, avhenger av doseringen.  For antipsykotisk effekt tas quetiapin i høyere doser (300&nbsp;mg – 900&nbsp;mg), mens lavere doser (25&nbsp;mg – 200&nbsp;mg) har en markant beroligende effekt; en pasient vil for eksempel dra mer nytte av de antipsykotiske effektene i stoffet dersom hen tar 300&nbsp;mg, men dersom dosen er på 100&nbsp;mg, vil pasienten føle seg mer sedert enn ved 300&nbsp;mg, fordi stoffet først og fremst fungerer som et beroligende middel ved lavere doser.

Eplivanserin er et stoff under utprøving. Det har mekanismer som ligner dem i annengenerasjons antipsykotika, men har sannsynligvis færre bivirkninger.

====Andre stoffer====
Enkelte bruker [[urt]]er som legevendelrot (Valeriana), kamille, [[Lavendler|lavendel]], [[Humle (plante)|humle]], og pasjonsblomst. Legevendelrot har gjennomgått flere studier og synes å ha en beskjeden effekt.<ref name="pmid10761819"/><ref name="pmid16335333"/><ref name="pmid17561634"/>

Insomni kan være et symptom på magnesiummangel eller lavt [[magnesium]]-nivå, men dette er ennå ikke blitt påvist. Et sunt kosthold som inneholder [[magnesium]] kan bidra til bedre søvn hos personer som ikke har et tilstrekkelig inntak av [[magnesium]].<ref name="pmid9703590"/>

[[File:Insomnia world map - DALY - WHO2002.svg|thumb|Uførhetsjusterte leveår for søvnløshet pr 100.000 innbyggere i 2002. [129] [130] [131] [132] [133] [134] [135] [136] [137] [138] [139] [140] [ 141]]]