Redigerer Romantikken (musikk) (avsnitt)

====Ballett====
[[Bilde:Sylphide -Marie Taglioni -1832 -2.jpg|miniatyr|[[Marie Taglioni]] som tittelrollen i ''[[Sylfiden]]'']]Balletten i Frankrike hadde lidd under [[den franske revolusjonen]] og uroen som fulgte, som enten skremte vekk komponistene, svekket adelens betalingsevne eller begge deler. Imidlertid vokste balletten fram igjen under romantikkens fremvekst i 1830-årene. I den romantiske balletten var, som i operaen, det overnaturlige viktig. Et eksempel på dette var ''[[Sylfiden]]'' der hovedpersonen forelsker seg i en fe rett før sitt eget bryllup. Særlig var danserinnen [[Marie Taglioni]] og hennes far, koreografen Filippo, avgjørende for utviklingen av den romantiske stilen, blant annet fordi Marie Taglioni spilte sylfiden langt mer overbevisende enn det som var vanlig i ballett.<ref>Spalte 139-141, ''Musikkens verden'' (de luxe-utgave), av Sverre Hagerup Bull (red.), Musikkens Verden AS Forlag, Oslo, 1963 (verket deler kun opp i spalter, to per side, ikke i sider).</ref> En av de mest kjente ballettene fra denne perioden var ''[[Giselle]]'', med musikk av [[Adolphe Adam]]. Også den er preget av overnaturlige vesener, i dette tilfellene åndene til jomfruer som døde før de kunne bli gift.

{{Listen|
|filnavn=Tchaikovsky - Swan Lake Op.20 - Act II Pt.1.ogg
|tittel= Tsjajkovskij: Svanesjøen, 2. akt, «Svanenes vals» (4:10)
|pos=left}}
Balletten fokuserte i hovedsak på danserinner og koreografer, og langt mindre på mannlige dansere, noe som gjorde at det ble langt færre mannlige ballettdansere. Dette var med på å sabotere for populariteten til ballett i Vest-Europa. I Russland, der dans, og spesielt mannlig dans, var en viktig del av nasjonal identitet, ble imidlertid ballett fra tidlig av beregnet på dramatisk dans fra mennenes side. Kombinasjonen mellom koreografien til Marius Petipa og komposisjonene til [[Pjotr Tsjajkovskij]] ble redningen. Tsjajkovskijs musikk var så godt tilpasset danserne at han lyktes i å få komponisten ut av skyggen til koreografen og danserne.<ref>[https://snl.no/ballett «Ballett»] - ''Store norske leksikon''</ref><ref>Side 415, Herresthal</ref> Hans komposisjoner ''[[Svanesjøen]]'' (1876), ''[[Tornerose (ballett)|Tornerose]]'' (1889) og ''[[Nøtteknekkeren]]'' (1892) var avgjørende i å øke ballettens popularitet også i vest. Tsjajkovskij lyktes i å finne de gode melodiene som var lette å nynne til, fargerik orkestrering som matchet den eventyraktige historien og admosfæren, og melodier som passet svært godt til ballettdansernes bevegelse.<ref name="ReferenceB">Side 703, Burkholder, Grout, Palisca</ref> I tillegg skapte han en langt mer symfonisk ballett.<ref>Side 199, Cappelens musikklekskikon, Bind 2, Cappelen, 1978</ref>