Redigerer Republikken Slovakia (avsnitt)

==Etterspill==
[[Fil:Alexander Mach Wilhelm Frick 1942.jpg|miniatyr|[[Alexander Mach]] (med mørk kappe) var innenriksminister, sjef for det hemmelige politiet og for Hlinkagarden. Han ble etter krigen dømt til 30 års fengsel for landssvik. Han slapp ut i 1968. Her sammen med [[Wilhelm Frick]] (med hakekors) i 1942.]]
[[Fil:Vojtech Tuka Nový svet cover.png|miniatyr|Vojtech Tuka ble dømt til døden for landsforræderi og henrettet i 1946. Foto fra ''Nový svet'', 7. oktober 1939]]

===Rettsoppgjør===
Etter andre verdenskrig ble republikken Tsjekkoslovakia restaurert og kom raskt under sovjetisk innflytelse. Slovakia og det meste av Bøhmen ble befridd av sovjetiske styrker. Tuka og Tiso ble etter krigen dømt til døden for landsforræderi og henrettet. Mange slovaker, også hans politiske motstandere, opplevde henrettelsen av Tiso som en urimelig straff. Sett fra [[Böhmen]] og [[Mähren]] var Tiso en [[quisling]]. President [[Edvard Beneš]] nektet å omgjøre Tisos straff til livsvarig fengsel.<ref name="Seim" /> Rettssakene ble ansett som et internt anliggende i Tsjekkoslovakia og ikke som en del av det internasjonale rettsoppgjøret. Saken mot Tiso inngikk i et en intens maktkamp i Tsjekkoslovakia etter krigen. Dommen mot Tiso ble av en del betraktet som en tsjekkisk eller kommunistisk hevn.<ref name="Sniegon" />{{rp|5}} Nasjonalister i Slovakia forsøkte å sabotere rettsoppgjøret mot lederne i Republikken Slovakia.<ref name="Wyman" />{{rp|174}} Alexander Mach fortalte under rettsoppgjøret at han anså jødespørsmålet som det ungarske spørsmålet fordi de aller fleste jødene ikke snakket slovakisk og ble assosiert med Ungarn.<ref name="Ward2015" />

[[Dieter Wisliceny]] ble utlevert til Tsjekkoslovakia, dømt til døden og hengt i Bratislava 4. mai 1948.<ref name="Braham">Braham, R. L. (2000). ''The politics of genocide: The Holocaust in Hungary''. Wayne State University Press.</ref>{{rp|263}} [[Hanns Ludin]], tysk ambassadør i Bratislava fra 1941, ble dømt til døden og hengt i Bratislava i 1947. Ludin hadde som ambassadør få oppgaver fordi tyske SS-offiserer fungerte som rådgivere direkte til den slovakiske regjeringen; disse rådgiverne gikk utenom ambassaden og rapporterte direkte til nazitoppene i Berlin.<ref name="Rozett" /><ref>{{Kilde avis|tittel=My Grandfather Was Executed as a WWII War Criminal. I Know Why Germany Still Has a Nazi Problem|url=https://www.haaretz.com/opinion/keep-it-in-the-family-why-germany-still-has-a-nazi-problem-1.5885989|avis=Haaretz|dato=2018-03-07|besøksdato=2019-05-22|språk=en|etternavn=Senfft|fornavn=Alexandra|side=|sitat=While Ludin was executed as a war criminal in 1947 – primarily for instigating the deportation of the Slovak Jews – his adjutant Gmelin went on to make a splendid career.}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=I wanted reconciliation, says Holocaust survivor whose biopic led to SS guard investigation|url=https://www.theguardian.com/world/2015/feb/06/holocaust-survivor-biopic-ss-guard-investigation-hilde-michnia-bergen-belsen-close-to-evil|avis=The Guardian|dato=2015-02-06|besøksdato=2019-05-22|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Henry|etternavn=McDonald|sitat=However, while filming across Germany and Slovakia relatives of senior SS officers – including those of Hans Ludin, one of Hitler’s inner circle and a convicted war criminal – contacted Reichental. Ludin signed off the deportations of Slovakia’s Jews, including Reichental’s family. As the documentary progressed last year Reichental developed a warm friendship with Ludin’s granddaughter Alexandra Senfft.}}</ref> [[Hermann Höfle (SS-Obergruppenführer)|Hermann Höfle]], [[HSSPF]] i Slovakia,<ref>Longerich, Peter (2011). ''Heinrich Himmler.'' Oxford: Oxford University Press. </ref> ble dømt og hengt sammen med Ludin i Bratislava. [[Alois Brunner]] flyktet til Syria og levde der under regimets beskyttelse.<ref>{{Kilde avis|tittel=NS-Verbrecher Alois Brunner: Elender Tod im syrischen Asyl|url=https://www.welt.de/politik/deutschland/article161072945/NS-Verbrecher-Brunner-erlitt-in-Syrien-einen-elenden-Tod.html|dato=2017-01-11|besøksdato=2019-03-30|etternavn=|avis=Die Welt|fornavn=|side=|sitat=Brunner arbeitete zwei Jahre für die US-Besatzung in Deutschland, 1953 flüchtete er nach Ägypten und von dort aus nach Syrien, wo er den Schutz der politischen Führung genoss. Er soll der syrischen Geheimpolizei als Berater gedient und dabei vor allem die Verhör- und Foltermethoden der Nazis weitergegeben haben.}}</ref>

===Jødenes situasjon===
Umiddelbart etter krigen ble ikke jødene nødvendigvis betraktet som ofre for en særlig urett: Det var først og fremst landet som helhet som ble regnet som offer. Mens det var utenlandske gjerningsmenn sammen med en liten gruppe innenlandske kollaboratører som hadde begått urett mot det slovakiske folket. Overlevende jøder opplevde i en del tilfeller fiendtligheter og vold fra andre innbyggere da de vendte hjem. De måtte også overbevise myndighetene om at de hadde vært lojale mot republikken Tsjekkoslovakia for å unngå ny deportasjon som «tyskere» eller «[[madjar]]er» i henhold til [[Beneš-dekretene]]. Tyskspråklige innbyggere ble regnet som tyskere ifølge dekretene og sto dermed i fare for å miste statsborgerskap og bli utvist. I de jødiske skolene i Bratislava var det vanlig å bruke tysk som undervisningsspråk.<ref>Kubátová, H., & Láníček, J. (2018). ''The Jew in Czech and Slovak Imagination, 1938-89: Antisemitism, the Holocaust, and Zionism.'' Brill.</ref><ref name="Gerlach">{{Kilde artikkel|forfatter=Gerlach, David|tittel=Beyond expulsion. The emergence of unwanted elements in the postwar Czech borderlands, 1945-1950|publikasjon=East European Politics and Societies|url=|dato=|år=2010|nummer=Vol 24, nr 2|sider=269-293|sitat=}}</ref> Karpato-Ruthenia ble annektert av Sovjetunionen og mange gjenværende jøder flyttet deretter vestover i Tsjekkoslovakia.<ref name="ReferenceG">{{Kilde artikkel|forfatter=Gerlach, David|tittel=Beyond expulsion. The emergence of unwanted elements in the postwar Czech borderlands, 1945-1950|publikasjon=East European Politics and Societies|url=|dato=|år=2010|nummer=Vol 24, nr 2|sider=269-293|sitat=}}</ref> I etterkrigstiden ønsket mange jøder å utvandre fra Tsjekkoslovakia, blant annet etter antijødisk voldsbruk i Bratislava og etter kommunistenes maktovertakelse i 1948. I forbindelse med [[Slánský-prosessen]] var det en omfattende anti-semittisk kampanje. I juli 1949 var det {{formatnum:14000}} jøder i Slovakia og {{formatnum:10000}} av disse hadde registrert seg for utvandring.<ref name="Chichopek">Cichopek-Gajraj, A. (2014). ''Beyond violence: Jewish survivors in Poland and Slovakia, 1944–48.'' Cambridge University Press, s. 229.</ref><ref name="Wyman" />{{rp|175}}

Etter krigen forekom det i landet en tildels fiendtlig holdning til de jøder og overlevende fra Auschwitz, som krevde å få tilbake sine boliger og eiendeler. I det østlige Slovakia ble 15 jøder drept da de vendte hjem til Snina og Svinna. Det var voldelige episoder i 24. september 1945 i Velké Topolčany, i Bratislava i august 1946 og enkelte andre steder. Disse voldsepisodene falt sammen med lignende hendelser rett over grensen i Ungarn. Ytterliggående nasjonalister og kommunister forsøkte å finne måter å nasjonalisere jødisk eiendom på, som var beslaglagt av nazistene.<ref name="Wyman" />{{rp|174}}

===Ettertidens syn på republikken===
Etter kommunistenes maktovertakelse ble historieskrivinging preget av et sovjetisk perspektiv. [[Holocaust]] var på 1950-tallet ikke et eget tema og jødene ble ikke nevnt som en særskilt kategori ofre. Holocaustofrene ble slått sammen med tallene for drepte i blant annet lokale partisangrupper. I Slovakia fikk jødenes skjebne under krigen mer oppmerksomhet enn i den tsjekkiske delen av landet, noe som særlig skyldes at Tiso-regimets medvirkning passet med kommunistpartiets antireligiøse propaganda.<ref name="Wyman" />{{rp|176}}

[[Rudolf Schuster]], Slovakias president fra 1999 til 2004, beklaget overgrepene mot jødene under andre verdenskrig blant annet ved et offisielt besøk i Israel. Schuster tok avstand fra Republikken Slovakia under Tiso og anså Slovakia som arvtaker etter den demokratiske humanismen i Tsjekkoslovakia i mellomkrigstiden. Schuster ville gjøre 10. september, dagen for ''Judenkodex'', til minnedag for holocaust i Slovakia. Minnedagen ble første gang markert 9. september 2001 ved stedet for Kremnička-massakren.<ref>Stauber, R. (Ed.). (2010). ''Collaboration with the Nazis: public discourse after the Holocaust.'' Routledge.</ref> Blant noen slovaker ble allerede under kommunismen, Tiso ansett som en helt, og Republikken Slovakia ble betraktet som grunnlag for et selvstendig Slovakia etter kommunismen. Dette synet ble særlig støttet av slovaker i eksil og til dels av den katolske kirke i landet.<ref name="Sniegon" />{{rp|213}} 

En meningsmåling i 1990 viste at halvparten av de som hadde gjort seg opp en mening så positivt på Republikken Slovakia, den andre halvparten var negativ; 63 % mente at jødene led mer enn andre slovaker under krigen, mens 37 % ikke var enig i at jødene led mer enn andre; omkring en tredel av de spurte var negative til jøder, i en undersøkelse i 1999 var tallet 9 %; en undersøkelse i 2001 svarte 20 % at de ikke ønsket jødiske naboer og 37 % ønsket ikke jødiske svigersønner. På denne tiden var det omkring 3000 jøder i Slovakia.<ref name="Himka">{{Kilde bok|tittel=Bringing the Dark Past to Light: The Reception of the Holocaust.|etternavn=Himka|fornavn=John-Paul|utgiver=University of Nebraska Press|år=|isbn=|utgivelsessted=Lincoln|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Rudolf Vrba og Alfred Wetzler ble posthumt tildelt [[Det hvite dobbeltkorsets orden]].<ref name="Himka" />{{rp|575}} Etter 1989 har flere minnesmerker blitt reist i Slovakia. I [[Banska Bystrica]] er det et eget minnesmerke over sigøynernes holocaust, ''Baro Porrajmos''.<ref name="Himka" />{{rp|573}}