Redigerer Reinhard Heydrich (avsnitt)

===Etter nazistenes maktovertakelse===
Himmler var etter [[maktovertakelsen|den nazistiske maktovertakelsen]] politisjef i Bayern og med støtte av innenriksminister [[Wilhelm Frick]] og oppmuntret av Heydrich tok han fra 1933 raskt over kontrollen med det hemmelig politiet i alle delstater, unntatt Preussen. I april 1934 ga også Reichsminister [[Hermann Göring]] etter og overførte kontrollen med [[Gestapo]] fra [[Rudolf Diels]] til Himmler. Heydrich ble 22. april 1934 sjef for Gestapo samtidig som han var sjef for SDs hovedkontor. Hitler ga samtidig Himmler kontroll over alt tysk politi utenom Preussen. I 1936 ble hele det tyske politiet lagt under Himmler med Heydrich som toppsjef for kriminalpolitiet. Heydrich var da 32 år gammel og en av regimets mektigste.<ref name="Gallo" />{{sfn|Fest|1972|s=139}}{{Sfn|Hegner|1961|s=102}}

Til stillingen som sjef for Gestapo bragte han med seg SS-ideologien. Blant annet betraktet han beskyttelse av den tyske rase mot jødene som en viktig oppgave. Gestapo brukte etterhvert store ressurser på etterforskning av ulovlig seksuell omgang mellom jøder og «[[ariere]]». Etter maktovertakelsen ble SS en blanding av avdeling i et politisk parti og en statlig etat.<ref name="Mullender" />

Heydrich bygget stadig ut sitt apparat for overvåkning, med særlig vekt på politiske motstandere innenlands. Heydrich havnet etter hvert i strid med admiral [[Wilhelm Canaris|Canaris]] som var sjef for den militære etterretning og kontraspionasje om ansvarsfordeling; for å bilegge striden utarbeidet Werner Best i 1935–1936 en tipunktsavtale om ansvarsområder. Avtalen fastsatte at Abwehr skulle drive militær spionasje og kontraspionasje, mens Gestapo og SD skulle holde seg til politiarbeid og politiske saker. Imidlertid fortsatte rivaliseringen mellom de to lederne og deres etater.{{sfn|Fest|1972|s=140}}{{Sfn|Kristofersen|2008|s=83}}

Som sjef forlangte Heydrich at medarbeiderne iblant fulgte ham på runder i Berlins barer og [[bordell]]er. Det likte de dårlig, da han var ustabil i alkoholpåvirket tilstand og hadde et dårlig rykte blant de prostituerte, slik at han trengte sine underordnede som mellommenn.<ref>Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel'' (s. 118)</ref> I sitt kontor i [[Niederkirchnerstraße|Prinz-Albrecht-Straße]], var det skjulte [[mikrofon]]er overalt, i vegger og lamper, og [[skrivebord]]et hadde innebygd [[automatvåpen]] som kunne utløses om man trykket på en knapp.<ref>Steinar Brauteset: ''Gestapo-offiseren Fehmer – Milorgs farligste fiende'' (s. 16–18)</ref> Heydrich og Himmler arbeidet godt sammen, noe som tjente til begges fordel etter hvert. Heydrich baserte sin angiverstat på «loven om ondsinnethet» av 20. desember 1934, som gjorde det straffbart å fremføre påstander egnet til å undergrave folks tillit til partiledelsen. Bare i løpet av 1937 ble {{formatnum:17168}} personer anmeldt etter denne loven.<ref name=":7">Guido Knopp: ''SS''</ref>

I 1935 traff [[Carl Jacob Burckhardt]] fra [[Røde Kors]] i [[Sveits]] Heydrich hos hertugen av [[Coburg]] (far til dronning [[Sibylla av Sverige]]) i et forsøk på å skaffe Røde Kors innpass i tyske [[konsentrasjonsleir]]e. Tyskerne ville bare tillate samtaler mellom fanger og Røde Kors-personale om SS-voktere fikk være til stede. Dette godtok ikke Burckhardt.<ref name=":7"/>{{efn|Burckhardt beskriver Heydrich slik: «''Et par [[mongol]]øyne tittet frem fra det skarpe, bleke og asymmetriske ansiktet, hvor de to ansiktshalvdelene virket helt ulike.''» Hendene hans var «''[[prerafaelitt]]iske, liljehvite hender, som skapt for langsom [[kvelning]].''» Uten videre opplyste han Burckhardt om at «''I Deres land hersker [[frimureri|frimurerne]]''» som han mente var «''redskaper for jødenes [[hevn]]. Bakerst i templene deres står en [[galge]] foran et svart forheng som tildekker det aller helligste''(...)''Bak forhenget står bare det ene ordet [[Jahve]], det er nok.''» Han begynte nå å bli opphisset. Bare en gang så han Burckhardt inn i øynene i en brøkdel av et sekund: «''Det var to personer som så på meg samtidig''.» Og ønsket om et besøk i leirene etter eget valg ble avvist: «''De besøker nøyaktig de leirene som vi foreslår.''» Heydrich forlot selskapet med en bitter avskjed: «''Mye senere kommer man til å takke oss for hva vi har påtatt oss.''» Burckhardt satt tilbake med inntrykket av å ha møtt «''en ung, ond dødsgud''».<ref name=":7"/>}}[[Fil:Pruchtnow and Himmler.jpg|miniatyr|Fra SS-offiseren Richard Pruchtnows bryllup 29. januar 1937. Lina Heydrich (født von Osten, en ivrig nazist) ytterst til venstre, [[Karl Wolff]] (Himmlers stabssjef), [[Heinrich Himmler]], frøken Henrichsen, Pruchtnow med brud, og Heydrich.]]

==== Forholdet til Röhm og SA ====
Heydrich medvirket ved mordaksjonen 30. juni 1934 ([[De lange knivers natt|lange knivers natt]]) mot SA-leder [[Ernst Röhm]] og andre SA-folk.<ref name="Steffahn">{{Kilde bok|forfatter=Steffahn, Harald|utgivelsesår=1989|tittel=Hitler|isbn=8251612586|forlag=Schibsted|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015090906159}}</ref> Heydrich var dus med Röhm som  var [[fadder]] til hans eldste sønn, Klaus. Heydrich var i ledtog med Himmler og Göring samtidig en viktig brikke i spillet som førte til [[De lange knivers natt|likvidasjonen av Röhm i 1934]]; Heydrich avdekket eller fabrikkerte «bevis» for at Röhm hadde mottatt 12 millioner [[Reichsmark|mark]] fra [[Frankrike]] for å ta makten fra Hitler i et [[statskupp]]. Hitlers rolle er uklar<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Purge of the SA Reconsidered: “An Old Putschist Trick”?|publikasjon=Central European History|doi=10.1017/S0008938911000689|url=https://www.cambridge.org/core/product/identifier/S0008938911000689/type/journal_article|dato=2011|fornavn=Eleanor|etternavn=Hancock|serie=4|språk=en|bind=44|sider=669–683|issn=0008-9389|besøksdato=2023-08-03}}</ref><ref>Latour, C. F. (1974). The Night of Long Knives. By Max Gallo. (New York: Harper & Row, 1972. Pp. 310.) ''American Political Science Review,'' 68(1), 300-301.</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/GERreichenau.htm|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2008-11-26|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20081211190436/http://www.spartacus.schoolnet.co.uk/GERreichenau.htm|arkivdato=2008-12-11}}</ref> og trolig var han ubesluttsom.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Hitler: A Biography. By Peter Longerich. Translated by Jeremy Noakes and Lesley Sharpe. New York: Oxford University Press, 2019.|publikasjon=Central European History|doi=10.1017/S0008938921000947|url=https://www.cambridge.org/core/product/identifier/S0008938921000947/type/journal_article|dato=2021|fornavn=Nathan|etternavn=Stoltzfus|serie=3|språk=en|bind=54|sider=516–527|issn=0008-9389|besøksdato=2023-08-03}}</ref> 

SS var opprinnelig underordnet SA og Röhm. Himmler, trolig tilskyndet av Heydrich, ønsket å få slutt på denne organiseringen blant annet fordi SS i deres øyne tross alt var elitetroppene.{{Sfn|Hegner|1961|s=102}} Heydrich overbeviste Himmler om at Röhm og hans klikk måtte likvideres.<ref name="Gallo" />

==== Overvåking av politiske motstandere ====
Etter NSDAPs maktovertagelse hjalp Heydrich [[Adolf Hitler]] med å grave frem hemmeligheter om politiske motstandere, og han hadde på dette tidspunkt et stort [[arkiv]] over personer og organisasjoner med opposisjonelle standpunkter. Heydrich skal ha holdt muligheten åpen for at Hitlers farfar kunne ha vært jøde, og at det kunne være jødisk blod i Himmlers egen slekt. Propagandaminister [[Josef Goebbels]]' sidesprang og Görings fråtsing og [[korrupsjon]] ble notert. Heydrich skal tidlig ha begynt å samle kompromitterende materiale om andre sentrale personer i nazipartiet, inkludert Himmler og Goebbels. Han hadde sendt brev fra [[Alfred Rosenberg]] til en jødisk venninne og han skal ha dokumentert at leder av [[Tysk arbeidsfront|Deutsche Arbeitsfront]], [[Robert Ley]], var av direkte jødisk avstamning.<ref name="Steffahn" /><ref name="Steinmetz" /> Heydrich sørget for overvåkning av visekansler [[Franz von Papen]].<ref name="Gallo" />

Heydrich åpnet et [[bordell]] kalt ''Salong Kitty'' i Giesebrechtstrasse 11<ref name=":5">[https://www.kittys-salon.de/ Salong Kitty, Giesebrechtstrasse]</ref> i Berlin, der alle rom var avlyttet, i håp om at de prostituerte kunne avlokke de celebre gjestene betroelser som kunne gi ham taket på dem, men dette kom det aldri noe ut av dette. Innehaversken, Kitty Schmidt, hadde jevnlig ved hjelp av [[flyktning]]er sendt penger til engelske [[bank]]er. 28. juni 1939 dro hun selv, men ble arrestert på grensen til [[Nederland]] og forelagt et ultimatum: Enten samarbeidet hun, eller så havnet hun i konsentrasjonsleir.<ref>Knut Kristofersen: ''Den musikalske bøddel'' (s. 104)</ref>