Redigerer RMS «Titanic»s forlis (avsnitt)

=== De siste minuttene (02.15–02.20) ===
[[Fil:Thayer-Sketch-of-Titanic.png|thumb|300px|Det er fortalt ulike versjoner om hvordan [[RMS «Titanic»]] forliste.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=23}} [[Jack Thayer]], passasjer på første klasse, var blant dem som hevdet at skipet brakk i to. Det var imidlertid det motsatte som lenge var den aksepterte versjonen.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=25}} I 1985, da vraket ble lokalisert av [[Robert D. Ballard]] på 3800 meters dyp, ble det fastslått at «Titanic» faktisk brakk i to, og at Thayers påstand var rett.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=25}} Denne skissen ble tegnet av L. D. Skidmore fra [[Brooklyn]] ombord på [[RMS «Carpathia»]] etter Thayers forklaring.{{Sfn|Ballard|1998|s=201}}]]

Klokken 02.15 reiste [[akterspeil]]et seg høyere opp i luften.{{Sfn|Barratt|2010|p=131}} To minutter senere krenget skipet forover, og idet [[Bro (skip)|broen]] brøt vannflaten skylte en bølge akterover,{{Sfn|Ballard|1998|s=204}} og skylte mange mennesker på havet.{{Sfn|Lynch|1998|p=117}} Gruppene som prøvde å låre klappbåt A og B, blant andre [[Styrmann|overstyrmannen]] [[Henry Tingle Wilde|Henry Wilde]], førstestyrmannen [[William McMaster Murdoch]], andrestyrmannen [[Charles Lightoller]] og obersten [[Archibald Gracie IV|Archibald Gracie]], ble alle skylt vekk sammen med de to båtene (klappbåt B fløt vekk opp-ned med telegrafisten [[Harold Bride]] under båten, mens klappbåt A fløt uten at lerrettsidene hadde blitt satt opp). Bride, Gracie og Lightoller kom seg ombord i båt B, mens Murdoch og Wilde omkom.{{Sfn|Gracie|1913|p=61}}{{Sfn|Winocour|1960|p=316}}

Idet vannet slo over broen, klatret Gracie opp på styrbord dekk av offiserkvarteret, hvor han ble tatt av en bølge. Han har sagt: «Jeg virvlet rundt og rundt mens jeg hele tiden prøvde å klamre meg fast i rekkverket idet skipet boret seg ned i dypet. Jeg forsvant nedover, nedover, det føltes forferdelig dypt.»{{Sfn|Ballard|1998|s=28}} Han svømte vekk fra skipet, steg mot overflaten og kom til klappbåt B som lå og fløt med bunnen i været.{{Sfn|Ballard|1998|s=28}} Samtidig styrtet fremre skorstein framover,{{Sfn|Ballard|1998|s=204}} og drepte flere personer idet den falt mot vannet og unngikk en livbåt med et steinkast. Dette skapte en bølge som skylte båten {{Konverter|50|yd}} vekk fra det synkende skipet.{{Sfn|Winocour|1960|p=299}} De som fortsatt var ombord på «Titanic» kunne føle skipet riste av de enorme påkjenningene det ble utsatt for. [[Jack Thayer]], passasjer på første klasse, hørte blant annet «et buldrende brøl» og «lave eksplosjoner».{{Sfn|Gleicher|2006|p=229}}

Øyenvitner så akterskipet reise seg opp i luften idet «Titanic» sank ned i Atlanterhavet. Det har blitt sagt at den nådde en vinkel på 45° grader eller mer,{{Sfn|Ballard|1998|s=204}} og ifølge passasjer [[Lawrence Beesley]] var [[toppunkt]]et litt aktenfor [[midtskips]].{{Sfn|Beesley|1960|p=47}} Mange av de overlevende beskrev høye lyder, og noen hevdet at kjelene eksploderte.{{Sfn|Mowbray|1912|p=70}} Beesley beskrev det som «delvis et stønn, delvis et klirr, og delvis et smell, og det var ikke et plutselig brøl som en eksplosjon ville lyde: det fortsatte suksessivt i noen sekunder, muligens mellom femten og tjue». Han la til at «motorene og maskinene løsnet fra boltene og lagrene, og fòr gjennom de vanntette rommene; der de knuste alt på sin vei».{{Sfn|Beesley|1960|p=47}}

Lysene ombord, som hadde brent nesten til siste slutt, blinket én gang og sluknet ifølge Beesley.{{Sfn|Ballard|1998|s=29}} Dette etterlot skipet i mørket.{{Sfn|Barczewski|2006|p=28}} Jack Thayer har sagt at han så «nesten 1500 mennesker fortsatt ombord»; han kunne se hvordan «de klatret i klaser eller flokker, som svermende bier, bare for å falle i hauger, parvis eller alene idet nesten hele skipet – {{Konverter|250|ft}} av det – steg rett til himmels».{{Sfn|Barczewski|2006|p=28}}{{Sfn|Ballard|1998|s=29}}{{Sfn|Ballard|1998|s=30}}

«Titanic» var, i likhet med de fleste skip på den tiden, konstruert for å tåle vanlige påkjenninger til havs.{{Sfn|Ballard|1998|s=204}} Med akterskipet høyt til værs ble [[kjøl]]en utsatt for en langt større belastning enn det skipet var bygget for å tåle.{{Sfn|Ballard|1998|s=204}} I tillegg ble skipets svakeste punkt, området rundt luken til maskinrommet, utsatt for det største presset.{{Sfn|Halpern|Weeks|2011|p=119}} Rett etter at lysene sluknet brakk skroget i to mellom 3. og 4. skorstein.{{Sfn|Ballard|1998|s=204}} Idet baugen rev seg løs, dro den også med seg noe av skroget på akterskipet. Delene hang antagelig sammen i kjølen et øyeblikk, noe som forårsaket at akterenden rettet seg opp før de skiltes for godt.{{Sfn|Halpern|Weeks|2011|p=119}} Skorstein nr. 4 veltet så akterover idet røykesalen på første klasse brøt sammen.{{Sfn|Ballard|1998|s=204}} De fremre delene av akterskipet ble fort oversvømmet av store vannmasser, noe som gjorde at det vippet opp til en nesten loddrett stilling.{{Sfn|Halpern|Weeks|2011|p=119}} Akterenden la seg så litt tilbake før den reiste seg til nær 90-graders vinkel, hvor den forble en liten stund.{{Sfn|Barczewski|2006|p=29}} «Titanic» forsvant i havdypet klokken 02.20, to timer og 40 minutter etter sammenstøtet med isfjellet.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=23}} Thayer har sagt at akterskipet roterte på overflaten; «Gradvis dreide hun dekket vekk fra oss, som om hun ville skjule det grufulle synet for oss ... Så, med den dødbringende lyden da de siste hele lukene hennes brast, gled hun rolig ned i havet.»{{Sfn|Ballard|1998|s=30}}

[[Fil:RMS_Titanic_wreck_depth_to_scale.jpg|thumb|left|Et bilde som illustrerer [[RMS «Titanic»]]s lange ferd mot havbunnen, sammenlignet med en del av [[Lower Manhattan]] i bakgrunnen.]]

{{Sitat|Skipet lå badet i lys, – et slags kornmo, hun vokste ut av mørket som om det var brann ombord. Vannet begynte å stige oppover den første skorsteinen. Menneskemassen ombord bølget bakover, hele tiden bakover mot akterstavnen som ennå holdt seg flytende. Den buldrende og brakende lyden fortsatte og fortsatte, og økte i styrke. Så blandet lyden av voldsomme rykk og sønderflenging seg inn. Det lød som om kjelene og maskinene ble revet løs fra fundamentet. Plutselig så det ut som hele overbygningen revnet i to, godt forut for midtskips, og at baugen skled opp. Den andre skorsteinen, stor nok til at to biler kunne kjøre igjennom side ved side, så ut til å bli løftet vekk. Ut sprutet et gnistregn. Jeg trodde den ville ramle ned over meg. Den bommet med bare tjue, tretti fot. Dragsuget dro meg ned, ned – jeg kjempet og svømte, totalt utkjørt.|[[Jack Thayer]], passasjer på første klasse, om det som hendte natt til 15. april 1912.{{Sfn|Ballard|1998|s=29}}}}

De overlevende ga motstridende forklaringer om hvorvidt «Titanic» brakk i to ved havoverflaten eller om hun sank i ett stykke.{{Sfn|Lothe & Sebak|2012|s=23}} De to [[havarikommisjon]]ene etter katastrofen konkluderte med at skipet ikke hadde brukket. Archibald Gracie, som var på promenadedekket med skipsorkesteret (ved den 2. skorsteinen), har sagt «Titanic»s dekk «var intakte da hun sank, og da jeg sank med henne, var over sju sekstendeler av skipet allerede under vann, og det ga ingen tegn på kommende brudd i dekket eller skipet».{{Sfn|Gracie|1913|p=58}} [[Robert D. Ballard]], som fant vraket på havbunnen, sa at mange overlevende hadde sagt at skipet brakk i to mens det sank.{{Sfn|Ballard|1998|s=201}} Da maskinistene var på sin post med kjelene, kom «den høye lyden» antagelig fra at «Titanic» brøt i to, fremfor de tidligere teoriene om at de tungene beslagene løsnet eller at kjelene eksploderte.{{Sfn|Kuntz|1998|p=xiii}}

Etter at den første delen sank tok det kun noen få minutter for baugen og akterskipet å synke {{Convert|3797|m|ft}}.{{Sfn|Ballard|1998|s=231}} På veien ned mot havbunnen løsnet tunge maskiner, flere tonn med kull og store mengder møbler og inventar fra skipets interiør. De to delene landet omtrent {{Convert|600|m|ft}} fra hverandre i et vært ujevnt terreng.{{Sfn|Uchupi|Ballard|Lange|1986}} Baugen traff bunnen med en slik fart og i en slik vinkel at skroget ga etter på to sider. Det fikk en knekk på 6° like forut for broen og en annen knekk på 3,5–4° i ekspansjonsleddet.{{Sfn|Ballard|1998|s=205}} Idet baugen gravde seg dypt ned i havbunnen (rundt 20 meter ved [[anker]]ne) svingte ankerkranen seg forover. Dette forårsaket at store skyer [[sediment]]er steg «til værs». Da akterdelen av forskipet traff bunnen kollapset dekkene ved bruddstedet enda mer.{{Sfn|Ballard|1998|s=205}}

Akterskipet falt mer eller mindre rett ned, og roterte antagelig idet det sank.{{Sfn|Ballard|1998|s=205}} På vei mot havbunnen ble [[poopdekk]]et, og antagelig [[davit]]ene, revet opp og skrelt akterover av vannmassene.{{Sfn|Ballard|1998|s=205}}{{Sfn|Butler|1998|p=140}} Akterskipet traff havbunnen med hele kjølen samtidig, mens tunge vrakdeler som sylindere og kjeler landet i nærheten. Det traff bunnen med en så sterk kraft at det gravde seg ned {{Konverter|13 to 15|m|ft}} i bakken.{{Sfn|Ballard|1998|s=205}} Dekkene klappet sammen, mens plater og spant krøllet seg sammen og ble stående i vinkel på skroget. Akterskipet hadde dreid seg 180° i forhold til baugen. Lettere vrakdeler traff fortsatt bunnen i området rundt akterskipet flere timer etterpå.{{Sfn|Ballard|1998|s=205}}