Redigerer Pontius Pilatus (avsnitt)

=== Mindre tekster ===
[[Fil:Christ before Pilate, with Pilate washing his hands (f. 70) Cropped.jpg|thumb|Jesus foran Pilatus, hvor Pilatus vasker sine hender, illuminert manuskript fra 1500-tallet.]]

''[[Petersevangeliet]]'' er et [[apokryfer|apokryft]] [[evangelie]]-fragment som forteller om [[Jesu]] død og oppstandelse. Det er utgitt på norsk 2001 i samlingen ''[[Apokryfe evangelier]]''. Denne teksten frikjenner Pilatus for ansvar i korsfestelsen av Jesus og skylder isteden på Herodes Agrippa og jødene, som i motsetningen til Pilatus nektet å «vaske sine hender». Etter at soldatene ser tre menn og et kors som mirakuløst går ut av graven rapporterer de til Pilatus som gjentar sin uskyld: «Jeg er ren fra blodet til Guds sønn».<ref>''Petersevangeliet'', 46</ref> Han beordrer deretter soldatene om ikke si hva de har sett til noen slik at de ikke ville «falle i hendene på det jødiske folk og bli steinet.»<ref>''Petersevangeliet'', 48-49</ref>

''[[Nikodemusevangeliet]]'', som også kalles ''Pilatus' gjerninger'', er et [[apokryfer|apokryft]] middelalderskrift som gir seg ut for i første del å være [[fariseere]]n og rådsherren [[Nikodemus]]' referat etter Pilatus’ samtale med den arresterte Jesus. Til tross for at teksten hevder å være skrevet av [[Nikodemus]], en figur om blir nevnt i ''[[Johannesevangeliet]]'' som et medlem av [[jøde]]nes høye råd og [[fariseer]]nes religiøse og politiske parti, er det minst tre ulike forfattere som står bak det. Selv om teksten er en fiksjon, fikk den stor utbredelse og innflytelse i [[middelalderen]]. Det er et [[pseudepigrafi]]sk brev om korsfestelsen som det hevdes å være sendt av Pilatus til keiser [[Claudius]] lagt inn i en annen pseudepigrafi kjent som ''Peter og Paulus’ gjerninger''.

Teksten ''Mors Pilati'' («Pilatus’ død») er en fantasifull legende innenfor en latinsk tradisjon som behandler Pilatus som et uhyre, og ikke som en helgen. Fortellingen settes i bevegelse av Tiberius’ sykdom som sender Volusanius til Judea for hendte Jesus for å bli leget. I Judea må Pilatus skjule at Jesus faktisk har blitt korsfestet og ber om en utsettelse, men Volusanius møter [[St. Veronika|Veronika]] som forteller ham sannheten, og sender ham tilbake til Roma med Jesus’ ansikt på hennes tørkle, som gjør Tiberius frisk. Keiseren tilkaller Pilatus som bærer den sømløse kappen til Jesus og Tiberius’ hjerte smelter, men kun til Pilatus er forledet til å ta av seg kappen, hvor på han ble henrettet på fryktelig vis. Hans lik blir kastet i Tiber, men elvens demoner avviser det og det blir fraktet til Vienne og der kastet i [[Rhône]]. Også her avviser elvens demoner det og liket ble fordrevet øst til et vann i nærheten av Luzern ved fjellet [[Pilatus (fjell)|Pilatus]].

Denne versjonen, kombinert med anekdoter om Pilatus’ onde tidlige år, ble satt sammen i [[Jacobus de Voragine]]s ''[[Legenda Aurea]]'' (Den gylne legende), som fikk omfattende spredning i [[senmiddelalderen]]. Andre legendariske versjoner av Pilatus’ død ble også framstilt: [[Antoine de la Sale]] rapporterte fra en reise i sentrale Italia om en del lokale tradisjoner som hevdet at Pilatus var død ble hans lik fraktet til en liten innsjø i nærheten av fjellet Monte Vettore og kastet ned i det. Innsjøen har fortsatt navnet Lago di Pilato.<ref>[https://web.archive.org/web/20031214111158/http://www.yuste.org/latoile/ascoli.asp «Ascoli Piceno»], ''La Toile'', Cooperation Network for European Culture</ref><ref>[https://www.cronachefermane.it/2018/08/10/natura-storia-e-leggenda-lo-spettacolo-del-lago-di-pilato-le-foto/203938/ «Natura, storia e leggenda Lo spettacolo del Lago di Pilato»], ''Cronache Fermane'' 10. august 2018</ref>

Pilatus’ død ble dramatisert i middelalderens [[mysteriespill]], som i syklusen ''[[Ordinalia]]'', bestående av tre mysteriespill på lokalt språk og latin i Cornwall; ''Origo Mundi'', ''Passio Christi'' og ''Resurrexio Domini''.<ref>Scherb, Victor I. (2006): [https://books.google.no/books?id=DlMUSz-hiuEC&pg=RA1-PA74&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false "Cornish Ordinalia"], Kastan, David Scott, red.: ''The Oxford Encyclopedia of British Literature''. Oxford University Press, ISBN 0195169212, s. 74–76.</ref><ref>[https://www.dias.ie/wp-content/uploads/webstore/celt/pubs/celtica/c23/c23-211.pdf The Mors Pilati in The Cornish ''Resurrexio Domini''] {{Wayback|url=https://www.dias.ie/wp-content/uploads/webstore/celt/pubs/celtica/c23/c23-211.pdf |date=20191030174414 }} (PDF), The Dublin Institute for Advanced Studies</ref>