Redigerer Polarisering (elektromagnetisme) (avsnitt)

== Dreining av polarisert lys i organisk kjemi ==
Mange litt større [[kjemi]]ske [[molekyl]]er forårsaker en dreining av polarisert lys. Lyset fortsetter rett fram i samme retning, men polariseringsretningen dreies enten mot høyre eller mot venstre.

Bakgrunnen for dette er at [[karbon]]molekyler kan være kjemisk bundet til fire forskjellige deler av molekyler slik at det ikke dannes et symmetriplan gjennom karbonatomet, men at det blir en rommessig struktur som også kan dreie lys. Dette skjer i vanlige [[glukose]] molekyler og i en del [[medikament]]er.

En substans kalles «dekstro» form om det polariserte lyset dreies til høyre og «levo» form om lyset dreies til venstre. Fenomenet kalles optisk [[isomeri]], og de forskjellige stoffene kalles dekstro-isomerer eller levo-isomerer. En dekstro og levo isomer av en substans har samme grupper av atomer, men en asymmetrisk plassering omkring ett karbonatom er forskjellig mellom de to isomerene.

For noen slike medikamenter er det bare den ene isomer-formen som gir medisinsk effekt, så det kan være hensiktsmessig å rense slik at medikamentet bare inneholder den ene aktive formen.

[[Konsentrasjon]]en av en lysdreiende [[isomer]] i en væske kan bestemmes av hvor mange grader polarisert lys blir dreid over en bestemt avstand i væsken. Dette kan gjøres med et instrument som kalles polarimeter.