Redigerer Pinsemisjonen (avsnitt)

=== Øst-Asia ===
Pinsemisjonen har eller støtter virksomhet i Afghanistan, Filippinene, India, Japan, Jordan, Kambodsja, Kina, Myanmar, Pakistan, Singapore og Thailand.

==== Japan ====
[[Ørebromisjonen]] (svensk) startet med bibelkurs i [[Kobe]], i 1957 og åpnet bibelskole i 1961. Norske pinsevenner gikk inn i samarbeide fra 1968. Skolebygget i Kobe ble en del ødelagt i et jordskjelvet en tid tilbake, men er delvis istandsatt. Skolen er overfylt og planlegger utvidelse.  I [[Katsuyama]] etableres en ny pinsemenighet.

==== Pakistan ====
I [[Pakistan]] samarbeider PYM med [[Full Gospel Assemblies of Pakistan]] (FGA), med misjon, skole (utdanning), helsearbeid og målrettet arbeid for å bedre situasjonen for kvinner og barn. Det er mye analfabetisme, særlig blant kvinnene. De er etablert menigheter i [[Multan]] og [[Latifabad]].

==== India ====
Norsk pinsemisjon har vært engasjert i India siden 1910, de unge damene [[Agnes Thelle]] og [[Dagmar Gregersen]] (senere gift Engstrøm) reiste ut. De hadde hørt ordene ''Banda, Banda'', da de bad og kjent kallet til å reise.  På kartet fant de ut hvor Gud hadde kalt dem, et lite sted sørøst for [[New Delhi]], i India.  Senere reiste [[Henrik Engstrøm]] til Banda, han var forlovet med Dagmar. De giftet seg i India.

I 1942 reiste ekteparet [[Gerd Bergsaker|Gerd]] og [[Robert Bergsaker]] til India.

==== Thailand ====
De første kristne misjonærene kom til [[Thailand]] i 1878, og i 1946 kom de første pinsevenner som misjonærer fra [[Finland]]. Noen få år senere kom de første pinsemisjonærene fra Norge og Sverige og litt senere fra Danmark. På slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet kom det mange nye misjonærer fra Skandinavia, og i 1972 ble [[Scandinavian Pentecostal Mission]] (SPM) dannet, som et samarbeid mellom skandinavisk pinsemisjon og [[Örebromisjonen]].

I dag er det over 30 menigheter i Thailand, som et resultat av dette misjonsarbeidet, de fleste menighetene er selvstendige (nasjonale). Menighetene i Sør-Thailand har dannet et menighetsfellesskapet [[Fellowship of the Full Gospel Churches in Thailand]] (FCT). Skandinavisk pinsemisjon startet i [[Bangkok]], med radio- og TV-arbeid. I dag drives arbeidet av nasjonale, men med betydelig støtte av [[IBRA media]].

Nesten ingen norske pinsemisjonærer arbeider direkte i Thailand, men norsk pinsemisjon støtter fortsatt arbeidet økonomisk. I grenseområdene mellom Thailand og [[Burma]], arbeider misjonærene Mario og Mariann Lao blant [[Shan folket]], som opprinnelig kommer fra Burma. Mange er flyktninger i Thailand. I Bangkok arbeider misjonær og pensjonist Anne Kristensen på barnehjemmet, som nå har omtrent 42 barn.

==== Nepal ====
[[Robert Bergsaker]] var [[pionermisjonær]]er i [[Nepal]]. Første gang han var i Nepal, var i 1949. Nepal var da et «lukket» land for kristen misjon. Han fikk anledning til å arbeide i landet, som medarbeider på en amerikansk vitenskapelig forskningsekspedisjon. Da Bergsaker kom til Nepal som pionermisjonær i 1949, hadde det ikke tidligere vært noen kristen misjon. Det regnes derfor med at det ikke var noen kristne i landet.

I 1957 ble Nepal åpnet for kristen misjon som ville drive [[sosialt arbeid]]. Norsk pinsemisjon samarbeidet med [[United Mission to Nepal]] og fikk myndighetenes godkjennelse til å drive sitt arbeide i landet. Den første oppgaven var å etablere et misjonssykehus i [[Bhadgaon]]. Senere har flere [[misjonsorganisasjon]]er hatt misjonærer i landet og i dag regnes det med at det er omtrent 700&nbsp;000 kristne i Nepal.

==== Singapore ====
Sherry og Øyvind Møller har [[Singapore]] som base for en reisende tjeneste hovedsakelig i Asia.

==== Kina ====
[[Kina]] var ett av de første landene norsk pinsemisjon sende misjonærer til. I 1910 reiste brødrene [[Henry Gulbrandsen|Henry]] og [[Parley Gulbrandsen]] til Kina. I Kina var mesteparten av virksomheten i den tidligere provinsen [[Chahar]] nordvest for [[Beijing]].

I 1949 kom formann [[Mao]] til makten i Kina og over 5&nbsp;000 misjonærer, fra 60 ulike [[trossamfunn]], ble kastet ut av landet. Alle kristne i Kina skulle samles i en offentlig kirke (samfunn), den fikk navnet «[[Tre-Selv-kirken|Den patriotiske Tre-Selv-bevegelsen]]», til vanlig kalt «Tre-Selv-kirken».  Denne kirken var overvåket og kontrollert av [[kommunisme|kommuniststaten]] Kina. Mellom 1966 og 1976, under [[kulturrevolusjonen]], ble all religion og kristentro forbudt. De kristne i Kina ble forfulgt og særlig hardt rammet ble alle ledere.

De tusener av kristne i fengslene hadde små fellesskap der det var mulig. I hjemmene sine begynte kristne å samles i hemmelighet. Etter kulturrevolusjonen, var det omtrent 50 millioner kristne, og de kunne igjen samles i egne gudshus (Tre selv kirken).  Den offentlige Tre selv kirken var underlagt kontroll fra myndighetene, mens [[husmenighet]]en forble et stort nettverk av undergrunnsmenigheter.

Antall kristne i Kina ble beregnet til å øke med omtrent 30&nbsp;000 hver dag.<ref>Myrvold, Hans. 2005.</ref> Det var et enormt behov for bibellærere og bibler. På 1980-tallet åpnet Kina seg mer for vestlig ekspertise og ikke minst handel med utlandet. I dag er norsk pinsemisjons engasjementet for Kina basert mest på forbønn og hjelp til bibelspredning. Bibelen trykkes både i utlandet og i Kina. Med en økning på flere titusen frelste hver dag er bibelbehovet enormt.