Redigerer Piktere (avsnitt)

== Konger og kongedømmer ==
* ''Se også: [[Liste over konger av pikterne|Liste over pikternes konger]]''
[[Fil:The St Andrews Sarcophagus 1 (3580235557).jpg|thumb|Avbildningen av Bibelens [[Kong David]] som dreper en løve (til høyre) på kongesarkofagen i [[St. Andrews]] (''St Andrews Sarcophagus'') er antatt å representere den piktiske kongen [[Óengus I av pikterne|Óengus]] fra 700-tallet. Han er kledd som en [[Senantikken|senantikk]] romersk keiser og bærer hva som antagelig er en [[fibula (spenne)]], tilsvarende som keiser [[Justinian I den store|Justinian I]] har på mosaikken ved San Vitale i [[Ravenna]].<ref>Se Edwards, Charles: «'The Continuation of Bede'»; Yorke, ''Conversion'', ss. 236–237; Henderson, ss. 105ff. For tilsvarende bilder, se Henderson & Henderson, ss. 130–132.</ref>]]
Piktlands tidligste historie er, som tidligere nevnt, uklar. I senere perioder har det eksistert flere konger som har styrt adskilte kongedømmer, med en konge, stundom to, og mer eller mindre dominert deres mindre naboer.<ref>Broun, «Kingship», for Irland se, eksempelvis Byrne, Irish Kings and High-Kings, og mer generelt Ó Cróinín, Early Medieval Ireland.</ref> ''De Situ Albanie'', et senere dokument, ''Den piktiske krønike'', ''Duan Albanach'', sammen med irske legender, har blitt benyttet for å argumentere for at det har eksistert syv piktiske kongedømmer. Disse er som følgende, de i halvfet er kjent for å ha hatt konger, eller er på andre måter attestert i den piktiske perioden:

* Cait, liggende i dagens Caithness og Sutherland
* Ce, liggende i dagens Mar and Buchan
* '''Circinn''', kanskje liggende i dagens [[Angus]] og [[Kincardineshire|Mearns]]<ref>Forsyth: «Lost Pictish Source» i Watson: ''Celtic Place Names'', sidene 108–109.</ref>
* Fib, dagens sted [[Fife]], kjent til denne dag som «kongedømmet Fife»
* Fidach, sted ukjent 
* '''Fotla''', dagens Atholl (Ath-Fotla)<ref>Bruford: «What happened to the Caledonians» i Watson: ''Celtic Place Names'', sidene 108–113.</ref>
* '''[[Fortriu]]''', beslektet med verturionene til romerne; nylig påvist å ha sin beliggenhet i dagens [[Moray]].<ref>Woolf: ''Dun Nechtain''; Yorke: ''Conversion'', side 47. Sammenlign med tidligere verker som Foster: ''Picts, Gaels and Scots'', side. 33.</ref>

Det kan ha eksistert andre og mindre kongedømmer. Noen bevis hentyder at et piktisk kongedømme eller høvdingdømme kan ha eksistert på Orknøyene.<ref>Adomnán: ''Life of Columba'', redaktørens noter på sidene 342–343.</ref> ''[[De Situ Albanie]]'' er ikke en spesielt pålitelig kilde, og antallet kongedømmer, et for hver av sønnene til [[Cruithne]], den mytiske kongen som skal ha grunnlagt pikterne, blir som regel lest med skepsis.<ref>Broun: ''Seven Kingdoms''.</ref> Det man kan slå fast, uansett antallet store og små kongedømmer, var at Piktland ikke var et forent samfunn eller nasjon.

I løpet av den historiske epoken og pikternes skrevne historie synes det som om kongedømmet Fortriu har vært dominerende, såpass mye at kongen av Fortriu og kongen av pikterne kan ha hatt samme betydning i annalene. Dette var tidligere antatt å ligge i området rundt [[Perth (Skottland)|Perth]] og sørlige [[Strathearn]], men nyere forskning har overbevisende plassert kjerneområdet for Fortriu i Moray (et område som omfattet et langt større område i [[høymiddelalderen]] enn dagens skotske fylke Moray).<ref>Woolf: ''Dun Nechtain''.</ref>

[[Fil:DupplinHarper.jpg|upright|thumb|left|«Harpespilleren», et av motivene på [[Dupplin-korset]].]]
Det har blitt hevdet at pikterne praktiserte matrilineær arv basert på irske legender og et utsagn i [[Beda den ærverdige|Beda]]s historie. Det Beda faktisk sier er at pikterne benyttet matrilineær arverekkefølge i unntakssituasjoner.<ref>Bede, I, c. 1</ref> Pikternes konger da Beda skrev var [[Bridei IV av piktere|Bridei]] og [[Nechtan mac Der-Ilei|Nechtan]], sønner av en kvinne ved navn [[Der-Ilei]], datter av en tidligere piktisk konge, og disse brødrene krevde hver for seg tronen ved deres mor.<ref>Clancy: «Nechtan».</ref>

I [[Irland (øy)|Irland]] var konger forventet å komme fra de som hadde en oldefar som hadde vært konge.<ref>Byrne: ''Irish Kings and High-Kings'', sidene. 35–41 & sidene. 122–123, se også side 108 & side 287, hevder at «derbfhine» ble praktisert av ''cruithni'' i Irland.</ref> Kongelige fedre ble ikke ofte etterfulgt av sine sønner, ikke av den grunn at pikterne praktiserte matrilineær arv, men antagelig ettersom de ofte ble etterfulgt av deres bror eller fetter ved at disse sannsynlig var å betrakte som erfarne menn med autoritet og derfor hadde den nødvendige støtte for å bli konge.<ref>Byrne: ''Irish Kings and High-Kings'', side. 35, «Elder for kin, worth for rulership, wisdom for the church» = «Den eldste for slekt, verdig for styre, kirkens visdom». Se også Foster: ''Picts, Gaels and Scots'', sidene 32–34, Smyth: ''Warlords and Holy Men'', side 67ff.</ref>

Kongeverdighetens vesen endret betydelig i løpet av århundrene i piktisk historie. Mens kongene måtte være dyktige krigsledere for å opprettholde deres autoritet, ble kongeverdigheten etter hvert mindre personlig og mer institusjonalisert. Byråkratiske kongedømmer lå fortsatt i framtiden da Piktland ble til [[Alba]], men kirkens støtte og den tilsynelatende evnen til et lite antall familiemedlemmer å kontrollere kongedømmet det meste av tiden etter [[7. århundre|600-tallet]] og framover bidro til å skaffe en betydelig grad av stabilitet. I det meste av den samme perioden møtte pikternes naboer i Dalriada og Northumbria betydelige vanskeligheter med arveetterfølgen og styret.<ref>Broun: «Kingship», Broun: «Pictish Kings»; for Dalriada, Broun: «Dál Riata», for et mer positivt syn, se Sharpe: ''The thriving of Dalriada''; for Northumbria, Higham: ''Kingdom of Northumbria'', sidene 144–149.</ref>

De senere [[mormaer]] er antatt å ha hatt sin opprinnelse i piktiske tider, og for å ha blitt etterlignet, eller inspirert av northumbrianske forbilder,<ref name="Nobility">Woolf: «Nobility».</ref> Det er uklart om mormaer var opprinnelig tidligere konger, kongelige embetsmenn eller lokale adelige, eller en slags kombinasjon av disse. Likeledes, piktiske ''shire'' (grevskap, fylke) og ''thanage'' (herredømme styrt av thane), spor av hva som er blitt funnet i senere tider, er antatt å ha blitt tatt opp fra pikternes sørlige naboer,<ref>Barrow: «Pre-Feudal Scotland», Woolf: «Nobility».</ref>