Redigerer Philosophiæ naturalis principia mathematica (avsnitt)

==Det matematiske språket==
Newton bruker klassisk [[euklidsk geometri]] til å formulere sine matematiske bevis og argumentasjonsrekker i ''Principia''. Dette synes underlig, ettersom et flertall av matematikerne på 1600-tallet hadde tatt i bruk [[analytisk geometri]]. Newton selv hadde brukt analytisk geometri i tidligere avhandlinger. Hans tidlige notater tyder på at Newton faktisk behersket analytisk geometri før han lærte seg den euklidske geometrien. Noen senere kommentatorer har foreslått at [[Isaac Newton|Newton]] tok i bruk euklidsk bevisførsel som et [[Retorikk|retorisk]] poeng for å vise hvor enkelt hans oppdagelser fulgte av den greske tradisjonen. I dag spekuleres det også om [[Isaac Newton|Newton]] bevisst førte et vanskelig matematisk språk i verket sitt for å unngå diskusjoner med andre vitenskapsmenn eller myndighetene.

Den euklidske geometriens matematiske språk er i regelen ikke godt nok kjent for dagens fysikere til at de klarer å følge Newtons argumentasjonsrekker i ''Principia''. Det matematiske språket skal ha forvirret [[Richard Feynman]] så mye at han prøvde å utvikle nye euklidske bevisføringer. Et av de siste større arbeidene [[Subramanyan Chandrasekhar]] gjorde før sin død i [[1995]] var å oversette ''Principia'' til moderne matematisk språk slik at også dagens fysikere skulle kunne lese og verdsette verket som la grunnlaget for moderne fysikk.