Redigerer Persefone (avsnitt)

=== Kvinnerovmyten ===
[[Fil:Sarcophagus with the Abduction of Persephone by Hades (detail).JPG| thumb|left|[[Sarkofag]] med avbildning av kvinnerovet av Persefone. Walters Art Museum. [[Baltimore]], [[Maryland]].]]
Persefone pleide å leve langt unna andre guddommer, en gudinnen innenfor naturen selv, i en tid før dager hvor man plantet frø, dyrket planter og høstet avlinger. I den olympiske fortellingen hadde gudene Hermes og Apollon begge beilet til henne, men hennes mor Demter hadde avvist alle deres gaver og skjult sin datter for de olympiske gudene.<ref>[http://www.theoi.com/Olympios/HermesLoves.html «Loves of Hermes : Greek mythology»], ''Theoi Project''.</ref> Fortellingen om hennes bortførelse av Hades mot hennes vilje, kvinnerovet, er nevnt kortvarig i [[Hesiod]]s ''[[Theogonien]]''<ref name="HesTh914">Hesiod, [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Hes.%20Th.%20914&lang=original&highlight=Persephone Theogonien 914].</ref> og fortalt i betydelige detaljer i ''Homeriske hymne til Demeter''. Zevs, er det sagt, tillot Hades, som begjærte den vakre Persefone, å stjele henne da hennes mor Demeter ikke ville la henne komme ned til underverden. Persefone plukket blomster i en eng sammen med [[okeanidene]], Artemis og Athene, forteller ''Homeriske hymne''. Da kom Hades for å røve henne, brøt seg opp via en sprekk i jorden.<ref>''Homeriske hymne til Demeter'', [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=HH+2+4 4–20], [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=HH+2+414 414–434].</ref> Da Demeter oppdaget at hennes datter hadde forsvunnet, søkte hun fortvilet over hele jorden med fakler. I de fleste versjoner av denne myten forbød hun jorden å reprodusere, eller hun forsømmet jorden slik at avlingene ikke vokste. [[Helios]], solen, som ser alt, fortalte Demeter hva som hadde skjedd med datteren. I mellomtiden sultet menneskene som ikke hadde noe å spise og til sist hørte Zevs jamringen til menneskene. Han tvang Hades å overgi Persefone til moren.<ref name="Theoi Project - Persephone">[http://www.theoi.com/Khthonios/Persephone.html «Persephone»], ''Theoi Project''</ref>

[[Fil:Hates abduction.jpg|thumb|«Persefone bortføres av Hades», maleri av ukjent kunstner fra 1700-tallet. ''Missing Link Antiques''.]]
Hades hadde faktisk etterkommet påbudet, men han lurte Persefone ved å la henne spise frø fra [[granateple]]r. Hun ble løslatt av [[Hermes]], gudenes sendebud, men ettersom hun hadde smakt på maten i underverden var hun tvunget til å tilbringe en tredjedel av året (vintermånedene) der. Den gjenværende delen av hvert år med gudene oventil.<ref>Gantz (1996), s. 65.</ref> Senere forfattere som [[Ovid]] og [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]] hevdet at det var første halvåret det ene stedet og det andre halvåret det andre stedet.<ref>Gantz (1996), s. 67.</ref>

[[Fil:FredericLeighton-TheReturnofPerspephone(1891).jpg|thumb|left|«Persefones tilbakekomst» maleri av [[Frederic Leighton]] (1891)]]
Ulike lokale tradisjoner har plassert lokaliseringen av Persefones bortføring ved ulike steder. I de greske byene på Sicilia, hvor dyrkelsen av henne antagelig ble innført av kolonister fra [[Korint]] og [[Megara]], mente at Hades hadde funnet hennes i blomsterengene ved sicilianske [[Enna]], og at en brønn oppsto på det stedet hvor han steg ned med henne til underverden. På Kreta mente man at deres egen øy hvor stedet for kvinnerovet, og innbyggerne i Eleusis nevnte slettene i Boiotia. Senere redegjørelser har plassert kvinnerovet i Attika i nærheten av Athen eller i nærheten av Eleusis.<ref name="Theoi Project - Persephone" /> Homeriske hymne nevner «Nysion» (eller «Mysion»), antagelig et mytisk sted som ikke finnes på noe kart.

Da Persefone ble bortført av Hades ble hendelsen bevitnet av gjeteren Eumolpos og svinerøkteren [[Eubuleus]]. Piken ble fraktet ned i jorden i en svart stridsvogn styrt av en usynlig fører. Eubuleus ga for sine griser ved åpningen til underverden da Persefone ble bortført av Hades. Hans griser ble svelget opp av jorden sammen med henne, og myten er en [[etiologi]] (læren om sykdomsårsaker) for forholdet med griser til oldtidens riter i festivalen [[Thesmoforia]]<ref name="ReferenceA">Thesmoforia er referert til i [[Lukian]]s ''Kurtisanenes dialoger'' 2.1.</ref> og i [[Eleusis]]. I hymnen vendte Persefone tilbake og ble gjenforent med sin mor i nærheten av Eleusis. Demeter hadde gitt løfte om å etablere sine mysterier om folket i Eleusis bygget tempel for henne i nærheten av en kilde. Dette var unevnelige mysterier som kun de innvidde skulle få ta del i, og de øvrige ville derimot tilbringe en elendig eksistens etter døden i elendighet i Hades’ underverden.<ref>''Homeric Hymn to Demeter'' 470: «Awful mysteries which no one may in any way transgress or pry into or utter, for deep awe of the gods checks the voice. Happy is he among men upon earth who has seen these mysteries; but he who is uninitiate and who has no part in them, never has lot of like good things once he is dead, down in the darkness and gloom.»</ref>

I en del versjoner skal Askalaphos, vokter av Hades' frukthage, ha informert de andre gudene om Persefone hadde spist granateplefrø. Da Demeter og hennes datter ble gjenforent skal jorden ha blomstret med vegetasjon og farger, men for en del av månedene hver år, da Persefone vendte tilbake til underverden, ble jorden igjen gold og ufruktbar. Dette er opphavet til årets ulike sesonger.

I en tidligere versjon var det Hekate som reddet Persefone. På en attisk [[Rødfigurvaser|rødfigurvase]] fra rundt 400 f.Kr. (nå i Metropolitan Museum of Art, USA) er Persefone framstilt som stigende opp fra en kløft i bakken mens Hermes står ved siden av; Hekate som holder to fakler ser tilbake mens hun leder Persefone til den tronesittende Demeter.<ref>Figurene er identifisert ettersom de har inskripsjonene «Persofata, Hermes, Hekate, Demeter»; Richter, Gisela M. A. (oktober 1931): «An Athenian Vase with the Return of Persephone» i: ''The Metropolitan Museum of Art Bulletin'' '''26'''.10, s. 245–248</ref>

''[[Suda]]'', en [[Østromerriket|bysantinsk]] [[encyklopedi]] fra 900-tallet e.Kr., introduserer en gudinne for et velsignet etterliv for de innvidde i [[Orfisme|de orfiske mysterier]]. Denne gudinnen, Makaria (gresk: Μακαρία), oppgis å være datteren til Hades, men hennes mor er ikke nevnt.<ref>''[[Suda|Suidas]]'', oppslagsord ''Makariai'', med engelsk oversettelse hos [http://www.stoa.org/sol Suda On Line] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/sol |date=20150924120803 }}, [http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?db=REAL&field=adlerhw_gr&searchstr=mu,51 Adler number mu 51] {{Wayback|url=http://www.stoa.org/sol-bin/search.pl?db=REAL&field=adlerhw_gr&searchstr=mu,51 |date=20150924120803 }}</ref>