Redigerer Periodesystemet (avsnitt)

== Grunnstoffenes forekomst ==
Det mest vanlige grunnstoffet i jordskorpen er oksygen, fulgt av silisium. Nesten 99 % av Jordens atmosfære består av grunnstoffene nitrogen og oksygen, hvorav nitrogen utgjør brorparten med over 78 %. I hele jordkloden sett under ett, er jern det vanligste grunnstoffet med 34,6 %, fulgt av oksygen med 29,5 %.<ref>[http://www.mn.uio.no/kjemi/tjenester/kunnskap/om-periodesystemet/opprinnelse/opprinnelse-1-innledning.html Universitetet i Oslo – Periodesystemet: Opprinnelse - Mest av hydrogen og helium ] Besøkt 10. januar 2016</ref> På Solen og i universet er det imidlertid hydrogen og helium som er de vanligste grunnstoffene, der hydrogen utgjør 73-75 % og helium 23-24 %. I tabellen under vises noen av de mest vanlige grunnstoffene og forekomsten deres (tabellen er sortérbar).

[[Fil:Protium deuterium tritium.jpg|thumb|Hydrogen er det vanligste grunnstoffet i universet. Her er atommodellen for hydrogens tre isotoper. Fra venstre: [[protium]], [[deuterium]] og [[tritium]].]]

{| class="wikitable sortable" style="text-align: right;"
|+'''Forekomster av de vanligste grunnstoffene'''<ref>[http://www.kjemi.uio.no/periodesystemet/ Universitetet i Oslo - Periodesystemet] Besøkt 10. januar 2016</ref>
|-
! Grunnstoff !! Atom-<br />nummer !! I universet <br />(%)!! På Solen<ref>[http://www.periodictable.com/Properties/A/SolarAbundance.an.log.html Periodictable.com – Abundance in the Sun of the elements (engelsk)] Besøkt 10. januar 2016</ref><br />(%) !! I jordskorpen <br />(%) !! I atmosfæren <br />(%)!! I havet <br />(µg / liter) !! I et menneske (70 kg)<br />(gram)
|-
| align="left"|[[Hydrogen]]
| align="center"|1
| 73,9
| 75
| 0,14
| 0,000053
| <span style="display:none">29</span> 110 000 000
| <span style="display:none">28</span> 7 000
|-
| align="left"|[[Helium]]
| align="center"|2
| 24
| 23
| 0,000001
| 0,00052
| <span style="display:none">08</span> 0,0072
| <span style="display:none">10</span> 0
|-
| align="left"|[[Oksygen]]
| align="center"|8
| 1,07
| 0,9
| 46,4
| 20,8
| <span style="display:none">30</span> 880 000 000
| <span style="display:none">30</span> 43 000
|-
| align="left"|[[Karbon]]
| align="center"|6
| 0,46
| 0,3
| 0,02
| 0,0337
| <span style="display:none">21</span> 28 000
| <span style="display:none">29</span>16 000
|-
| align="left"|[[Neon]]
| align="center"|10
| 0,134
| 0,1
| 0,0000005
| 0,0018
| <span style="display:none">09</span> 0,12
| <span style="display:none">09</span> 0
|-
| align="left"|[[Jern]]
| align="center"|26
| 0,109
| 0,1
| 5,8
| 0
| <span style="display:none">13</span> 3,4
| <span style="display:none">19</span> 4,2
|-
| align="left"|[[Nitrogen]]
| align="center"|7
| 0,097
| 0,1
| 0,002
| 78,05
| <span style="display:none">20</span> 16 000
| <span style="display:none">27</span> 1 800
|-
| align="left"|[[Silisium]]
| align="center"|14
| 0,065
| 0,09
| 27
| 0
| <span style="display:none">18</span> 2 900
| <span style="display:none">18</span> 3
|-
| align="left"|[[Magnesium]]
| align="center"|12
| 0,058
| 0,07
| 2,8
| 0
| <span style="display:none">26</span> 1 300 000
| <span style="display:none">20</span> 19
|-
| align="left"|[[Svovel]]
| align="center"|16
| 0,044
| 0,04
| 0,03
| 0,0001
| <span style="display:none">25</span> 900 000
| <span style="display:none">24</span> 140
|-
| align="left"|[[Argon]]
| align="center"|18
| 0,022
| 0,007
| 0,0003
| 0,93
| <span style="display:none">16</span> 450
| <span style="display:none">11</span> 0
|-
| align="left"|[[Kalsium]]
| align="center"|20
| 0,0067
| 0,007
| 5,1
| 0
| <span style="display:none">24</span> 410 000
| <span style="display:none">26</span> 1 000
|-
| align="left"|[[Nikkel]]
| align="center"|28
| 0,0060
| 0,008
| 0,0072
| 0
| <span style="display:none">14</span> 6,6
| <span style="display:none">12</span> 0,001
|-
| align="left"|[[Aluminium]]
| align="center"|13
| 0,0055
| 0,006
| 8
| 0
| <span style="display:none">12</span> 1
| <span style="display:none">15</span> 0,061
|-
| align="left"|[[Natrium]]
| align="center"|11
| 0,0022
| 0,004
| 2,3
| 0
| <span style="display:none">27</span> 11 000 000 
| <span style="display:none">22</span> 100
|-
| align="left"|[[Krom]]
| align="center"|24
| 0,0014
| 0,002
| 0,0096
| 0
| <span style="display:none">10</span> 0,2
| <span style="display:none">13</span> 0,014
|-
| align="left"|[[Fosfor]]
| align="center"|15
| 0,0007
| 0,0007
| 0,1
| 0
| <span style="display:none">15</span> 88
| <span style="display:none">25</span> 780
|-
| align="left"|[[Kalium]]
| align="center"|19
| 0,0003
| 0,0004
| 1,7
| 0
| <span style="display:none">23</span> 390 000
| <span style="display:none">23</span> 140
|-
| align="left"|[[Titan (grunnstoff)|Titan]]
| align="center"|22
| 0,0003
| 0,0004
| 0,86
| 0
| <span style="display:none">11</span> 1
| <span style="display:none">08</span> 0
|-
| align="left"|[[Klor]]
| align="center"|17
| 0,0001
| 0,0008
| 0,019
| 0
| <span style="display:none">28</span> 19 000 000
| <span style="display:none">21</span> 95
|-
| align="left"|[[Fluor]]
| align="center"|9
| 0,00004
| 0,00005
| 0,046
| 0
| <span style="display:none">17</span> 1 300
| <span style="display:none">17</span> 2,6
|-
| align="left"|[[Brom]]
| align="center"|35
| 0,000007
| 0,0000002
| 0,0004
| 0
| <span style="display:none">22</span> 67 000
| <span style="display:none">16</span> 0,26
|-
| align="left"|[[Bor (grunnstoff)|Bor]]
| align="center"|5
| 0,000001
| 0
| 0,0007
| 0
| <span style="display:none">19</span> 4 400
| <span style="display:none">14</span> 0,053
|}

Det tyngste grunnstoffet som forekommer naturlig, er [[uran]] (atomnummer 92). Spor av [[neptunium]] (atomnummer 93) og [[plutonium]] (atomnummer 94) finnes i uranmalm, men disse er resultat av [[Betahenfall|beta minus-henfall]] av uran, og defineres ikke som naturlige forekomster. Det letteste grunnstoffet som ikke forekommer naturlig er [[technetium]] (atomnummer 43). Alle de [[transuran]]e grunnstoffene (med atomnummer høyere enn uran) fremstilles kunstig.

=== Isotoper ===
De fleste grunnstoffene har flere [[isotop]]er som forekommer naturlig, både stabile og ustabile. De ustabile isotopene omdannes ved nedbrytning av atomkjernen med ioniserende stråling som resultat ([[radioaktivitet]]). [[Tinn (grunnstoff)|Tinn]] har 10 naturlig forekommende stabile isotoper, noe som er det høyeste antallet blant grunnstoffene. Technetium er det letteste grunnstoffet som ikke har noen stabile isotoper. [[Bly]] (atomnummer 82) er det tyngste grunnstoffet som har stabile isotoper. Før 2003 var [[vismut]] (atomnummer 83) ansett for å være det tyngste grunnstoffet med stabile isotoper, men det viser seg at det nedbrytes under utsendelse av [[alfastråling]], og har en [[halveringstid]] på 10<sup>19</sup> år (10 000 000 000 000 000 000 år). Den ekstremt lange halveringstiden og den meget svake strålingen gjør at vismut i alle praktiske henseender kan betraktes som stabilt og ikke radioaktivt.<ref>[http://www.kjemi.uio.no/periodesystemet/vis.php?e=Bi&vis=alt Universitetet i Oslo - Periodesystemet: Vismut]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }} Besøkt 10. januar 2016</ref>