Redigerer Papirets historie (avsnitt)

== Papirfremstilling i Europa ==
[[Fil:Paper production.jpg|thumb|right|Papirproduksjon framstilt på tresnitt fra [[1568]]. Den våte [[papirmasse]]n av tøykluter løftes opp på et brett som tilsvarer størrelsen på arket. I bakgrunnen banker mølla papirmassen. Hjelperen bærer en bunke tørre ark.]]

=== Fra pergament til papir ===
I [[Europa]] hadde papyrus gått ut av bruk på 800-tallet. Det foretrukne medium for bokframstilling var det glatte og skinnende [[pergament]]et som ble produsert fra fint kalve-, geite- eller saueskinn. En fordel med dette var at man kunne skrape av skriften og bruke pergamentet på nytt, mens ulempen var at det var kostbart å framstille. Papir kom ikke fast i bruk før på 1400-tallet, og kunnskapen kom fra den muslimske verden.<ref name="hqpapermaker"/>

Før papir ble produsert i Vest-Europa, var det likevel kjent. [[Marco Polo]] (ca. 1254–1324) beskrev kinesisk papirframstilling i sin reisebeskrivelse ''[[Il Milione]]'' (ca 1300), der han fortalte at fint papir ble produsert fra plantefibre.<ref name="Safita">Safita, Neathery de (2004): [http://users.stlcc.edu/nfuller/paper/ A Brief History Of Paper] {{Wayback|url=http://users.stlcc.edu/nfuller/paper/ |date=20180822144311 }}</ref> Den første kjente omtalen av papir i Europa var imidlertid i et småskrift av Peter, som var abbed i [[Cluny-klosteret]] 1122–1150. Flere manuskripter skrevet i Europa på såkalt orientalsk papir, det vil si papir importert fra [[Midtøsten]] og muslimske land, er bevart.

Kong [[Roger I av Sicilia]] utstedte i 1102 det første dokument i det kristne Europas som var skrevet på egenprodusert papir; Roger hadde flere muslimer i sin tjeneste. Senere sicilianske konger fulgte hans eksempel. Det eldste kjente keiserlige dokument på papir er et charter fra [[Fredrik II av Det tysk-romerske rike]] fra [[1228]], stilet til noen nonner i [[Steiermark]] i dagens [[Østerrike]]. Men den samme keiser Fredrik II forbød i [[1231]] bruk av papir for offentlige dokumenter; det måtte benyttes pergament.<ref name="Safita"/> I [[Public Record Office|de offentlige historiske arkiver]] i [[Storbritannia]] er det bevart et brev på papir fra [[Raimond VII av Toulouse|Raimond VII]] (1197–1249), hertug av [[Narbonne]] og grev av [[Toulouse]], til [[Henrik III av England]], som må være skrevet i løpet av årene 1216–1222.<ref name="Safita"/>

Selv om papir var kjent, var etterspørselen lav i [[høymiddelalderen]]. Papir var dyrere enn pergament, det var mer skrøpelig, og det ble assosiert med [[jøder]] og [[arabere]], som man av religiøse grunner og fordommer ikke stolte på. Den kristne kirke forbød i begynnelsen bruk av papir som «hedensk kunnskap», og dyreskinn var det eneste som var «hellig» nok til å framstille ''[[Bibelen]]'' på.<ref>Som kjent mente muslimene det samme om ''Koranen''</ref>

Kunnskapen om papirframstilling kom med [[maurere]] fra [[Nord-Afrika]], da de invaderte [[Spania]] og [[Portugal]]. Det eldste kjente papirdokumentet i Vest-Europa er det [[mozarabisk]]e [[Silosmissalet]]<ref>Silos = [[Santo Domingo de Silos]]</ref>, som antagelig er på papir framstilt i den muslimske delen av [[Den iberiske halvøy]]a. De benyttet hamp og lerret som kilde for fiber. Den første nedtegnelsen som nevner en papirfabrikk på Den iberiske halvøy, er fra [[1151]] og forteller om en fabrikk i [[Xàtiva]].<ref name="Safita"/>

[[Fil:Dürer Melancholia I.jpg|thumb|«Melankolia», trykk på papir fra kobberplate, av [[Albrecht Dürer]], 1514. Et av mange motiver som var populære i senmiddelanderen og den tidlig renessansen.]]

Til det kristne [[Italia]] kom kunnskapen om papirframstilling antagelig fra arabiskinfluerte [[Sicilia]]. Det er dokumentert at papir ble framstilt i Italia i annen halvdel av 1200-tallet med [[vannmerke]]r som fortsatt ble benyttet i [[Fabriano]] ved 1300, i Bologna er de historisk belagt fra 1282. Det ble etablert fabrikker ved [[Treviso]] og andre norditalienske byer rundt år 1340. Vannmerker var en vestlig oppfinnelse.<ref>[http://www.museodellacarta.com/ing/cartamano.html «The Hand-Made Paper»], Paper and Watermark Museum, Fabriano, Italia</ref> De tidligste merkene var enkle: kryss, ovaler, knuter, triangler og lignende mønstre, men på 1300-tallet og utover ble de mer detaljerte og omstendelige.<ref name="Safita"/> Papirproduksjon under muslimene på [[Den iberiske halvøy]] fortsatte fram til [[1244]], da maurerne ble forvist. Produksjonen spredte seg deretter gradvis over hele det kristne Europa. Med oppfinnelsen av bokpressen og [[trykkeri]]et økte bruken av papir kraftig. Fra og med [[Johann Gutenberg|Gutenberg]] var pergament ikke lenger et alternativ, og etterspørselen etter papir i ulike tykkelser og kvaliteter steg raskt.

Den tidligste [[Tyskland|tyske]] produksjonen av papir var i [[Mainz]] i [[1320]]. I [[Nürnberg]] ble det satt opp en papirmølle av [[Ulman Stromer]] (1329–1407) i [[1390]]. Dette ble den første papirfabrikken nord for [[Alpene]].<ref name="Safita"/> På omtrent samme tid ble trykking med tresnitt overført fra tekstil til papir. En mengde populære motiver ble spredt med denne teknikken. Kunstneren [[Albrecht Dürer]] (1471–1528) var forlengelsen av denne grafiske tradisjonen med en rekke kunstneriske framstående trykk. Det første papirprodusenten i [[England]] var John Tate, som satte opp sin fabrikk i nærheten av [[Stevenage]] i [[Hertfordshire]] i [[1490]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.manufactura.cz/historie.htm |tittel=Historie ručního papíru |besøksdato=2012-05-05 |arkiv-dato=2009-03-01 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090301061018/http://manufactura.cz/historie.htm |url-status=yes }}</ref> Den første kommersielt vellykte papirproduksjonen i [[Storbritannia]] skjedde ikke før i [[1588]], da John Spilman anla en fabrikk i nærheten av [[Dartford]] i [[Kent]]. Innledningsvis var han avhengig av tysk ekspertise.<ref>[http://www.dartfordarchive.org.uk/technology/paper.shtml Dartford: Cradle of Britain's Papermaking Industry]{{Død lenke}}</ref>

Papirtilgangen var rikelig i den første halvdelen av [[1500-tallet]]. Papir ble brukt til brevveksling, regnskapsbøker, jordbøker, lovbøker og lignende. På bygdene i [[Norge]] holdt pergamentet stand til langt ut på 1600-tallet, særlig i [[Telemark]] og [[Buskerud]], men fra midten av århundret overtok papiret fullstendig i Norge.<ref name="Byarkiv">Noraker, Anne Marit: [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no/OBA/tobias/tobiasartikler/Tob2006-1_3.htm «Papirets historie»], Oslo kommune byarkiv. Merk at norsk tegnsett ikke virker i denne kilden, noe som gjør tolkningen noe besværlig.</ref> I Norge ble den første papirmøllen anlagt på [[Bentse Brug]] ved [[Akerselva]] i [[Oslo]] i [[1696]].<ref>Gjøvikli, Laura: [http://home.online.no/~johndine/papirets_historie.htm Papirets historie] {{Wayback|url=http://home.online.no/~johndine/papirets_historie.htm |date=20100131222948 }}, skoleoppgave på videregående skole.</ref> Ved begynnelsen av 1800-tallet fantes det tre papirfabrikker langs denne elva.<ref name="Byarkiv"/>

Helt fram til [[1800-tallet]] ble papir produsert på tradisjonelt vis og som håndverk, ark for ark. Kluter av [[hamp]], [[lin]] og [[bomull]] ble omstendelig sortert etter grovhet og fargetoner, og knapper og sømmer ble fjernet. Deretter ble klutene utsatt for [[Fermentering|gjæring]], kutting, vasking og stamping. Papirformer ble dyppet ned i bøtter med fibermasse. Videre ble arkene av sammenfiltrede fibre presset, tørket, gitt ekstra motstandsdyktighet med [[lim]], for deretter å bli presset, tørket og glattet ut igjen.<ref name="Byarkiv"/>

=== Trykkerirevolusjonen ===
[[Fil:Gutenberg.jpg|thumb|Johann Gutenberg (ca. 1399-1468), etter et kopperstikk fra 1586, neppe autentisk.]]
[[Johann Gutenberg]] (ca. 1400–1468) var en [[Tyskland|tysk]] [[gullsmed]] og [[metallurg]], som utviklet boktrykkerkunsten eller [[trykkeri]]prosessen. Gutenbergs oppfinnelse av mekanisk flyttbare eller løse typer, [[bokstav]]er, skapte en trykkerirevolusjon. Oppfinnelsen er kanskje en av de viktigste hendelser i [[tidlig moderne tid]].<ref>Se [http://rhsweb.org/library/1000PeopleMillennium.htm ''People of the Millenium''] {{Wayback|url=http://rhsweb.org/library/1000PeopleMillennium.htm |date=20120303082307 }} for et oversyn. I 1999 rangerte A&E Network Gutenberg som nummer 1 på en rangering av tusenårets viktigste mennesker. I 1997 plasserte magasinet ''Time–Life'' Gutenbergs oppfinnelse som den aller viktigste i det andre millennium. Det samme er resultatet av en rekke andre rangeringer. Eksempelvis heter det i oppslaget om [http://www.newadvent.org/cathen/07090a.htm «Johann Gutenberg»] i ''Catholic Encyclopedia'' at hans oppfinnelse er uten parallell når det gjelder kulturell innflytelse i kristen tid.</ref> Trykkeriprosessen spilte en nøkkelrolle for utviklingen av [[renessansen]], for [[reformasjonen]] og for [[humanisme]]ns framvekst, og den banet vegen for [[opplysningstiden]] og den vitenskapelige revolusjon og for allmenn spredning av kunnskap og lærdom.<ref>McLuhan, Marshall (1962): ''The Gutenberg Galaxy: The Making of Typographic Man'' (1. utg.). University of Toronto Press. ISBN 978-0802060419</ref> Den fikk også betydning for typografien som egen faggren.

[[Fil:Gutenberg Bible.jpg|thumb|Gutenbergs [[bibel]] kom i [[1455]] og var den første masseproduserte bok i Europa. Teksten var satt med [[fraktur]].]] 
Før Gutenberg eksisterte det blokktrykking i Europa. Teknikken går ut på at man skjærer ut eller graverer inn en hel side på en tre- eller metallblokk, sverter denne og trykker siden. Gutenberg var den første europeer som benyttet seg av løse metalltyper (bokstaver) for å ''sette'' bøker.

Til tross for at kineserne introdusert løse typer omkring 1040 og slik fikk et kraftig forsprang innen boktrykkerkunsten, var det først på [[1800-tallet]] at kinesisk trykking med bevegelige typer virkelig skjøt fart. Det skyldtes at selv om trykking på grunnlag av hele treplate-sider krevde en enorm oppstablingsplass, forhindret de tusenvis av forskjellige [[kinesisk skrift|kinesiske skrifttegn]] utviklingen av virkelig enkle og raske måter å sammenkoble småelementer til trykkplater med bevegelige typer. Det var mot slutten av 1600-tallet at europeiske [[jesuitter]], på oppdrag av [[Kangxi-keiseren]], for første gang trykket hele bøker med bevegelige typer – etter Gutenbergs prinsipp.

Det langt mer begrensede antallet bokstaver som var nødvendig for europeiske språk, var en viktig faktor for Gutenbergs suksess. Han var også den første til å produsere bokstaver av en legering av [[bly]], [[Tinn (grunnstoff)|tinn]] og [[antimon]] (beste kombinasjon av ønsket tetthet og rimelig smeltepunkt), de samme komponentene som fortsatt brukes. Mellom [[1436]] og [[1450]] hadde han utviklet maskinvaren og teknikken med å støpe bokstaver fra matriser og bruken av oljebasert blekk, og han hadde fått til en mekanisering av trykkingen som gjorde masseproduksjon av bøker mulig. Et enkelt trykkeri i renessansen kunne produsere 3600 sider per arbeidsdag.<ref>Wolf, Hans-Jürgen (1974): ''Geschichte der Druckpressen'' (1. utg.), Frankfurt/Main: Interprint, s. 67f: «...en trykkeripresse rundt 1600, med antatt arbeidsdag på 15 timer, var på mellom 3200 og 3600 trykk per dag...»</ref> Dette kan sammenlignes med tidligere tiders 40 håndtrykte sider og med bare noen få sider ved å kopiere for hånd. Gutenberg trykte først ''[[Bibelen]]'', og denne [[Gutenbergs bibel]] ble den første masseproduserte bok med et opplag på 200 eksemplarer.

I motsetning til papiret spredte Gutenbergs trykketeknologi seg raskt gjennom Europa og til resten av verden. Det en antar er den første bok trykt i [[Danmark]], var den odenseanske bønnebok, ''[[Breviarium Ottoniense]]'' fra Johann Snells Bogtrykkeri i [[Odense]] i [[1482]]. Året etter kom den første trykte boken ut i [[Stockholm]], også ved Johann Snell (ca. 1476–1519).<ref>Dal, Erik (1987): «Bücher in dänischer Sprache vor 1600» i: ''Gutenberg-Jahrbuch'' '''62''', s. 37-46</ref> I Norge regnes den første trykte boken å være almanakken ''Allmanach paa det aar efter Jesu Christi Fødsel 1644'', utgitt av Tyge Nielssøn i Christiania (dagens Oslo) i 1643.

Med masseproduksjonen av bøker økte etterspørselen etter papir enormt.

=== Papirmaskin ===
[[Fil:Nuremberg chronicles - Nuremberga.png|thumb|Papirmøllen i [[Nürnberg]] i 1493, bygningskomplekset i nedre høyre hjørne. På grunn av lukten og støyen var det påkrevd at papirmøller ble reist utenfor byens perimeter.]]
En papirmaskin (papirmølle) i middelalderen var en [[vannmølle]] (en teknisk struktur som benyttet vannhjul for å drive en mekanisk prosess) som stampet [[papirmasse]]n ved hjelp av stangjernshammere. Mekaniseringen av stampeprosessen var en viktig forbedring av papirframstillingen framfor manuell stamping med støtere.

Mens papirproduksjon ved muskelkraft fra dyr eller mennesker var kjent av både kinesiske og arabiske papirframstillere, er det uklart om de kjente til vanndrevne papirmøller.<ref>Lucas, Adam Robert (2005): «Industrial Milling in the Ancient and Medieval Worlds. A Survey of the Evidence for an Industrial Revolution in Medieval Europe» i: ''Technology and Culture'' '''46''' (1): 1–30, doi:[http://dx.doi.org/10.1353%2Ftech.2005.0026 10.1353/tech.2005.0026]. S. 414f.: «All our evidence points to non-hydraulic hand production, however, at springs away from rivers which it could pollute.»</ref><ref>Thompson, Susan (1978): "Paper Manufacturing and Early Books" i: ''Annals of the New York Academy of Sciences'' '''314''': 167–176, doi:[http://dx.doi.org/10.1111%2Fj.1749-6632.1978.tb47791.x 10.1111/j.1749-6632.1978.tb47791.x]. S. 169: «European papermaking differed from its precursors in the mechanization of the process and in the application of water power. Jean Gimpel, in ''The Medieval Machine'' (the English translation of ''La Revolution Industrielle du Moyen Age''), points out that the Chinese and Arabs used only human and animal force. Gimpel goes on to say : ‘This is convincing evidence of how technologically minded the Europeans of that era were. Paper had traveled nearly halfway around the world, but no culture or civilization on its route had tried to mechanize its manufacture.’»</ref> Det generelle fraværet av bruken av vannkraft i arabisk papirproduksjon antydes av at arabiske skribenter gjerne refererte til et produksjonssenter ikke som en «mølle», men en «papirfabrikk».<ref>Burns, Robert I. (1996): «Paper comes to the West, 800−1400» i: Lindgren, Uta: ''Europäische Technik im Mittelalter. 800 bis 1400. Tradition und Innovation'' (4. utg.), Berlin: Gebr. Mann Verlag, ISBN 3-7861-1748-9. s. 414f.: «Indeed, Muslim authors in general call any «paper manufactory» a ''wiraqah'' – not a «mill» (''tahun'')»</ref>

Det tidligste sikre beviset på en vanndrevet papirmølle er datert til 1282 i det spanske [[kongedømmet Aragón]].<ref name="Burns 1996, 417f."/> Et påbud fra den kristne kongen [[Peter III av Aragón|Peter III]] omtaler etableringen av en kongelig «[[Vannmølle|molendinum]]», en særegen hydraulisk mølle i senteret for papirproduksjon i [[Xàtiva]].<ref name="Burns 1996, 417f."/> Oppfinnelsen synes å ha krenket det lokale muslimske samfunnet av papirprodusenter; dokumentet garanterer de muslimske undersåttene retten til å fortsette med å produsere papir på den tradisjonelle måten ved å banke papirmassen med håndkraft, og gir dem bevilling til å være unntatt fra arbeid ved den nye møllen.<ref name="Burns 1996, 417f."/>

I løpet av slutten av 1200-tallet begynte sentrene for papirproduksjon å vokse kraftig i Italia, noe som reduserte prisen på papir til en sjettedel av pergament, og den falt deretter ytterligere. Behovet for å importere orientalsk papir fra Midtøsten falt bort, foruten at det heller ikke var lønnsomt.<ref>Burns (1996), s. 417</ref> Papirframstilling nådde Tyskland et århundre senere, med Ulman Stromer i Nürnberg i 1390. Det er senere avbildet i den kostbart illustrerte ''Liber Chronicarum'', eller ''[[Nürnbergkrøniken]]''.<ref>Stromer, Wolfgang von (1960): «Das Handelshaus der Stromer von Nürnberg und die Geschichte der ersten deutschen Papiermühle» i: ''Vierteljahrschrift für Sozial und Wirtschaftsgeschichte'' '''47''': 81–104</ref>

=== Industrialisering ===
[[Fil:Papermaking machine at a paper mill near Pensacola.jpg|thumb|En stor papirproduksjonsmaskin av Fourdrinier-typen. En rekke oppvarmede tromler varmer opp papiret, som går inn i maskinen som våt papirmasse. Store brede ruller er vanligvis delt opp i et antall smalere ruller, som kan benyttes i aviser eller bli maskinelt kuttet opp i enkeltark.]]
Fra midten av 1300-tallet og framover gjennomgikk framstillingsprosessen i europeiske papirmøller raske forbedringer. Etterspørselen etter papir skapte behov for stadig større effektivitet i produksjonen.

Før industrialiseringen av papirproduksjonen var den mest vanlige fiberkilden resirkulert fibre fra brukte tekstiler, tøyfiller (på engelsk benevnt som rags). Tøyfillene var fra hamp, lin og bomull.<ref name="PST1">Göttsching, Lothar; Pakarinen, Heikki (2000): «‘1’ Recycled Fiber and Deinking Papermaking» i: ''Science and Technology'' '''7''' Finland: Fapet Oy, ISBN 952-5216-07-1. s. 12–14</ref> Beklageligvis importerte [[USA]] og [[Storbritannia]] også [[mumie]]r fra [[Egypt]] til råvarer i papirproduksjonen. Hver mumie var svøpt i rundt fem tusen meter lange remser av lin, og disse ble brukt til råstoff for papir, mens mumiene ble brent. Antagelig ble store fortidsminner på denne måten pulverisert, da mange av linremsene inneholdt skrift fra [[oldtiden]].

En prosess for å fjerne trykksverte fra resirkulert papir ble oppfunnet av den tyske juristen [[Justus Claproth]] i [[1774]].<ref name=PST1/> I dag kalles denne metoden for avsverting (engelsk deinking). Det var først ved introduksjonen av tremasse at papirproduksjonen ble uavhengig av resirkulerte materialer.<ref name=PST1/>

På slutten av [[1700-tallet]] resulterte arbeidet til franskmannen [[Louis-Nicolas Robert]] i en maskin som kunne produsere en sømløs, jevn og uavbrutt lengde med papir på en metalltrådmaske med pressruller i den ene enden.<ref name="hqpapermaker"/> Den nye maskinen ble perfeksjonert og markedsført av brødrene [[Henry Fourdrinier|Sealy og Henry Fourdrinier]] i London, og den erstattet prosessen hvor papir ble produsert som enkeltark for hånd. Oppfinnelsen kostet brødrene 60 000 [[Britisk pund|pund]]. Det britiske lovverket gjorde det vanskelig å beskytte patentet på maskinen, noe som førte til at brødrene gikk [[konkurs]].

Eksperimenter med bruk av tremasse ga ingen virkelige resultater før på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Ved år 1800 hadde [[Matthias Koops]] i London undersøkt ideen å bruke trevare som råvare, og i 1801 skrev og utga han en bok om papirproduksjonen og de substanser som hadde vært benyttet fram til hans tid.<ref>Koops, Matthias (1800): ''Historical account of the substances which have been used to describe events, and to convey ideas, from the earliest date, to the invention of paper''. London: Printed by T. Burton</ref> Boken var trykt på papir gjort fra trevare, og ingen av sidene var framstilt ved den tradisjonelle bløtmasseprosessen med trevarer eller tøyfiller. Koops fikk finansiell støtte til å framstille trykkemaskiner fra den britiske kongefamilien, men forretningsvirksomheten ble kortvarig. Bare få år gikk fra hans første og eneste trykte bok til han gikk konkurs. Boken hadde vært velgjort, men den var kostbar å produsere.<ref>Carruthers, George (1947): ''Paper in the Making''. Toronto: The Garden City Press Co-Operative.</ref><ref name="Burger">Burger, Peter (2007): ''Charles Fenerty and his Paper Invention''. Toronto: Peter Burger. ISBN 978-0-9783318-1-8; s. 30-32</ref>

[[Fil:InternationalPaper6413.jpg|thumb|International Paper Company's Kraft papirfabrikk i [[Georgetown (Sør-Carolina)|Georgetown]] i [[Sør-Carolina]]. Da fabrikken startet i 1937<ref>[http://www.internationalpaper.com/US/EN/Company/Facilities/Georgetown.html Georgetown] {{Wayback|url=http://www.internationalpaper.com/US/EN/Company/Facilities/Georgetown.html |date=20140227082310 }} hos internationalpaper.com</ref>, var den størst i verden.]]
På 1830- og 1840-tallet tok to menn fra ulike kontinenter opp utfordringen, men fra ulikt perspektiv. Både [[Charles Fenerty]] i [[Canada]] og [[Friedrich Gottlob Keller]] i [[Tyskland]] begynte å eksperimentere med trevare, men benyttet den samme teknikken i papirproduksjonen. Istedenfor å bløtgjøre og dunke tøyfiller ble det samme gjort med trevare. På omtrent samme tid, rundt 1844, annonserte de sine funn. De oppfant en maskin som ekstraherte fibrene fra trevare, nøyaktig som med tøyfiller, og framstilte papir fra det. Fenerty bleket også tremassen, slik at papiret ble hvitt. Dette innebar en ny æra for papirproduksjon. Ved slutten av [[1800-tallet]] benyttet bortimot alle papirfabrikker i [[Vesten]] trevare for å produsere papir.<ref name="Burger"/> Keller er også kjent for en trekuttemaskin som ble benyttet til å ekstrahere fibre for å lage cellulose. I motsetning til Fenerty tok han [[patent]] på oppfinnelsen.<ref>Burger, Peter (2007), ss. 28, 33-34</ref>

Sammen med oppfinnelsen av den praktiske [[fyllepenn]]en, [[Masseproduksjon|masseproduserte]] [[blyant]]er og den dampdrevne, roterende trykkpressen i samme periode førte papir gjort av tremasse til en betydelig omforming av 1800-tallets økonomi og samfunn i de [[Industriland|industrialiserte]] landene. Med innføringen av billig papir ble skolebøker, skjønnlitteratur, tidsskrifter og aviser gradvis tilgjengelig fram mot år 1900. Billig, treholdig papir betydde også at det å skrive dagbok eller brev ble en hyppig aktivitet hos mange. Ved 1850-tallet hadde tradisjonelle yrker som skriver eller sekretær opphørt å være høystatusyrker.

Det opprinnelige treholdige papiret var surt grunnet bruken av [[alun]]. Surt papir forvitret og gikk i oppløsning over tid. Dokumenter som er skrevet på mer kostbart [[klutepapir]], er langt mer holdbare over tid. Masseproduserte billigbøker er fortsatt lagd av det billige mekaniske papiret, men utgiverne kan i dag velge å bruke syrefritt papir for mer kostbare bøker. Den dag i dag kalles billigbøker i USA for ''pulp fiction'' etter den tremasse, ''wood pulp'', som de var produsert av.