Redigerer Påskeøya (avsnitt)

=== Påskeøya blir chilensk ===
[[Fil:JoseManuelBalmaceda.jpg|thumb|right|[[José Manuel Balmaceda]] var Chiles president under annekteringen av Påskeøya]]
Don Filipe Gonzáles gjorde krav på Påskeøya på vegne av [[Spania]] i 1770, men på grunn av øyas beliggenhet ble ikke suvereniteten håndhevet. Mot slutten av 1800-tallet var Spania sterkt redusert pga. kriger og tap av de fleste kolonier. [[Chile]] hadde nylig gått seirende ut av krigen mot [[Ecuador]] og [[Peru]], og disse landene måtte avstå landområder. Chile var inne i en [[Imperialisme|imperialistisk]] periode og så at Spania ikke viste stor interesse for Påskeøya. [[Policarpo Toro]] ble sendt for å annektere Påskeøya i 1888. Øya var for de fleste lite interessant på grunn av mangel på elver, trær og en trygg havn. Chile mente at øya hadde et landbruksmessig potensial, samt en strategisk beliggenhet som en marinebase. Annekteringen av øya medførte få endringer frem til 1896, da Chile gjorde øya til en del av provinsen Valparaíso.

Øya ble deretter omgjort til en stor sauegård under ledelse av en forretningsmann fra Valparaíso, [[Enrique Merlet]], som konfiskerte bygninger og buskap som var etterlatt av misjonærer som flyktet fra guvernør Dutrou-Borniers terrorregime. Øybeboerne ble tvunget til å bygge en mur rundt byen [[Hanga Roa]]. Byen ble et fengsel for øybeboerne, som måtte ha tillatelse til å forlate byen, selv om de bare skulle hente vann fra krateret. De som gjorde opprør ble sendt i [[eksil]] til kontinentet.{{Trenger referanse}} 

Bedriftene som drev gårdsbrukene kontrollerte alle deler av livet til øybeboerne, fra mat til arbeid. Forsyningsskipene kom uregelmessig, noe som gjorde at øybeboerne manglet selv det aller nødvendigste. På et tidspunkt søkte alle øybeboerne til myndighetene om de i samlet følge kunne flytte til [[Tahiti]]. Marinen overtok kontrollen av øya i 1953. Forholdene endret seg til det verre. Flere titalls flyktet fra øya i åpne fiskebåter. 

Først i midten av 1950-årene bedret levekårene seg, da flere vitenskapsmenn begynte å interessere seg for øya. [[Thor Heyerdahl]] og hans gruppe var de første vitenskapsmennene som kom til øya. Dette gjorde at chilenske myndigheter så potensialet i å gjøre øya til et reisemål for turister og åpnet flyplassen i 1965.