Redigerer Otto III av Det tysk-romerske rike (avsnitt)

===Styring fra Roma===
Otto III gjorde Roma til den administrative hovedstaden i imperiet og gjenopplivet romerske skikker og bysantinske domstolseremonier. I løpet av sin tid i Italia forsøkte keiseren og paven å reformere kirken, og konfiskerte kirkelige eiendommer ble returnert til de respektive religiøse institusjoner. Etter at biskopen av Halberstadt døde i november 996 begynte Otto og pave Gregor V prosessen med å reetablere bispesetet i Merseburg som Halberstadt-biskopen hadde lagt ned. Otto I hadde etablert bispedømmet i 968 etter seieren over ungarerne for å kristna de polabiske slaverne, men dette hadde blitt stanset i 983 under det slaviske opprøret etter Otto IIs dødsfall i 983.

Otto III ønsket å bygge et keiserlig palass på [[Palatinerhøyden]]<ref name="Reuter258" /> og planla å restaurere det gamle romerske senatet for at det på nytt kunne stå fram som en innflytelsesrik institusjon<ref>Canduci, Alexander: Triumph & Tragedy: The Rise and Fall of Rome's Immortal Emperors, s. 227</ref>. Han gjenopplivet byens gamle statlige organer ved å utnevne en prefekt og dommere som han beordret til å dømme bare etter romersk lov<ref>Bryce, James, ''The Holy Roman Empire''. 1913, s. 146</ref>. For å styrke sin posisjon i Romerriket og sin stilling som beskytter av kristendommen ga han seg selv titlene "Jesu Kristi tjener" og "de tolv apostlers tjener"<ref name="Reuter258" />, "konsul av Senatet og folket i Roma" og "verdens hersker" (Emperor of the World)<ref name="Canduci227">Canduci, s. 227</ref>.

Mellom 998 og 1000 dro Otto på flere pilegrimsreiser. I 999 valfartet han fra Gargano til [[Benevento]] der han møtte eremittmunken [[Romuald]] og abbed [[Nilus den yngre]] (den gang en høyt æret religiøs skikkelse) for å sone fordi han henrettet Crescentius II etter å ha garantert for hans sikkerhet<ref name="Comyn125" />. Under denne spesielle pilegrimsreisen døde pave Gregor V i Roma etter et kort sykeleie. Da han fikk beskjed om Gregor Vs død insatte Otto sin mangeårige rådgiver Gerbert av Aurillac som pave [[Sylvester II]]<ref name="Comyn125" />. Bruken av dette pavelige navnet var ikke ubegrunnet. Det kalte fram minnet om pave [[Sylvester I]], han som angivelig skapte det "kristne imperiet" (the Christian Empire) sammen med keiser [[Konstantin den store]]<ref name="Reuter257" /> Dette var en del av Otto III kampanje for å ytterligere koble seg selv sammen med både Romerriket og Kirken.

Som sin bestefar håpet også Otto III på å bli etterfølgeren til [[Karl den store]]. I 1000 besøkte han Karls grav i [[Aachen]], fjernet relikvier fra graven og transporterte dem til Roma<ref name="Canduci227" />. Otto fikk også hentet deler av kroppen til biskop Adalbert av Praha, som han plasserte i den nye kirken [[San Bartolomeo all'Isola]] som han hadde bygget på [[Tiberøya]] i Roma. Otto hadde også lagt huden av sankt Bartholomeus sammen med andre relikvier som var plassert der.