Redigerer Oslodialekt (avsnitt)

=== Hunkjønnsord ===
* Hunkjønnsorda får den mest regelrette bøyinga av de tre grammatiske kjønna. Alle hunkjønnsord får -a i bestemt form entall, -er i ubestemt form flertall og -ene i bestemt form flertall. En tonelagsforskjell fins i hunkjønnsord som har ei eller to stavinger, men dette er noe heile landet og alle nordmenn har naturlig i talemålet sitt (jamfør uttaleforskjellen av en tank-tanken og en tanke-tanken) at undertegnede ikke finner det nødvendig å forklare ytterligere. Det som likevel bør nevnes er at oslomålet hadde flere ord som var hunkjønn enn det som er vanlig på standard østlandsk i dag.
* Ord som var hunkjønn på oslomål: form, sak, synd, frelse. Alle ord som ender på -else og -het. Overraskelsa, størrelsa, tjukkelsa; leiligheta, herligheta, øvrigheta osv. Også nese, som oftest er hankjønn andre stader. 
* Til forskjell fra standard østlandsk, der -a i bundet form i hunkjønn er vanlig, brukes også alltid artikkelen «e» eller «ei» (noen bruker e ubetont og ei betont, mens andre bare bruker ei). I tillegg fins iallfall 4* korte determinativer, 3 lange determinativer og 1 adjektiv på oslomålet. Disse 4 korte determinativene (eigedomsorda) er mi, di, si og hi* (se hi(n) lenger nede). For de 3 lengre determinativene er disse eiga, anna og noa. Adjektivet er lita. Av disse er alle utenom noa tillatt på bokmål, noe man kan kritisere når nynorsk har noka og 1938-59 hadde forma noa. Disse kan også brukes på standard østlandsk som regel og trenger derfor ikke noen djupere forklaring. Noen eksempler kan være «ei lita bjørk», «det er boka mi», «jeg ha'kke noa bok til deg», «Jeg har eiga seng, jeg» osv.
{| class="wikitable"
|+
!Ubestemt form entall
!Bestemt form entall
!Ubestemt form flertall 
!Bestemt form flertall 
|-
|Ei/e jente
|Jenta
|Jenter
|Jentene
|-
|Ei/e soL
|SoL
|SoLer
|SoLene
|-
|Ei/e bok
|Boka
|Bøker
|Bøkene
|}
*