Redigerer Oslo (avsnitt)

== Naturgitte forhold ==
[[Fil:Christiania Norway in 1814 by MK Tholstrup.jpg|miniatyr|Hovedstaden malt av Margrethe Kristine Tholstrup i 1814 i klassisk perspektiv sett fra [[Ekeberg]]. I midten [[Bjørvika]] og bortenfor denne Christiania, i forgrunnen [[Gamlebyen (Oslo)|det gamle Oslo]]. Omkring det hele, fjell og fjord.]]
=== Geologi ===
{{Utdypende|Oslofeltet}}
Oslo danner en forsenkning i terrenget, Oslogryta, som ble dannet etter den [[Periode (geologi)|geologiske tidsperioden]] [[Perm (geologi)|perm]]. Nedsynkingen medførte at eldre bergarter ble bevart, og vulkansk aktivitet ga karakteristiske [[syenitt]]er og [[rombeporfyr]]er.

De sentrale delene av Oslo ligger på et underlag av [[skifer]] og [[knollekalk]]. Sistnevnte danner rygger i bylandskapet, slik som [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]], mens skiferen ligger i senkningene mellom ryggene. Under dette finnes [[alunskifer]], som også inneholder noe [[uran]]. Alunskiferen skaper problemer, da den kan ese ut og skade infrastruktur og bygningsfundamenter. Øst for sentrum ligger [[Ekeberg]] med 1–2 milliarder år gammelt [[grunnfjell]] – [[gneis]]er og [[granitt]]er fra [[prekambrium]]tiden. Nord for sentrum ligger åser som [[Grefsenåsen]], [[Holmenkollen]] og [[Tryvannshøyden]]; disse består i all hovedsak av [[Magmatisk bergart|magmatiske bergarter]]. Her finnes blant annet den kjente [[nordmarkitt]]en, brukt blant annet i Stortingsløvene.<ref name="JAD" />

Isen smeltet og trakk seg tilbake fra Oslogryta for omkring {{formatnum:9000}} år siden. Alt land i Oslo som nå ligger lavere enn 210 meter over havet lå den gang under havoverflaten. Isen førte med seg store mengder sand, som i dag ligger som rygger i landskapet, blant annet på [[Linderud]] og ved vannene i [[Nordmarka]]. Flere av slettene i byen, blant annet ved [[Ullevaal Stadion]] og på [[Majorstuen]], var tidligere fast leirbunn i sjøen som oppsto da Oslofeltet sank ned i permtiden. I disse områdene siver saltvann fortsatt bort, noe som gjør at leiren kan forandre karakter og rase ut. Dette vanskeliggjør blant annet bolig- og T-banebygging.<ref name="JAD" />

=== Klima ===
Oslo har et fuktig [[Temperert klima|kontinentalt klima]] med fire klart definerte årstider. Somrene i Oslo er som regel varme med temperaturer på 20–23&nbsp;°C på dagtid og 12–15&nbsp;°C på natten. Oslo har landets varmeste gjennomsnittlige sommertemperatur i perioden juni til august, og maksimumstemperaturer på over 25&nbsp;°C er svært vanlig i sommermånedene<ref name="vanlig" />. Vintrene er som regel kjølige med en [[Døgntemperatur|middeltemperatur]] på –2&nbsp;°C i januar, men er betydelig mildere enn lenger inn i landet. Årsaken til det gunstige klimaet er byens geografiske plassering, skjermet av åser på alle kanter, samt fjordens modererende effekt. Dette gir innslag av både innlands- og kystklima. Grunnet sin nordlige beliggenhet har Oslo om lag 18 timer med solskinn i månedsskiftet juni/juli, men bare 6 timer i slutten av desember. Årsnedbøren i Oslo (Blindern) er 763&nbsp;mm<ref name="retro" /> fordelt på 166 nedbørdøgn, der vintrene er noe tørrere enn somrene. Snøfall fordeler seg jevnt utover vintermånedene, og i gjennomsnitt er det mer enn 25&nbsp;cm snø i 30 dager hvert år. Oslo har snaut {{formatnum:1700}} soltimer årlig.<ref name="soltimer" />

Den høyeste temperaturen målt i Oslo er 35,0&nbsp;°C 21. juli 1901 på [[Observatoriet]]. Dette er samtidig også [[Norske værrekorder#M.C3.A5nedsvis|norgesrekord]] for høyeste temperatur i juli.<ref name="temprekord" /> Siden 1937 er værobservasjonene for Oslo foretatt på universitetsområdet på [[Blindern]]. Den høyeste temperaturen målt på Blindern er 34,6&nbsp;°C 27. juli 2018<ref>{{Kilde www|url=http://eklima.no/|tittel=eKlima|besøksdato=2018-10-30|verk=eklima.no|arkiv-dato=2019-05-01|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190501003716/http://www.eklima.no/|url-status=død}}</ref>. Den laveste temperaturen målt i Oslo by er –26,0&nbsp;°C på Blindern 3. januar og 19. januar 1941.<ref name="mintemp" /> Den laveste temperaturen målt i Oslo kommune er 31,1&nbsp;°C på [[Bjørnholt (Nordmarka)|Bjørnholt]] i Nordmarka natt til 6. januar 2024. Målingene på Bjørnholt begynte i 2007 og det kan ha vært lavere temperatur tidligere. Avstand fra Oslofjord, klarere luft og terreng medvirker til at Bjørnholt er kaldere enn bybebyggelsen lenger nede.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/for-forste-gang-under-30-minusgrader-i-oslo-1.16704568|tittel=For første gang under 30 minusgrader i Oslo|besøksdato=2024-01-06|dato=2024-01-06|fornavn=Philippe Bédos|etternavn=Ulvin|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

{{Klimatabell|
 |sted=Oslo, [[Blindern]] (94 moh.)
 |dataperiode=1991–2020
 |Jan normal C= −2.3<!-- Middeltemperatur -->
 |Feb normal C= −1.9
 |Mar normal C= 1.3
 |Apr normal C= 6.2
 |Mai normal C= 11.4
 |Jun normal C= 15.3
 |Jul normal C= 17.6
 |Aug normal C= 16.4
 |Sep normal C= 12.1
 |Okt normal C= 6.5
 |Nov normal C= 2.1
 |Des normal C= −1.4
 |Jan maks C= 0.1 <!-- Midlere maksimumstemperatur -->
 |Feb maks C= 1.1
 |Mar maks C= 5.3
 |Apr maks C= 11.0
 |Mai maks C= 16.7
 |Jun maks C= 20.4
 |Jul maks C= 22.7
 |Aug maks C= 21.3
 |Sep maks C= 16.4
 |Okt maks C= 9.6
 |Nov maks C= 4.4
 |Des maks C= 0.9
 |Jan min C= −4.7 <!-- Midlere minimumstemperatur -->
 |Feb min C= −4.7
 |Mar min C= −2.1
 |Apr min C= 2.1
 |Mai min C= 6.8
 |Jun min C= 10.8
 |Jul min C= 13.4
 |Aug min C= 12.5
 |Sep min C= 8.6
 |Okt min C= 3.8
 |Nov min C= 0.0
 |Des min C= −3.7
 |Jan nedbør mm= 58 <!-- Nedbør -->
 |Feb nedbør mm= 46 
 |Mar nedbør mm= 41 
 |Apr nedbør mm= 48 
 |Mai nedbør mm= 60 
 |Jun nedbør mm= 80 
 |Jul nedbør mm= 87 
 |Aug nedbør mm= 103 
 |Sep nedbør mm= 82 
 |Okt nedbør mm= 93 
 |Nov nedbør mm= 85 
 |Des nedbør mm= 54
 |år nedbør mm= 837
 |kilde= https://seklima.met.no/, https://snl.no/klima_i_Norge#-Middeltemperaturer_(%C2%B0C)_i_Norge<!-- kilde (valgfri) -->
 |år maks C=10.8|år normal C=7.0|år min C=3.6}}

Temperaturnivået har tendert til å være noe høyere de seneste år, særlig i vintermånedene. Ser man på gjennomsnittet for årene 1991–2020 har middeltemperaturene for januar og juli økt sammenlignet med den forrige normalperioden (1961–1990). Middeltemperaturen er på 7&nbsp;°C i den nye normalen (1991–2020), opp fra 5,6&nbsp;°C i perioden 1961–1990.

=== Geografi ===
{{Refforbedreavsnitt}}
[[Fil:Oslo by Sentinel-2.jpg|miniatyr|Satellittfoto av Oslo, juli 2018.]]
Oslos fastland og øyer utgjør 454&nbsp;km<sup>2</sup> og det er 27&nbsp;km<sup>2</sup> innsjøoverflate i kommunen. Skog dekker 289&nbsp;km<sup>2</sup> og dyrket mark 8&nbsp;km<sup>2</sup>. Til Oslo hører også 27&nbsp;km<sup>2</sup> av Oslofjorden.<ref>{{Kilde www|url=http://kartverket.no/kunnskap/Fakta-om-Norge/Arealstatistikk/Arealstatistikk-Norge/|tittel=Arealstatistikk for Norge|besøksdato=2020-04-14|forfattere=|dato=2020-03-09|språk=nb|verk=Kartverket|forlag=|sitat=|arkiv-dato=2018-01-03|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180103073023/http://kartverket.no/kunnskap/Fakta-om-Norge/Arealstatistikk/Arealstatistikk-Norge/|url-status=død}}</ref>

Oslo har ut fra sin geografiske beliggenhet innerst i [[Oslofjorden]] vært et naturlig knutepunkt mellom sjøen, de store landområdene nord for byen og landeveien sørfra over Ekeberg. Både fjorden og åsene omkring er populære mål for [[friluftsliv]] og [[Friluftsliv|rekreasjon]]. I nord er [[Nordmarka]] et område av skog og vann, der særlig [[Bogstadvannet]], [[Sognsvann]] og [[Maridalsvannet]] er kjent for utenomverdenen. [[Østmarka]] avgrenser byen mot øst, og er samtidig et viktig rekreasjonsområde for befolkningen i de østlige bydelene. Høyeste punkt i Oslo kommune er [[Kjerkeberget]], {{nowrap|629 moh}}. Dette er for øvrig også Oslos nordligste punkt.

Byen er delt opp av en rekke [[elv]]er som renner fra Marka ut i fjorden. Oslos opprinnelige byelv [[Alnaelva|Alna]] (Loelva), er omtalt i sagaer og andre middelalderkilder. Alna definerte det gamle Oslos østgrense mot takmarkene frem til slutten av 1200-tallet, da man utvidet bybebyggelsen over på østsiden av Alna. Oslos første teglverk ble anlagt rundt 1290 ved Alnaэelvas utløp. På 1200-tallet var det også møllebruk i tilknytning til fossene på [[Kværner (strøk)|Kværner]]. På 1500-tallet kom [[oppgangssag]]a. På 1700-tallet var det hele 10 sagbruk oppover Alna. Alna er i dag et satsingsområdet for gjenåpning i og med ''Kommunedelplan for Alna miljøpark''.

[[Fil:Akerselva Parti fra Møllerfossene 18jun2005.jpg|miniatyr|venstre|I sagalitteraturen heter [[Akerselva]] Frysja. Første belegg for ''Akerselva'' (egentlig ''Aggershuses elv'') er fra 1636. På bildet Møllerfossene. {{Byline|J. P. Fagerback, 2005}}]]

[[Akerselva]] (også kjent under navnet [[Frysja]]) regnes i dag som byelva der den flyter drøyt 8 kilometer fra Maridalsvannet til [[Bjørvika]]. Det meste av Akerselva er i dag oppe i dagen, og det arbeides med gjenåpning av det nedre strekket mellom Vaterland og Bjørvika. Akerselvas tallrike [[foss]]er har betydd mye for byens industrielle utvikling. I dag er rekreasjonsverdien den største verdien ved elva.

Andre viktige elver er [[Lysakerelva]], [[Ljanselva]] og [[Hovinbekken]]. Dessuten finnes en rekke bekker som nå i lange partier går under jorda. For flere av disse foreligger det planer om å åpne deler av de gamle bekkeløpene. Også i Oslomarka renner et stort antall elver og bekker. [[Nordmarksvassdraget]] er forløperen til Akerselva ovenfor Maridalsvannet, mens [[Sørkedalselva]] er en forløper til Lysakerelva ovenfor Bogstadvannet.

=== Plante- og dyreliv ===
[[Fil:Alna i Svartdalen.JPG|miniatyr|[[Svartdalen]] er et [[urskog]]område i Oslo med variert [[Norges skoger#Lauvskogene|løvskog]]vekst. Svartdalen kan også skilte med spesialiserte insektarter. På bildet [[Alnaelva|Alna]] på sin vei gjennom Svartdalen. {{Byline|Helge Høifødt, 2007}}]]
[[Fil:Trifolium montanum IMG 8833 bakkeklöver hovedöya.JPG|miniatyr|[[Bakkekløver]] på [[Hovedøya]], med 1700-tallets festningsanlegg synlig i bakgrunnen. {{Byline|Erlend Bjørtvedt}}]]

Oslo har, i norsk målestokk, et svært rikt planteliv. Det er fire hovedårsaker til dette. For det første er klimaet gunstig og byen er nordgrense for en del varmekjære [[karplanter|planter]]. For det andre er geologien variert med surt grunnfjell, syenitt og alunskifer, og mye basisk kalkstein og leirstein. Dette gir flere slags vekstforhold. For det tredje har innførsel av nyttevekster i [[middelalderen]] og senere til [[Botanisk hage]] gitt spredning av eksotiske arter, spesielt i de indre, østlige bydeler. Og endelig har den livlige [[skipsfart]]en gitt spredning av [[ballast]]planter fra fjerne strøk.

Oslo er blant de nordligste steder for [[bøk]], og det er [[edelløvskog]] for eksempel på [[Ola Narr (Oslo)|Ola Narr]] og på [[Bogstad]]. Oslos fylkesblomst, [[bakkekløver]], er en varmekjær art som trolig kom i varmeperioden i [[bronsealderen]] og bare etterlot én bestand – på [[Hovedøya]].<ref name="Vetlesen1" /> [[Munk]]er og [[nonne]]r etterlot [[hunderot]], [[skvallerkål]], [[legepestrot]], [[kattemynte]] og [[bulmeurt]]. Senere, sjeldne, søreuropeiske arter inkluderer [[klistersvineblom]], [[lodnefiol]], [[taggsalat]] og [[smaltimotei]]. Kalkfjellet gir grobunn for sjeldne arter som [[markmalurt]], [[piggeple]], hunderot, [[ekte malurt]], [[byreseda]] og [[Smørbukk (plante)|smørbukk]], og unike Oslo-arter som [[hjorterot]] og [[oslosildre]], som nå er på retur. Langs havneanlegg forekommer [[hirse]] og [[Durra|villdurra]] en sjelden gang. Byens elver fører til at skogsarter som [[vasshøymol]], [[sverdlilje]], [[skogsivaks]] og [[brunrot]] kan trives, og langs Akerselva alene finnes over 200 plantearter.<ref name="Vetlesen2" /> I Botanisk hage er en representativ Oslo-flora bygget opp på den såkalte «Osloryggen».

Dyre- og fuglelivet er rikest langs [[Lysakerelva]] og [[Akerselva]], i tillegg til [[Nordmarka]]s bestander med [[elg]] og [[rådyr]]. Tettbebyggelsen skjuler [[grevling]], [[ekorn]], [[piggsvin]] og streifende [[rødrev]]. Elvene har [[bever]], [[fossekall]] og langt sjeldnere [[grønnspett]], og mange slags [[insekter]] som bidrar til å pollinere unike planteslag. Noen ganger observeres [[seler|sel]] i fjorden.