Redigerer Oscar Wilde (avsnitt)

=== Litterære verker ===
[[Fil:Punch - Oscar Wilde.png|thumb|''Punch'': "The poet is Wilde, but his poetry's tame."]]
Wilde hadde allerede i 1881 utgitt et utvalg av sine dikt, men de vekket ikke større begeistring. Wilde betalte selv for å få dem trykt opp i et opplag på 750. ''[[Punch (tidsskrift)|Punch]]'' skrev om diktsamlingen: «''The poet is Wilde, but his poetry's tame.''» Han figurerte jevnlig i ''Punch'''s spalter som «''Jellaby Postlethwaite, den «ganske så for meget» estetiske [[poet]]''», noe Wilde selv moret seg godt over.<ref>[[#refHolland1998|Holland 1998]], s. 71.</ref>
Andre anmeldelser var mer positive, men Wildes gamle universitet i Oxford returnerte et eksemplar etter avstemning, begrunnet med at innholdet var «lånt» fra Shakespeare, [[John Donne]] og diverse andre.<ref>[[#refGardiner1995|Gardiner 1995]], s. 45.</ref> Hans mest kjente [[eventyr]], ''The Happy Prince and Other Tales'' (Den lykkelige prins og andre historier), kom i 1888. I 1892 kom det en ny eventyrsamling, ''The House of Pomegranates'' (= [[Granateple]]nes hus), som forfatteren beskrev som tiltenkt verken det britiske barn eller det britiske folk.

Hans eneste roman, ''The Picture of Dorian Gray'' (Bildet av Dorian Gray), ble utgitt i 1891. Der fantes paralleller mellom hovedpersonens liv og Wildes, og dette ble også anført som [[bevis (jus)|bevis]] i rettssaken mot ham.

Wildes favoritt[[genre]]r var sosietets[[komedie]]r og [[skuespill]]. En venn sa at en [[farse (teater)|farse]] skal være som en [[mosaikk]], men Wilde sa nei, «den skal være som et [[pistol]]skudd».<ref>[[#refBelford2000|Belford 2000]], s. 248.</ref> Hans første virkelige suksess med et større publikum var dramaet ''Lady Windermere's Fan'' i 1892, som ble fulgt opp med ''A Woman of No Importance'' (1893), ''An Ideal Husband'' (1895) og ''The Importance of Being Earnest'' (Hvem er Ernest?, 1895), Wildes mesterverk, hvor han utsatte overklassen for skarp [[satire]]. Ordet ''earnest'' (= oppriktig) var Victoria-tidens [[slang]] for «homofil». Tre år før Wildes skuespill var [[ordspill]]et tittel på diktsamlingen ''Love in earnest'' av John Gambril Nicholson, som kunne leses både som «Oppriktig kjærlighet» og «Homofil kjærlighet».<ref>[http://www.telegraph.co.uk/culture/books/3557333/How-The-Importance-of-Being-Earnest-got-its-name.html «How The Importance of Being Earnest got its name»], ''The Telegraph'' 27. juli 2008</ref> Etter Wildes arrestasjon ble navnet hans fjernet fra [[plakat]]er og programmer for forestillingen ''The Importance of Being Earnest'', som likevel ble oppført til og med 8. mai for å hjelpe Wilde økonomisk. Den ble deretter erstattet med et stykke som [[ironi]]sk nok het ''The Triumph of the Philistines'' (= Småborgernes triumf).<ref>[[#refBelford2000|Belford 2000]], s. 258.</ref>

[[Fil:John+Salome.jpg|thumb|Iokanaan og Salome. Illustrasjon av Aubrey Beardsley til 1893-utgaven av ''Salome''.]]
I 1893 forbød forleggeren en oppsetning av skuespillet ''Salomé'', men det ble satt opp i Paris året etter, og dannet senere utgangspunkt for [[Richard Strauss]]' [[opera]] med samme navn. I England ble ''Salomé'' ikke offentlig oppført før i 1931.<ref>[[#refGardiner1995|Gardiner 1995]], s. 90.</ref> Strauss' opera hadde premiere i [[Dresden]] i 1905. Før han fikk sette opp operaen i London i 1909, måtte alle [[Bibelen|bibelske]] henvisninger fjernes, og Salomé ikke synge til [[Johannes Døperen]]s avhugde hode, men til et blodig trug. Der ble likevel gitt tillatelse til at truget kunne dekkes av et klede, som imidlertid ikke fikk danderes så det skapte inntrykk av at det lå et hode under.<ref>[[#refBelford2000|Belford 2000]], s. 202.</ref> ''Salomé'' ble omtalt som «en orientalsk ''[[Hedda Gabler]]''», og [[Ibsen]]s skuespill hadde da også gjort inntrykk på Wilde, som så oppføringen i London, og etterpå sa: «Jeg følte medlidenhed og skrekk, som om stykket hadde vært gresk.»<ref>[[#refBelford2000|Belford 2000]], s. 202–203.</ref>

Hans [[aforisme]]r lever: ''Work is the curse of the drinking classes.'' (Arbeid er den drikkende klasses forbannelse). ''One should either be a work of art, or wear a work of art.'' (Enten skal man være et kunstverk, eller ha på seg ett.) ''To love oneself is the beginning of a life-long romance.'' (Å elske seg selv er begynnelsen til en livslang kjærlighetsaffære.) I ''Lady Windermere's Fan'' sier [[lord]] Darlington: «''I can resist everything except temptation.''» («Jeg kan motstå alt, unntatt en fristelse».) Lorden taler om flørting, men setningen kom til å stå for Wildes egne utskeielser, og tjene som en flåsete unnskyldning for andre. Wildes bror Willie anmeldte skuespillet anonymt i ''[[The Daily Telegraph]]'' som «dårlig, men det vil få suksess».<ref>[[#refBelford2000|Belford 2000]], s. 194–95.</ref> Henry James, som hatet «Hosscar», gikk glipp av premieren på sitt eget skuespill ''Guy Domville'' for å se ''An Ideal Husband'' i stedet. På vei fra den jublende salen til sitt eget skuespill spurte han seg: «Hvordan ''kan'' et stykke gjøre noe ved et publikum som ''det der'' gjør suksess hos?» James ble møtt av et forarget publikum som buet ham og stykket hans ut, og skrev aldri for scenen igjen.<ref>[[#refBelford2000|Belford 2000]], s. 234–35.</ref>