Redigerer Operativsystem (avsnitt)

=== Monolittiske systemer ===
[[Fil:Monolittisk system Norwegian.png|thumb|En enkel struktur for et monolittisk system]]

Den mest vanlige arkitekturen er et ''monolittisk'' system.  Her er det ingen bestemt struktur, da all funksjonaliteten til operativsystemet ligger i ett enkelt program.  For å lage det faktisk kjørbare operativsystemet, blir alle individuelle filer med kildekode kompilert sammen og lenket sammen til én enkelt kjørbar fil.  Grensesnittet til operativsystemet er da skrevet som et antall prosedyrer, og applikasjonsprogramvaren kaller prosedyrene.  Når operativsystemet kalles, skiftes kjøremåten til datamaskinen fra brukermodus, hvor programvaren har en rekke begrensninger, til kjernemodus, hvor operativsystemet har tilgang på alle instruksjoner og eksterne enheter.<ref>Tanenbaum s. 19-20</ref>

Monolittiske systemer har som regel delt inn prosedyrene i flere typer eller lag.  Man har hovedprosedyren, som kaller de forskjellige ''tjenestene''.  Tjenestene består av prosedyrer som utfører systemkall.  Tjenestene benytter seg av forskjellige ''hjelpefunksjoner'', som inneholder funksjonalitet som benyttes av flere tjenester.<ref>Tanenbaum s. 20</ref>

Fordelen med monolittiske systemer er at ytelsen blir noe bedre.  Ulempene inkluderer at de tar større plass.  Moderne monolittiske kjerner som Linux, [[FreeBSD]] og [[Solaris (operativsystem)|Solaris]] kan laste komponenter inn i minnet mens operativsystemet kjører, noe som reduserer størrelseskravet.  Eldre eksempler på monolittiske kjerner er [[MS-DOS]] og Mac OS fram til versjon 8.6.  Et eksempel på et OS til undervisningsbruk som nytter en monolittisk kjerne er [[Agnix]].