Redigerer Oldtidens egyptiske religion (avsnitt)

=== Egyptisk mytologi ===
{{utdypende artikkel|Egyptisk mytologi}}

[[Fil:Book of Gates Barque of Ra cropped.jpg|thumb|350px|right|Ra i midten reiser gjennom underverden i sin pram, fulgt av andre guder.]]
Egyptiske myter var metaforiske fortellinger som hadde til hensikt å illustrere og forklare gudenes handlinger og deres roller i naturen. Detaljene som ble fortalt, kunne endre seg til å inneholde helt forskjellige symbolske perspektiver om de mystiske og guddommelige hendelsene de beskrev. Av den grunn eksisterte mange myter i ulike og selvmotsigende versjoner.<ref>Tobin (2001), s. 464–468.</ref> Mytiske fortellinger ble sjelden skrevet ned i sin helhet, og svært ofte inneholdt tekstene kun episoder fra eller allusjoner til større og mer omfattende myter.<ref>Pinch (1994), s. 18.</ref> Kunnskap om egyptisk mytologi er derfor avledet hovedsakelig fra hymner som gir detaljer om rollene til særskilte guddommer, fra rituelle og magiske tekster som beskriver handlinger relatert til mytiske hendelser, og fra gravtekster som nevner rollene til mange guder i etterlivet. En del informasjon er også gitt ved allusjoner i sekulære tekster.<ref name="Traunecker"/> Til sist har grekere og romere, som Plutark, nedtegnet en del av de bevarte mytene i senere egyptisk historie.<ref>Fleming & Lothian (1997), s. 26.</ref>

Blant de mest betydningsfulle mytene er [[skapelsesmyte]]r. I henhold til disse fortellingene oppsto verden fra et tørt rom i et opprinnelig hav av kaos. Ettersom solen er vesentlig for livet på jorden, markerte Ras første oppstigning denne skapelsen. Ulike utgaver av myten beskriver skapelsesprosessen på ulikt vis: som den opphavlige guden Amons omforming til elementene som dannet verden, som den kreative talen til den intellektuelle guden [[Ptah]], og som en handling utført av Amons skjulte makt.<ref>Allen (2000), s. 143–145, 171–173, 182.</ref> Til tross for disse variasjonene, representerte skapelseshandlingen den opprinnelige etableringen av [[Ma'at]] og mønsteret for de påfølgende tidssyklusene.<ref name="Shafer 2"/>

Den viktigste av alle de egyptiske mytene var [[myten om Osiris og Isis]].<ref>Assmann (2001), s. 124.</ref> Den forteller om den guddommelige herskeren [[Osiris]] som ble myrdet av sin sjalu bror [[Set]], en gud som ofte ble forbundet med kaos.<ref>Fleming & Lothian (1997), s. 76, 78.</ref> Osiris' søster og hustru [[Isis]] gjenoppvekket ham slik at han kunne avle en arving, [[Horus]]. Osiris dro deretter til underverdenen, hvor han ble hersker av de døde. Etter at Horus var blitt voksen, kjempet han mot og beseiret Set for selv å bli konge.<ref>Quirke & Spencer (1992), s. 67.</ref> Sets tilknytning til kaos, samt identifiseringen av Osiris og Horus som rettmessige herskere, ga den logiske forklaringen for faraoenes etterfølgelse og framstilte faraoene som opprettholdt orden mot kaoset. Ved samme tid ble Osiris' død og gjenfødelse relatert til den egyptiske landbrukssyklusen hvor avlingen vokste i kjølvannet av Nilens oversvømmelser, og utgjorde en mal for menneskelige sjelers oppstandelse etter døden.<ref>Fleming & Lothian (1997), s. 84, 107–108.</ref>

Et annet betydningsfullt mytisk motiv var reisen til Ra gjennom Duat hver natt. I løpet av denne reisen møtte Ra Osiris, som igjen fungerte som en representant for gjenfødelse slik at også Ras liv ble fornyet. Han kjempet også hver natt med [[Apep]], en slangegud som representerte kaos. Nederlaget til Apep og møtet med Osiris sikret at solen steg opp den neste morgenen, en hendelse som sto for gjenfødelse og seieren til orden og harmoni over kaos.<ref>Fleming & Lothian (1997), s. 33, 38–39.</ref>