Redigerer Oktoberrevolusjonen (avsnitt)

== Borgerkrigen ==
{{utdypende|Den russiske borgerkrigen}}
[[Fil:Russian civil war in the west.svg|thumb|Kommunistene ble angrepet fra alle retninger under [[den russiske borgerkrigen]]. De utenlandske og «[[Den hvite armé|hvite]]» motstanderne var imidlertid så dårlig koordinert at [[den røde armé]] kom seirende ut av den.]]
Bolsjevikene stod foran en formidabel oppgave i det som utviklet seg til [[den russiske borgerkrigen|en full borgerkrig]]. Det var mange grupper som tok opp våpnene til kamp; først og fremst var det middel- og overklassen i landet som kom til å danne grunnlaget for styrkene som ble kjent som «[[Den hvite armé|de hvite]]». Også en del av de hvite var mange mer moderat venstreorienterte bevegelser, som de sosialistrevolusjonære, mensjevikene, og andre. Anarkister og andre grupper i Ukraina brukte også anledningen til å kjempe for selvstyre, og dessuten sluttet aldri tyskerne krigføringen fullstendig. [[Den allierte intervensjonen i den russiske borgerkrig|18 allierte land intervenerte i nord]], blant disse var [[Storbritannia]] og [[USA]]. [[Japan]] så sitt snitt til å presse på for å overta deler av [[Russlands fjerne østen]], mens i [[Kaukasus]] ønsket lokale eliter i [[Aserbajdsjan]], [[Armenia]] og [[Georgia]] uavhengighet.<ref name="McCauley-60" />

Borgerkrigens første år hadde blandede resultater. De røde (som bolsjevikene var blitt kjent som) var blitt drevet ut av Ukraina og fra [[Donkosakker|donkosakkenes]] områder tidlig på året, og [[Pjotr Wrangel]]s styrker tvang de røde ut av [[Krim]]. Likevel hadde de hvite såpass forskjellige mål at de ikke klarte å samarbeide og koordinere innsatsen, og de ble slått tilbake ved [[Volgograd|Tsaritsyn]]. Første verdenskrigs slutt i november 1918 førte også med seg et lite pusterom for de røde, da tyske styrker forlot Ukraina og det sørlige Russland.<ref name="McCauley-61-62" />

1919 begynte tøft for de røde. Britene inntok [[Baku]], franske styrker gikk i land på Krim, og de hvite erobret store områder i sør. Samtidig truet [[Nikolaj Judenitsj]]s Estland-baserte styrke Petrograd. De røde var nå på full fart mot utryddelse, med hvite styrker kun 300 km unna Moskva. Det røde klarte imidlertid å snu kampen, og i løpet av sommeren og høsten ble de hvite drevet tilbake på alle fronter. På høsten hadde de vestallierte fått nok av krigføring, og begynte å trekke seg ut. I løpet av 1920 kollapset stadig større deler av de hvite styrkene, og mange av de hvite lederne forlot landet. De røde for brutalt frem under disse felttogene, og henrettet mange såkalte «[[kollaboratør]]er» når de gjenerobret områder.<ref name="McCauley-62" />

Det hadde siden februar 1919 vært uenighet mellom sovjetmyndighetene og den nye polske staten om hvor grensene mellom de to landene skulle gå. I forlengelsen av den russiske borgerkrigen kom det derfor også til [[Den polsk-sovjetiske krig|en polsk-sovjetisk krig]], der de røde også så muligheten til å spre revolusjonen vestover. Bolsjevikene ble stoppet av polakkene under [[slaget ved Warszawa]] i august 1920, og deretter slått tilbake. Krigen med polakkene endte med at store områder ble innlemmet i Polen på den nye sovjetstatens bekostning.<ref name="Egge-114" />