Redigerer Odysseen (avsnitt)

=== Slutten ===
{{col-begin}} 
{{col-2}} 

;Bokmål<br />
FIREOGTYVENDE SANG. <br />
FORLIKET<br />
...<br />
:Således talte Atene. Da bleknet de alle av redsel, <br />
og i forferdelse slapp de av hånd sine blinkende våpen;<br />
ti da gudinnen lot høre sin røst, falt alle til jorden, <br />
og for å redde sit liv løp mennene ilsomt til byen. <br />
Fryktelig skrek den herdede helt Odyssevs og jog dem <br />
foran sig rapp som en ørn som farer fra himmelens høyder. <br />
Se, da slynget Kronion sitt flammende lyn, og det rammet<br />
foran Atene, den blåøyde mø, den veldiges datter. <br />
:Talte da Pallas Atene et ord til den gjeve Odyssevs:<br />
:«Høybaarne sønn av Laertes, du rådsnare høvding Odyssevs, <br />
stans nu! Hold inne med striden hvor alle kan finne sin bane!<br />
Vogt deg; ti ellers kan Zevs, den veldige tordengud vredes.»<br />
:Således talte Atene og høvdingen lystret med glede. <br />
Aigissvingerens datter, den blåøide Pallas Atene,<br />
sluttet da siden en pakt mellem begge de kjempende flokker,<br />
lignende Mentor den grånende helt, av vekst og av stemme.<br />
::::Oversatt av [[Peter Østbye (filolog)|Peter Østbye]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Homerus | utgivelsesår = 1922 | tittel = Odysseen | utgivelsessted = Kristiania | forlag = [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendalske Bokhandel]] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010110806068 | side = }}</ref>{{rp|333-334, versetall 535-548}} <ref>{{ Kilde bok | forfatter = Homerus | utgivelsesår = 2000 | tittel = Odysseen | isbn = 8205270260 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal Norsk Forlag]] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009041704103 | side = }}</ref>{{rp|362, strofe 531-546}}<br />
{{col-break}}
;Nynorsk
FIRE OG TJUGANDE SONGEN. <br />
SEMJA. <br />
...<br />
:So tala Atenaia; og rædsla bleike fekk magti.<br />
Ut or henderne snøgt aat jordi fall klingrande vaapni<br />
for dei forstøkkte, daa høgt det ropet disi lét ljome;<br />
inn-imot byen dei flaug, um livet dei der kunde berge.<br />
Men med eit skræmelegt skrik den mangrøynde gjæving Oddyssevs<br />
storma etter deim fram som den høgfløygde ørn ifraa skyi.<br />
Samstundes Kronos-sonen Zevs lét byrtingen blenkje;<br />
ljonet framfor Atene slo ned, den toregud-dotter;<br />
daa til Odyssevs so ho tala, den straaløygde disi:<br />
:«Gudegjæve Laertes-son, raadsløge Odyssevs, <br />
styr deg og striden stans, den villt allherjande ufred,<br />
at ifraa Zevs, den vidsynte gud, ikkje vreiden deg raamar!»<br />
:So tala Pallas Atene, og glad i hjarta han lydde.<br />
Sidan ei framtid-pakt imillom partarne skipa<br />
dotter aat stormskjoldsvingaren Zevs, den dis Atenaia, <br />
Mentor i alltig lik, i hamen liksom i mælet. <br />
::::Oversatt av [[Arne Garborg]]<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Homerus | utgivelsesår = 1919 | tittel = Odyssevskvædet | utgivelsessted = Kristiania | forlag = [[Aschehoug]] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006120701020 | side = }}</ref>{{rp|337, strofe 534-546}}<br />
{{col-end}}