Redigerer Ny-Caledonia (avsnitt)

== Historie ==
Det vestlige Stillehavet ble først befolket av mennesker for rundt 3000 år siden. [[Lapitafolket]], som den gruppen mennesker som bosatte seg i den [[Melanesia|melanesiske]] skjærgården ble kalt. De kom til øyene, som i dag utgjør Ny-Caledonia, rundt år 1500 f.Kr. Lapitafolket var meget dyktige sjøfarere og navigatører, og et [[jordbruk]]sfolk som hadde innflytelse over et stort område av Stillehavet.<ref>Logan, Leanne & Cole, Geert (2001): «New Caledonia», ''Lonely Planet'', [http://books.google.co.uk/books?id=lly95WF8n-cC&pg=PA13 s. 13].</ref>

[[Fil:Captainjamescookportrait.jpg|mini|James Cook ga navn til Ny-Caledonia. Maleri av [[Nathaniel Dance-Holland]]]]
Fra omkring 1000-tallet, kom også [[Polynesia|polynesiere]] og blandet seg med de opprinnelige beboerne av øygruppen. Europeerne oppdaget først Ny-Caledonia på slutten av 1700-tallet. Den britiske oppdageren [[James Cook]] fikk øye på øya Grande Terre i 1774 og kalte den Ny-Caledonia.

Britiske og amerikanske hvalfangere var de første kommersielle sjøfarerne som tok inn på øya, mens de opererte utenfor Ny-Caledonia på 1800-tallet. De ble etterfulgt av handelsmenn av [[sandeltre]], som var de første til å påvirke øyboerne i noe grad. Da lageret av sandeltre begynte å minke, ble handelsmennenes holdning mer truende og arrogant. I tillegg brakte europeerne med seg nye sykdommer, som [[Kopper (sykdom)|kopper]], [[meslinger]], [[dysenteri]], [[influensa]], [[syfilis]] og [[spedalskhet]]. Mange mennesker døde som følge av disse sykdommene. Spenningene mellom øyboerne og handelsmennene utviklet seg til fiendtligheter, og i 1849 ble mannskapet på det amerikanske skipet «Cutter» drept og spist av Pouma-klanen.<ref>Logan, Leanne & Cole, Geert (2001): «New Caledonia», ''Lonely Planet'', [http://books.google.co.uk/books?id=lly95WF8n-cC&pg=PA15 s. 15].</ref>

Ettersom handelen med sandeltre avtok, ble det erstattet av en ny form for handel, «blackbirding». Blackbirding var en engelsk [[eufemisme]] (forskjønnende omskrivning) for å lure og kidnappe folk til [[slaveri]], blant annet fra Ny-Caledonia, for å arbeide på [[sukkerrør]]plantasjer. Slavehandelen opphørte på begynnelsen av 1900-tallet. Ofrene for denne handelen ble kalt ''kanakas'', likt som alle folkeslagene i Oseania ble kalt, etter det [[hawaiisk]]e ordet for «menneske», «mann».<ref>Angleviel, Frederic (2002): [http://documents.irevues.inist.fr/bitstream/handle/2042/14373/HERMES_2002_32-33_191.pdf?sequence=1 De ''Kanaka'' À ''Kanak'': L' Appropriation D'un Terme Generique Au Profit De La Revendication Identitaire], (PDF) Université de La Nouvelle-Calidonie HERMES 32-33</ref> Dette kallenavnet ble senere forkortet til ''kanak'', og overtatt av lokalbefolkningen etter den franske anneksjonen, da landet ble en koloni under Frankrike.

[[File:Hienghene La Poule.JPG|mini|La Poule i [[Hienghène]]]]
Ny-Caledonia kom i fransk besittelse sent i 1853. Etter eksempelet satt av Storbritannia, sendte Frankrike til sammen 22 000 dømte forbrytere til straffearbeidkolonier langs sørvestkysten. Dette mellom 1864 og 1922. Dette tallet omfattet vanlige kriminelle så vel som politiske fanger. Mot slutten av epoken med straffekoloni, utgjorde frie europeiske nybyggere (inkludert tidligere straffanger) og asiatiske kontraktsarbeidere langt mer av befolkningen. Antallet kanaker falt drastisk i samme periode på grunn av sykdommer og et [[apartheid]]-lignende system kalt ''Code de l'Indigénat'', som påla strenge begrensninger med hvilket arbeid de kunne ha, hvor de kunne bevege seg og eierskap av land.

Under [[den andre verdenskrig]], ble de franske koloniene i det sørlige Stillehavet en del av [[de frie franske styrker]]. Støttet av [[Australia]] ble disse koloniene viktige baser for [[De allierte (andre verdenskrig)|de allierte]]. De amerikanske styrkene bygget opp en stor marinebase på Ny-Caledonia for å bekjempe Japan. Frykten var at om Ny-Caledonia ble etterlatt ville fortsatt japansk framgang og erobringer, true med å kutte sjøforbindelsen mellom Nord-Amerika og Australia. Nouméa fungerte som hovedkvarter for den amerikanske marinen og hæren i [[Sør-Stillehavet]]. På grunn av nærheten til territoriets operasjoner, ble Nouméa også en reparasjonsbase for skadede amerikanske og allierte skip. Nouméa ble etter hvert mindre viktig som marine- og militærbase ettersom den amerikanske og allierte offensive linjen raskt flyttet seg nordover og over [[ekvator]].

Etter krigen ble de alliertes militære hovedkvarter – et femkantet bygningskompleks – overtatt som hovedkontor for en ny regional mellomstatlig utviklingsorganisasjon; [[South Pacific Commission|Kommisjonen for Sør-Stillehavet]], senere kjent som Secretariat of the Pacific Community og Pacific Community.

[[Fil:Flag of FLNKS.svg|mini|Tilhengere av selvstendighet kaller landet Kanaky og benytter dette flagget]]
Ny-Caledonia har vært på [[FNs liste over ikke-selvstyrte områder]] siden 1986. Kampen for å bli uavhengig stat, begynte i 1985 ved [[Front de libération nationale kanak et socialiste]] (FLNKS). FLNKS, som ble ledet av [[Jean-Marie Tjibaou]] som ble myrdet i et attentat i 1989, tok til orde for opprettelsen av en uavhengig stat av kanaker. Problemene kulminerte i 1988 med et blodig gisseldrama på [[Ouvéa]].

Uroen førte til økt selvstyre i Matignon-avtalen fra 1988 og Nouméa-overenskomsten i 1998. Denne overenskomsten beskrev fristillingsprosessen som «ikke reverserbar», og skaffet til veie et lokalt ny-caledonsk statsborgerskap, egne offisielle symboler på ny-caledonsk identitet (som et nasjonalt flagg), samt få til en folkeavstemning om det omstridte spørsmålet om uavhengighet fra den franske republikk, en gang etter 2014.