Redigerer Norsk historie fra reformasjon til enevelde (avsnitt)

=== Befolkningsøkning ===
I [[Senmiddelalder i Norge|senmiddelalderen]] begynte de store pestepidemiene, den mest kjente av dem er [[svartedauden]] i [[1349]]-[[1350]]. Etter dette sank folketallet i Norge med 60%. Som en følge av dette ble mange gårdsbruk forlatt, fordi den synkende folkemengden gjorde at man kunne forlate dårlige gårder og finne seg bedre og mer sentrale gårder fordi så mange mennesker hadde dødd. På [[1500-tallet]] begynte imidlertid folketallet å øke igjen. Folketallet økte kraftig i løpet av 1500-og [[1600-tallet]], og på bare 150 år var befolkningen tredoblet. På grunn av den økende folkemengden ble løsningen først å ta i bruk de forlatte gårdsbrukene fra senmiddelalderen, de såkalte [[ødegård]]ene, og siden å dele opp de gårdene som var. Der hvor det var minst ledig jord, ble den gjennomsnittlige gården mye mindre enn før. Dette gjaldt spesielt for [[Agder]], på [[Vestlandet]] og [[Trøndelag]]. Dette var også områder der befolkningen også vokste mer enn i landet som helhet.<ref name=NH_Sandmo>Norgeshistorie.no, Erling Sandmo: [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/mennesker/1102-bondesamfunnet-i-vekst.html «Bondesamfunnet i vekst»]. Hentet 6. des. 2016.</ref>

Ni av ti nordmenn bodde i denne perioden på [[landsbygda]] og livnærte seg ved [[jordbruk]]. Kvinnene gjorde det meste av det daglige arbeidet på gården, mens mennene drev med tilleggsnæringer som [[skogbruk]], [[jakt]] og [[fiske]], eller pliktarbeid for [[godseier]]en. På grunn av befolkningsøkningen ble det nødvendig å intensivere jordbruket. Husdyrene ble sluppet på beite om våren og sultefôret inne i om vinteren. Ofte fikk de ikke [[høy]], men tørket [[løv]] fra [[styving]]. Barna ble tidlig sendt bort i tjeneste hos andre på grunn av matmangel.<ref>Norgeshistorie.no, Erling Sandmo: [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/hus-og-hjem/1104-familien-som-produksjonsenhet.html «Familien som produksjonsenhet»]. Hentet 6. des. 2016.</ref>