Redigerer Norsk Kvinnesaksforening (avsnitt)

===Grunnsyn: Likestilling som hovedmål===
[[File:Margarete Bonnevie, President of the Norwegian Association for Women's Rights.jpg|thumb|[[Margarete Bonnevie]], NKFs leder 1936–1946, sa at NKF skal arbeide for løsninger som er til beste for alle kvinner og samfunnet, «være kapteinen som holder stø kurs» i likestillingskampen og «trekke opp hovedlinjene som skal følges og søke å få regjering, storting og kommunestyrer til å gjennomføre de reformer som er påkrevd».<ref name=morgenbladet1946 /><ref name=dagbladet1946 /> Bonnevies liberale standpunkt kan oppsummeres som likestilling i rettigheter, friheter og muligheter.<ref name=Hvidsten />]]
[[Fil:Dakky Kiær (cropped).jpg|thumb|I programerklæringen i den første utgaven av ''[[Kvinnesaksnytt]]'' (1950) vektla NKF-leder [[Dakky Kiær]] menneskerettighetene og fremhevet FN-systemet som menneskerettighetenes viktigste forsvarer.<ref name=Kiær1950/> Fra etterkrigsårene ble menneskerettsparadigmet kraftig styrket innen kvinnesaksbevegelsen, og perioden markerte en ny giv for den [[liberal internasjonalisme|liberale internasjonalismen]], også innen kvinnesaksbevegelsen]]
[[Fil:Eva Kolstad.jpg|thumb|[[Eva Kolstad]], NKFs leder 1956–1968, ble likestillingsminister, [[Venstre]]-leder og Norges første [[likestillingsombudet|likestillingsombud]]. Kolstad var sterkt inspirert av tidligere NKF-leder [[Margarete Bonnevie]] og den svenske [[International Alliance of Women|IAW]]-presidenten [[Hanna Rydh]].]]
[[File:Høyesterettsdommer Karin Bruzelius.jpeg|thumb|Høyesterettsdommer og NKF-leder [[Karin M. Bruzelius]] under en forelesning om menneskerettighetenes stilling i norsk rett]]

Norsk Kvinnesaksforening kjemper for alle jenters og kvinners rettigheter og har [[likestilling|et likestilt samfunn]] som overordnet mål. NKF er den viktigste organisasjonen innen den tradisjonelle borgerlige eller liberale kvinnesaksbevegelsen, og står for en inkluderende og [[progressiv]] [[liberal feminisme]] – tradisjonelt kalt [[kvinnesak]] på norsk. NKF har et [[menneskerettigheter|menneskerett]]sperspektiv på arbeidet for likestilling og tar hensyn til et moderne [[interseksjonell feminisme|interseksjonelt]] perspektiv, i tråd med utviklingen i tenkningen om menneskerettighetene og den liberale feminismens omfavnelse av en interseksjonell analyse i moderne tid.<ref name=Tong>{{kilde bok |etternavn=Tong |fornavn=Rosemarie|forfatterlenke=Rosemarie Tong |tittel=Feminist Thought: A More Comprehensive Introduction |url=https://archive.org/details/feministthoughtm0000tong_m8t7 |utgiver=Routledge |isbn=9780429974878|dato=2018}}</ref> [[Harriet Bjerrum Nielsen]] har uttalt at NKF «har alltid vært liberal og bredt engasjert [og] ikke fløypolitisk».<ref name=Aurdal>{{Kilde www|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_klassekampen_null_null_20040308_36_57_1|tittel=Velger nye veier|dato=2004-03-08|fornavn=Martine|etternavn=Aurdal|verk=Klassekampen}}</ref> Foreningen arbeider «for å fremme jenters og kvinners [[menneskerettigheter]] og [[likestilling]] gjennom konstruktive politiske og rettslige reformer forankret i det [[liberalt demokrati|liberale demokratiet]]» og har som grunnleggende prinsipp at alle uavhengig av kjønn skal ha samme rettigheter og muligheter i samfunnet.<ref name="om" /> NKF arbeider mot alt som medvirker til å skape eller opprettholde holdninger, lover og bestemmelser som diskriminerer jenter og kvinner og hindrer likestilling.<ref name="om" /> NKF er [[Tverrpolitisk organisasjon|tverrpolitisk]] og derfor åpen for alle som støtter dette målet, uavhengig av partitilhørighet. NKF har som mål å ivareta interessene til alle som identifiserer seg som jenter og kvinner og har alltid søkt bred politisk støtte for sine synspunkter, og mener den tverrpolitiske tilnærmingen er den mest effektive måten å oppnå praktiske resultater for kvinners rettigheter gjennom.<ref name="om" /> Kvinnesaksbevegelsen har alltid bygget på en immanent (innenfra) og konstruktiv kritikk av liberale stater, og hatt som mål å endre samfunnet gjennom reform. NKF beskriver seg som «en inkluderende og tverrpolitisk feministisk organisasjon som består av kvinner og menn som kjemper for alle jenter og kvinner» og som har likestilling som mål.<ref>{{Kilde www |url =https://twitter.com/kvinnesak/status/1372598130408034306 |tittel =Norsk Kvinnesaksforening |besøksdato = 2021-05-01 |utgiver = |dato = | arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210501082524/https://twitter.com/kvinnesak/status/1372598130408034306| arkivdato=2021-05-01}}</ref> NKF introduserte likestillingsideen i norsk politikk og var lenge den eneste politiske organisasjonen med likestilling som mål.<ref>Lønnå (1996)</ref>

NKF-leder [[Ragna Nielsen]] uttalte at «kvinders bestemmelse er akkurat den samme som mænds bestemmelse, den at være mennesker».<ref name=Nielsen1891>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1891 | tittel = Nylænde | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2019011881235_001?page=223 | side = 216, 316–320 }}</ref> NKF-leder [[Margarete Bonnevie]] forstod kvinnesak som [[likestilling]] i rettigheter, friheter og muligheter.<ref name=Hvidsten /> NKF-leder [[Eva Kolstad]] sa at kvinnesak er «en kamp for det frigjorte menneske» og et likestilt samfunn.<ref>{{ Kilde avis | dato =1959-05-25|forfatter=Eva Kolstad| tittel =Hva er i grunnen kvinnesak?|avis= Dagbladet |side=3–4| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dagbladet_null_null_19590525_91_117_1 }}</ref> NKF-leder [[Karin M. Bruzelius]] har uttalt at NKF med kvinnesak «faktisk egentlig mener likestilling».<ref name=Lønnå1996s250 /> Foreningens æresmedlem og historiker [[Aslaug Moksnes]] har uttalt at «det er vår kamp for menneskerettigheter, også for kvinner – kontra særstilling – som har framtida for seg».<ref name=Kvinnesaksnytt2007>[[Aslaug Moksnes|Moksnes, Aslaug]] (2007). «Likestilling versus særbehandling». ''[[Kvinnesaksnytt]]''. 58 (1): 3.</ref> I programerklæringen i den første utgaven av ''[[Kvinnesaksnytt]]'' (1950) vektla NKF-leder [[Dakky Kiær]] menneskerettighetene og beskrev kvinnesakens oppgave som å «vekke kvinnene så de ser sitt ansvar og setter sine krefter inn på å leve et menneskelig og samfunnsmessig sett fullverdig liv, og samtidig søke sammen med mennene å utvikle samfunnet derhen, at dette blir mulig for alle individer».<ref name=Kiær1950>{{cite journal |last1=Kiær |first1=Dakky |author-link=Dakky Kiær|date=1950 |title= Det er virkelig så|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022090580023_001 |journal=[[Kvinnesaksnytt]] |volume=1 |issue=1 |pages=1}}</ref> Eva Kolstad skrev i ''Kvinnesaksnytt'' i 1959:
{{sitat|Det vi vil fram til er et samfunn hvor individuelle anlegg skal bestemme den enkeltes vei, ikke sosiale normer og overlevde tradisjoner [...] Kvinnesak er derfor nå like lite som før kamp ''mot'' menn. Det er en kamp for større menneskelige utfoldelsesmuligheter, for videre åndelig frigjøring. Problemet gjelder alle menn og alle kvinner, det gjelder familien – og samfunnet».|[[Eva Kolstad]], NKF-leder, ''[[Kvinnesaksnytt]]'', 1959<ref name=Kolstad1959>{{cite journal |last1=Kolstad |first1=Eva |author-link=Eva Kolstad|date=1959 |title= Norsk kvinnesak: Hva vi ville og hva vi vil|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2022090580022_002?page=9 |journal=[[Kvinnesaksnytt]] |volume=10 |issue=2 |pages=11–15}}</ref>}}

I Norge ble begrepet [[kvinnesak]] tradisjonelt bare brukt om den borgerlige, liberale kvinnesakstradisjonen som NKF var den fremste representanten for og som hadde politisk og juridisk likestilling som hovedmål, en politisk tradisjon som i moderne tid også er kjent som [[liberal feminisme]]. [[Rosemarie Tong]] skriver at den liberale feminismens mål er å skape «et rettferdig og medmenneskelig samfunn der friheten blomstrer».<ref name=Tong13>Tong (2018) s. 13</ref> For kvinnesaksbevegelsen som NKF tilhører er det liberale demokratiet en selvsagt forutsetning for bevegelsens arbeid; «støtte til FN og demokratiet må være i fremste rekke i vårt program» het det i [[International Alliance of Women|IAW]]s tidsskrift ''International Women's News'' i 1946.<ref name=Gerdov/> Liberal feminisme med sin vekt på likestilling og konstruktivt samarbeid med myndighetene er grunnlaget for den offisielle likestillingspolitikken i mange vestlige land og innen FN-systemet. Liberal feminisme «sies ofte å være feminismens urmor; dens lange historie strekker seg helt tilbake til [[opplysningstiden]]» og den fokuserer tradisjonelt på den offentlige sfæren, som politikk og arbeidsliv.<ref>{{Kilde www |url = https://www.ne.se/info/aktuellt/feminism-flera-rorelser-med-samma-mal/|tittel =Feminism: flera rörelser med samma mål |besøksdato = 2022-11-22 |utgiver =NE|arkivurl=https://web.archive.org/web/20220516213613/https://www.ne.se/info/aktuellt/feminism-flera-rorelser-med-samma-mal/|arkivdato=2022-05-16}}</ref> NKF var lenge skeptisk til det nye begrepet feminisme fordi det kunne «skape unødige motsetningsforhold til menn»,<ref name=Trætteberg1980 /> men etter at begrepet fikk en mer allmenn aksept har NKF fra 1980-årene også definert seg som feministisk. NKF bruker i dag begrepet feminisme synonymt med kvinnesak, forstått som kampen for et likestilt samfunn, og i tråd med hvordan begrepet [[Liberal feminisme#Grunnsyn|forstås i en liberalfeministisk tradisjon]]. [[Cathrine Holst]] har uttalt at
{{sitat|Den borgerlige kvinnesaksbevegelsen var (…) liberal eller liberalfeministisk. De borgerlige kvinnesakskvinnene kjempet for at kvinner skulle få statsborgerlige friheter og rettigheter: ytringsfrihet, bevegelsesfrihet, stemmerett, organisasjonsfrihet, arverett, eiendomsrett og næringsfrihet – og for kvinners adgang til utdanning og yrkesliv. Kvinner burde kort sagt få de samme frihetene og rettighetene som menn.|[[Cathrine Holst]]<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 2017 | tittel = Hva er feminisme | isbn = 9788215029832 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2020112548607 | side = 42 }}</ref>}}

Begrepene «borgerlig» og «liberal» skal forstås svært bredt og inkluderende, og ikke uten videre i moderne partipolitisk sammenheng: Utgangspunktet for kvinnesaksbevegelsen er kvinner som likeverdige statsborgere i [[liberalt demokrati|den liberale staten]], og bevegelsen henter oppslutning fra alle som kan dele dette målet. Derfor strekker kvinnesaksbevegelsen og NKF seg idag fra partier som [[SV]] til [[Høyre]]. Med kvinnesak og feminisme mener NKF dermed kampen for et likestilt samfunn og alle jenters og kvinners rettigheter på demokratisk grunn og informert av en menneskerettstenkning. For NKF er det derfor et grunnleggende poeng at kvinners rettigheter og menneskerettigheter for alle er to sider av samme sak.<ref>{{cite web |title=Visste du at ... ? |url=https://twitter.com/kvinnesak/status/1447497486323666944 |publisher=Norsk Kvinnesaksforening |access-date=11. oktober 2021|archiveurl=https://web.archive.org/web/20211011100107/https://twitter.com/kvinnesak/status/1447497486323666944 |archivedate=11. oktober 2021|quote=Kvinnesak er kampen for et likestilt samfunn. For Norsk Kvinnesaksforening har det alltid vært et grunnleggende poeng at jenters og kvinners rettigheter og menneskerettigheter for alle er to sider av samme sak}}</ref> For NKF har det alltid vært sentralt at kvinnesaken ikke er noen kamp mot menn, men først og fremst en kamp for et likestilt samfunn. Foreningens individualistiske utgangspunkt kom også til uttrykk i en uttalelse fra redaksjonen i ''[[Kvinnesaksnytt]]'' i 1957, der det het at «vi vil gjerne slå fast at der ikke eksisterer noe kollektivsyn for kvinnene; kvinnene er enkeltmennesker med individuelle synsmåter, ikke gruppetyper [...] vi vil ikke tillegges et gruppesyn».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1979 | tittel = Hvor var kvinnene? | isbn = 8205120161 | forlag = Gyldendal Norsk Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007070601031 | side = 76 }}</ref>

NKF beskriver seg som «Norges eldste og ledende organisasjon som kjemper for jenters og kvinners menneskerettigheter, og for likestilling» og oppgir at «NKF har i stor grad kjempet frem likestillingen i Norge og det statlige apparatet og lovverket som er knyttet til det».<ref name="om" /> I tråd med røttene i 1800-tallets [[liberal feminisme|liberale kvinnesaksbevegelse]] har NKF alltid fokusert på politisk og rettslig [[reform]] og sett det som sin viktigste oppgave å være påvirker overfor myndighetene gjennom en konstruktiv dialog om politikkutforming. NKF-leder og høyesterettsdommer [[Karin Bruzelius]] har kalt det «et realistisk, nøkternt syn på praktisk kvinnesak».<ref name="Lønnå-1996-1">Lønnå (1996) s. 250</ref> [[Margarete Bonnevie]] sa at NKF skal arbeide for løsninger som er til beste for alle kvinner og samfunnet, «være kapteinen som holder stø kurs» i likestillingskampen og «trekke opp hovedlinjene som skal følges og søke å få regjering, storting og kommunestyrer til å gjennomføre de reformer som er påkrevd».<ref name=morgenbladet1946 /><ref name=dagbladet1946 /> NKF-leder [[Kari Skjønsberg]] uttalte at NKFs oppgave er å «øve press på myndighetene for å oppnå større likestilling».<ref name=Lønnås249/> Arbeidet for konkrete politiske reformer, som stemmerett og senere andre formelle rettigheter, har alltid stått sentralt for NKF. NKF hadde fra begynnelsen nære bånd til regjeringspartiet Venstre, som da var Norges største parti; også fra 1970-årene fikk NKFs synspunkter stort gjennomslag i offentlig politikk og i det statlige likestillingsapparatet som ble dannet etter initiativ fra NKF, og som også i stor grad ble preget av NKFs politiske tradisjon, ikke minst gjennom Eva Kolstads arbeid som likestillingsombud. NKFs likestillingslinje stod i motsetning til de venstreradikale kvinneorganisasjonene i 1970-årene; et eksempel på dette er at NKF var den eneste kvinneorganisasjonen som støttet innføringen av [[likestillingsloven]], som NKF regnet som en stor seier. NKF skilte seg også ut gjennom de nære båndene til [[Likestillingsombudet]] og den offisielle likestillingspolitikken.

NKF forstår seg ifølge [[Aslaug Moksnes]] som en kvinne''saks''organisasjon og ikke som en kvinneorganisasjon. Dette skillet har alltid vært viktig for NKF, både fordi målet for kvinnesaksbevegelsen er et likestilt samfunn og foreningen primært står for likestillingspolitikk, og fordi foreningen aldri har vært en organisasjon bare for kvinner, men for alle som støtter foreningens politiske mål. NKF har stort sett medlemmer med partipolitisk tilhørighet fra [[sentrum-venstre]] til [[sentrum-høyre]], og dessuten mange medlemmer uten partipolitisk tilhørighet; NKF har særlig hatt profilerte medlemmer med tilhørighet i partier som [[Venstre]], [[Frisinnede Venstre]], [[Høyre]], [[Arbeiderpartiet]], [[Senterpartiet]], [[SV]] og [[MDG]]. Venstre har tradisjonelt vært dominerende i NKF, fra etableringen og frem til 1970-årene. NKF har også hele tiden hatt et visst innslag av progressive Høyrefolk. Fra 1960- og 1970-årene fikk NKF gradvis et større innslag av medlemmer med tilhørighet i Arbeiderpartiet. Partiløse eksperter, som høyesterettsdommerne [[Lilly Bølviken]] og [[Karin M. Bruzelius]], er også et viktig innslag i NKFs medlemsmasse og ledelse.<ref name="om" /> NKFs medlemsmasse gjenspeiler Zhang og Rios' funn om at den liberale feminismen primært henter oppslutning fra middelklassekvinner som er «mainstream» og ikke i opposisjon til de rådende sosiale strukturene i liberale stater.<ref name=ZhangRios>{{cite journal |last1=Zhang |first1=Y. |last2=Rios |first2=K. |title=Understanding Perceptions of Radical and Liberal Feminists: The Nuanced Roles of Warmth and Competence |journal=Sex Roles|date=2021 |doi=10.1007/s11199-021-01257-y}}</ref>

Politikken i kvinnesaksbevegelsen kommer i mye større grad fra oven, med en forankring dels i kvinnesaksbevegelsens progressive idégrunnlag med forankring i menneskerettighetene og det liberale demokratiet – herunder kvinnesaksbevegelsens likestillingspolitikk – og dels i teknokratisk ekspertise. Dette har lang tradisjon både i NKF og IAW. [[Margarete Bonnevie]] sa at en kvinnesaksorganisasjon gjerne kunne være en «elitetropp», bare den arbeider effektivt.<ref name=Lønn127/> Dette henger sammen med et tradisjonelt syn på eliten som de viktigste endringsagentene, som også kjennetegner IAWs «ovenfra-og-ned-tilnærming» til arbeidet for progressive reformer.<ref name=Gerdov/> I NKF er det tradisjon for at ledelsen går foran for å gjennomføre progressiv politikk og veilede medlemmene om kvinnesaksbevegelsens politikk og idégrunnlag, og sentralstyret har alltid vært den mest progressive kraften i foreningen.

I tråd med foreningens likestillingslinje er NKF prinsippfaste motstandere av kvinneseparatisme. NKF er tradisjonelt opptatt av at alle samfunnets arenaer skal være like åpne for alle uansett kjønn, at forholdet mellom kjønnene skal være preget av samarbeid og av at kvinnene skal ha en naturlig plass i de arenaer som har vært dominert av menn. [[Gina Krog]] uttalte på kvinnesaksmøtet i 1903 at «tanken om en kvindernes bygning [har] aldrig tiltalt mig det mindste. Hvorfor skal vi have en speciel kvindernes bygning? I næsten alle samfundets bygninger har vi jo faaet indpas, i universitetet giver vi ikke bare gjæsteroller. I kommunen er vi kommen ind. Naar vi nu har faaet alle disse bygninger aabnet for os, saa mener jeg, vi skal ikke have nogen særlig kvindernes bygning. Jeg synes, det er noget ringe ved dette. Mændenes bygning! Hvis man byggede en bygning for mænd! Det er ikke tiltalende. Man tænke sig bare!».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1903 | tittel = Referat fra Nordisk kvindesagsmøde | utgivelsessted = Kristiania | forlag = Foreningen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015112708155 | side = |sitat=Frk. G. Krog: [...] tanken om en kvindernes bygning [har] aldrig tiltalt mig det mindste. Hvorfor skal vi have en speciel kvindernes bygning? I næsten alle samfundets bygninger har vi jo faaet indpas, i universitetet giver vi ikke bare gjæsteroller. I kommunen er vi kommen ind. Naar vi nu har faaet alle disse bygninger aabnet for os, saa mener jeg, vi skal ikke have nogen særlig kvindernes bygning. Jeg synes, det er noget ringe ved dette. Mændenes bygning! Hvis man byggede en bygning for mænd! Det er ikke tiltalende. Man tænke sig bare! }}</ref>

====Vedtekter====
NKF har i det meste av sin historie hatt relativt vage vedtekter, noe som stort sett har vært et bevisst valg. Vedtektene har gjerne gitt begrenset konkret veiledning om foreningens politikk og ofte vært relativt gamle. Den politiske plattformen omfatter derfor vedtektene tolket i en samtidskontekst og sett i sammenheng med den større liberale, likestillings- og menneskerettsorienterte politiske tradisjonen NKF og kvinnesaksbevegelsen står i. Kvinnesaksbevegelsen er en internasjonal bevegelse, og NKFs internasjonale tilknytning og familie i kvinnesaksbevegelsen er en svært viktig inspirasjonskilde. NKFs formål kan derfor ikke ses isolert fra kvinnesaksbevegelsens grunnleggende ideer og [[etikk]], altså bevegelsens menneske- og samfunnssyn. NKF har også godtatt og sluttet seg til moderorganisasjonen [[International Alliance of Women]]s (IAW) prinsipper (se nedenfor), som forankrer kvinnesaksbevegelsens arbeid i menneskerettighetene og vektlegger deres universelle natur.

Den opprinnelige formålsbestemmelsen, fra 1884 til 1936, var å «virke for at skaffe Kvinden den hende tilkommende Ret og Plads i Samfundet». [[Hagbart Berner]] gikk bevisst inn for en bred, samlende og lite konkret bestemmelse. For [[Gina Krog]] og majoriteten som etterhvert vant frem i NKF var et likestilt samfunn – full politisk og juridisk likestilling – hovedmålet og det var slik foreningen etterhvert tolket også den opprinnelige formålsparagrafen. Derfor gikk NKF etter noen år også inn for stemmerett på like vilkår, og engasjerte seg for likestilling i utdanning og arbeidsliv.<ref name=Lønnå-passim />

I 1936 fikk NKF nye, for sin tid svært moderne vedtekter skrevet av [[Margarete Bonnevie]] med en formålsparagraf om å «virke for kvinners fulle likestilling med menn i stat og samfund» og en definisjon av foreningens arbeidsform som «innflytelse på lovgivningen, og samarbeid med myndighetene».<ref name=Lønnå-passim />

Fra 1946 hadde NKF som formålsparagraf at «Norsk Kvinnesaksforening er en partipolitisk nøytral landsorganisasjon hvis formål er å virke for at kvinner på like fot med mennene får gjøre sin fulle innsats på alle samfunnslivets og arbeidslivets felter». Foreningen ønsket da en mer forsonlig formålsparagraf som vektla kvinners positive innsats i samfunns- og arbeidslivet. NKFs likestillingspolitikk og mange av de sentrale elementene i Bonnevievedtektene var også nedfelt i foreningens arbeidsprogram og ble videreført som en tradisjon som supplerte vedtektene. Også 1946-vedtektene var bevisst generelle, slik at de også i fremtiden kunne tolkes i en samtidskontekst.

Gjennom hele 1970-årene og frem til 1983 var formålet beskrevet som å arbeide for likestilling gjennom «reformer og lovendringer slik at kvinner og menn skal ha de samme muligheter i samfunnet» og «like rettigheter og plikter i hjem, yrkesliv og samfunn».<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1972 | tittel = Gyldendals store konversasjonsleksikon | isbn = 8205002681 | utgivelsessted = | forlag = Gyldendal Norsk Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011082908043 | side = }}</ref><ref>''[[Kvinnesaksnytt]]'', særtrykk, nr. 2</ref>

Dagens vedtekter er fra 1983, og har et likestilt samfunn som foreningens overordnede mål. NKF bruker videre begrepet kvinners frigjøring i betydningen jenters og kvinners ''rettigheter'' og dermed også individuelle utfoldelsesmuligheter, i tråd med foreningens og [[liberal feminisme|kvinnesaksbevegelsens]] politiske tradisjon, informert av en menneskerettstenkning og liberale idealer om [[frihet]] og likhet; begrepet kvinnesak betyr også kvinners rettigheter (som også er tydelig av den engelske oversettelsen av Norsk Kvinnesaksforening, ''Norwegian Association for Women's Rights''). Utgangspunktet er fortsatt kvinner som likeverdige statsborgere i den liberale staten, og det er dermed en liberal forståelse av frihet og frigjøring som legges til grunn. Begrepet har blitt brukt i denne betydningen i kvinnesaksbevegelsen siden 1800-tallet. [[Eva Kolstad]] skrev i 1959 at kvinnesak er «en kamp for større menneskelige utfoldelsesmuligheter, for videre åndelig frigjøring».<ref name=Kolstad1959/> NKF bruker dermed begrepet i en annen betydning enn politiske bevegelser på venstresiden, og begrepet har for NKF aldri betydd antikapitalisme og heller ikke stått i noe motsetningsforhold til NKFs likestillingspolitikk, liberaldemokratiske forankring eller menneskerettsorientering. Begrepet kom inn i NKFs handlingsplan i 1978 under de forrige vedtektene som presiserte at kvinners frigjøring skal oppnås gjennom «reformer og lovendringer slik at kvinner og menn skal ha de samme muligheter i samfunnet» og føre til et likestilt samfunn. Som tidligere vedtekter må vedtektene tolkes i en samtidskontekst, i lys av at de er forholdsvis vage. Vedtektene ble skrevet i en tid med et mindre mangfoldig samfunn, og NKFs ledelse har i lang tid lagt til grunn at vedtektene skal leses som at NKF arbeider for ''alle'' jenters og kvinners rettigheter. [[Aslaug Moksnes]] uttalte i 2007 at «det er vår kamp for menneskerettigheter, også for kvinner» som må stå i fokus for NKF.<ref name=Kvinnesaksnytt2007/> Foreningen har gradvis også viet ulike minoritetsgrupper blant kvinner mer oppmerksomhet, og har stått for et klart [[interseksjonalitet|interseksjonelt]] perspektiv over lang tid.

NKFs internasjonale moderorganisasjon [[International Alliance of Women]] (IAW) og NKFs søsterorganisasjoner i IAW-familien har alltid vært viktige inspirasjonskilder for NKF, og vedtektene må ses i sammenheng med den bredere tradisjonen NKF står i internasjonalt. Prinsippene for IAW, vedtatt i 1904 og som NKF sluttet seg til i 1937 da NKF formelt ble tatt opp som medlem, slår fast at alle mennesker uansett kjønn «er født frie og uavhengige […] med samme intelligens og ferdigheter, og med like stor rett til individuelle rettigheter og frihet» og at forholdet mellom kjønnene skal være preget av «gjensidig avhengighet og samarbeid, og at undertrykkelsen av det ene kjønns rettigheter og frihet» skader hele menneskeheten. IAWs moderne arbeid er også informert av to nye prinsipper organisasjonen har vedtatt: «Kvinnesak er menneskerettigheter» og «menneskerettigheter er universelle, udelelige og gjensidig avhengige».<ref name=iawprinciples>{{Kilde www |url =https://www.womenalliance.org/principles-and-constitution/ |tittel =Principles and Constitution |besøksdato = 2022-12-05 |utgiver =[[International Alliance of Women]] }}</ref> Det liberale demokratiet er en grunnleggende forutsetning for kvinnesaksbevegelsen. Dette ble uttrykt i IAWs tidsskrift ''International Women's News'' i 1946 som at «støtte til FN og demokratiet må være i fremste rekke i vårt program».<ref name=Gerdov/> Tidligere IAW-president [[Marion Böker]] sa i 2023 at det for kvinnesaksbevegelsen er nødvendig å arbeide på grunnlag av menneskerettighetene, som er universelle og udelelige, forsvare demokratiske verdier og kjempe for en inkluderende kvinnebevegelse.<ref name=boeker/> NKF henter også i særlig grad inspirasjon fra sine nærmeste søsterorganisasjoner gjennom mer enn hundre år, de andre nordiske kvinnesaksforeningene som er del av IAW: [[Dansk Kvindesamfund]], [[Kvenréttindafélag Íslands]] (KRFÍ) og [[Fredrika Bremer-förbundet]]. Fredrika Bremer-förbundet har som formålsparagraf å «förverkliga jämställdhet mellan kvinnor och män med samma möjligheter, rättigheter och samma skyldigheter i hem, yrkesliv och samhälle».<ref>{{Kilde www |url =https://fredrikabremer.se/om-oss/stadgar/ |tittel =Våra stadgar |besøksdato = 2022-12-05 |utgiver =[[Fredrika Bremer-förbundet]] |dato = }}</ref> Den formålsparagrafen NKF hadde frem til 1983 var selv direkte inspirert av Fredrika Bremer-förbundets formålsparagraf. KRFÍ har idag som formålsparagraf å arbeide for «kvinners rettigheter og likestilling av alle kjønn i alle deler av samfunnet» og mot «alle former for diskriminering» på «grunnlag av menneskerettighetene», som følge av et arbeid med å fornye vedtektene i det 21. århundre.<ref name=kvenrett>{{cite web |title=Mission Statement |url=https://kvenrettindafelag.is/en/about-us/mission-statement/|publisher= [[Kvenréttindafélag Íslands]]|archiveurl=https://web.archive.org/web/20220107052436/https://kvenrettindafelag.is/en/about-us/mission-statement/|archivedate=2022-01-07|access-date=2022-01-07}}</ref> KRFÍ – som har vært den mest aktive og ambisiøse kvinnesaksforeningen i Norden siden slutten av 2010-årene – er den eneste nordiske kvinnesaksforeningen som har gjennomført en fullstendig modernisering av sin formålsparagraf de siste 40 årene, men KRFÍs nye formålsparagraf er også i tråd med søsterorganisasjonenes selvforståelse i det 21. århundre og hvordan også gamle formålsparagrafer i andre kvinnesaksforeninger som NKF skal leses idag – i lys av samfunnsutviklingen og samtiden.