Redigerer Norsk Jernverk (avsnitt)

=== Opplæring og startvansker ===
[[Fil:Molten steel is emptied into a ladle at Norsk Jernverk.jpg|mini|Flytende stål tømmes ut i en øse. {{byline|Paul Andreas Røstad}}]]

De 800 arbeiderne som forlot arbeidsstedet den 31. mars 1955 var anleggsarbeider og neste dag kom de tilbake som jernverksarbeidere. De hadde aldri før smelte stål, men de hadde montert maskiner og utstyr i de respektive avdelingene de ble ansatt ved. Før de kom til Mo i Rana var det mange som hadde bakgrunn som fiskere, småbønder eller skogsarbeidere. Overgangen til jernverksarbeider innebar mer monotone arbeidsoppgaver, skiftarbeid og disiplin.{{sfn|Børresen|1995|p=209–213}} Flesteparten var ufaglærte og for at oppstarten ikke skulle bli for risikabel var det gjort forberedelser. Elkem hadde sine folk tilstede under montering av råjernsovnene og de var også med under oppstarten. Det var ansatt engelske og tyske sjefer i stål- og valseverket, i tillegg var det rekruttert flere tyske ingeniører og stålverksarbeidere. En del jernverksarbeidere, teknikker og ingeniører hadde dessuten vært på opplæring på andre jernverk i Europa og USA. Oppstarten var forsiktig og gradvis slik at alle skulle bli vant med arbeidsprosessene og utstyret de skulle betjene. Jernverksledelsen hadde også anledning til å omplassere eller si opp de som ikke behersket arbeidet.{{sfn|Børresen|1995|p=213–214}}

Det kom en del klager fra kundene de første driftsårene vedrørende kvaliteten på stålet. I det store og hele gikk oppstarten godt. På kort tid lærte de seg for eksempel å forstå bessemerkonverterens lyder og ut fra fargene på flammene å forstå hvor langt prosessen var kommet.{{sfn|Børresen|1995|p=238–239}}

Byggingen av Jernverket ble karakterisert som det største industrielle løftet noen sinne i Norge.{{sfn|Grønlie|1973|p=9–11}} Oppstart og innkjøringen av verket gikk ganske godt. Allerede i 1956 var produksjon i stålvalseverket kommet opp i {{formatnum:115000}} tonn, mens nominell kapasitet for verket var {{formatnum:180000}} tonn. I september 1956 besluttet styre å sette inn en fjerde råjernsovn, noe som ville gi en kapasitet på {{formatnum:300000}} tonn råjern i året og valseverket på {{formatnum:270000}} tonn.{{sfn|Gøthe|1994|p=36}}