Redigerer Norges skoger (avsnitt)

===Oreskog===
I Norge fins to arter av [[Orer|or]]; ''svartor'' og ''gråor''. Oreskog forekommer over hele landet, enten i rene bestand eller i blanding. Svartora er varmekjær og går ikke lengre nord enn Trøndelag. Or har [[symbiose]] med nitrogenbindende bakterier (''[[Actinomyceter]]''). Den trekker derfor til seg nitrogenkrevende arter som [[mjødurt]] og [[brennesle]] i feltsjiktet.

Or krever jevn tilgang på fuktighet, og trives langs bekker og vassig. Innafor barskogsområdene kan en se oreskogen strekke seg som band langs bekkedalene. Om høsten skiller oreskogen seg klart fra den øvrige lauvskogen, idet den står med grønne blad til frosten kommer.

Hegg er vanlig sammen med både svartor og gråor. I svartorskogens busksjikt finner en arter som [[trollhegg]] og [[svartvier]]. Dessuten skjer foryngelsen av gamle trær ved stubbeskudd etter at stammen er død, slik at oreskogen gjerne har et preg av tett buskas. Vanlige arter i feltsjiktet er storbregner som skogburkne og strutseveng, og urter som [[soleihov]] og mjødurt. I bunnsjiktet er torvmoser og [[fagermose]]r vanlige.

Gråora er mindre varmekrevende og fins over hele landet. Den er et pionértreslag, og konkurrerer særlig godt på ustabil grunn som rasmark og sandstrender. Om våren er feltsjiktet dominert av for eksempel hvitveis og gullstjerne; senere på sommeren kommer [[skogstorkenebb]] og [[kratthumleblom]]. Nitrofile arter som brennesle, [[geitrams]] og [[rød jonsokblom]] er karakteristiske for gråorskogen.