Redigerer Norges herrelandslag i fotball (avsnitt)

=== 2000–2007 ===
:''Se også [[Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 2000–2004|Norges landskamper 2000–2004]] og [[Liste over Norges landskamper i fotball for herrer 2005–2009|Norges landskamper 2005–2009]].''

{{Landslaget kvalifiseringer til mesterskap}}

[[EM i fotball 2000|EM-sluttspillet]] begynte bra, men endte med skuffelse. I den første kampen vant Norge over {{F|Spania}} etter at Steffen Iversen scoret på et typisk Drillo-angrep. I den andre kampen tapte Norge for {{F|Rest-Jugoslavia}}, men kunne likevel avgjøre selv i siste gruppekamp mot Slovenia. Uavgjort mot {{F|Slovenia}} ville holde hvis Jugoslavia slo Spania, eller hvis den endte uavgjort.

Det ble til slutt målløst mellom Norge og Slovenia i det som må kunne beskrives som en begredelig kamp. I den andre kampen ledet Jugoslavia 3-2 ved slutten av ordinær tid, så det virket som om Norge likevel hadde klart å gå videre. Spania scoret imidlertid to kjappe mål på overtid og vant kampen. Dermed var Norge slått ut, og denne gangen var det ikke bare i utlandet at landslaget måtte tåle kritikk. Også hjemme i Norge ble spillestilen og taktikken slaktet i media.

En svak start på kvalifiseringen til [[VM i fotball 2002|VM i 2002]] bidro ikke til å dempe kritikken mot Semb. Etter fem spilte kamper sto Norge bokført med fattige to poeng, og etter et tiår med nesten bare oppturer ble det klart at VM i [[Japan]] og [[Sør-Korea]] ville bli spilt uten norsk deltagelse. Norge avsluttet kvalifiseringen med tre strake seire, men på det tidspunktet var det for sent.

Til tross for økende mistillit forble Semb i sjefsstolen også i den påfølgende [[Kvalifisering til EM i fotball 2004|EM-kvalifiseringen]], hvor Norge til slutt kapret andreplassen bak Danmark, og måtte ut i «playoff» mot Spania. I den første kampen, som ble spilt i Spania, ble det et knepent 2&ndash;1 tap, hvilket sørget for optimisme foran returkampen på Ullevaal. Returkampen ble imidlertid et mareritt. Spanjolene var best i absolutt alt, og vant til slutt 3&ndash;0. Dermed ble det ikke noe EM-sluttspill, og etter denne kampen valgte Semb å gå av, etter selv å ha erklært at det var naturlig å bare ha to forsøk på å føre Norge til mesterskap før noen andre fikk prøve seg.

Norges nye landslagssjef ble den gamle storspilleren [[Åge Hareide]], som kom fra trenerjobben i [[Rosenborg Ballklub|Rosenborg]] og ble ansatt i januar 2004. Hareides «Nye Norge» vant sine seks første kamper. Riktignok var mange av disse kampene mot annenrangs motstand, men de gode resultatene skapte uansett ny entusiasme rundt landslaget. I kvalifiseringen til VM i 2006 ble resultatene svært varierende, fra en imponerende 3&ndash;0 seier over Slovenia til en skuffende uavgjort mot Moldova og hjemmetap for Skottland. Norge endte til slutt på andreplass i gruppen, bak Italia, og måtte ut i playoff igjen, denne gangen mot {{F|Tsjekkia}}. Norge leverte en hederlig innsats i [[Praha]], etter en svært dårlig kamp på Ullevaal. Begge kampene endte imidlertid med ettmålstap, og dermed måtte Norge nok en gang bli hjemme.

I [[Kvalifisering til EM i fotball 2008|kvalifiseringen]] til [[EM i fotball 2008|EM 2008]] startet Norge bra med en seier borte mot {{F|Ungarn}}, resultatene var ujevne og i begynnelsen av 2007 ledet Norge 2&ndash;0 borte mot {{F|Tyrkia}}. Etter to keepertabber av [[Thomas Myhre]] endte kampen 2&ndash;2. Etter denne kampen så det nesten umulig ut å nå EM. Men resultatene forbedret seg kraftig i løpet av sommeren, der Norge vant 4&ndash;0 både over {{F|Malta}} og Ungarn hjemme, og 1&ndash;0 borte mot {{F|Moldova}}. Sommeren fortsatte med seier i en privatlandskamp hjemme mot {{F|Argentina}} 2&ndash;1. På høsten spilte landslaget 2&ndash;2 hjemme mot {{F|Hella}}s, og Norge kunne sikre seg en plass i EM-sluttspillet med uavgjort hjemme mot Tyrkia. Norge tok ledelsen, men kampen endte i skuffelse og Tyrkia vant til slutt 2&ndash;1. Dermed måtte Tyrkia tape poeng hjemme mot {{F|Bosnia-Hercegovina|Bosnia}} samtidig som Norge måtte slå Malta borte. Norge vant, men Tyrkia gjorde jobben hjemme og Norge havnet da på tredjeplass i gruppen, ett poeng bak Tyrkia og to bak Hellas.

Norge endte dermed opp som beste treer i Europa, i en kvalifisering hvor de to beste fra hver gruppe gikk til EM, mens man i de to foregående kvalifiseringene hadde røket ut i play-off. Perioden kan vel kjennetegnes av at man var «akkurat ikke god nok», selv om man fremdeles hadde spillere i store internasjonale klubber og ligaer som i 1990-årene, og det var langt fra krisestemning. I tillegg ble det fremdeles scoret en del mål. [[Steffen Iversen]] ble for eksempel toppscorer i siste kvalifisering, i Norges gruppe, med 7 mål. Like bak kom [[John Carew]] med 4 mål. Carew som på dette tidspunktet kanskje var på høyden av sin karriere. Det samme kan sies om [[John Arne Riise]]. Midt i kvalifiseringen la imidlertid [[Ole Gunnar Solskjær]] opp, som en av Norges største landslagshelter gjennom tidene, men først etter å ha vært sterkt medvirkende i 4-1 seieren over Ungarn borte.