Redigerer Norges geografi (avsnitt)

====Kystlinjen====
Kystlinjen uten fjorder og bukter (grunnlinjen) er {{formatnum:2532}}&nbsp;km, medregnet fjord og bukter har fastlandet en kystlinje på {{N|28953}}&nbsp;km (ifølge SSB).<ref>{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/aarbok/kart/i.html|tittel=Statistisk årbok 2013: Geografisk oversikt|besøksdato=2018-11-14|verk=www.ssb.no}}</ref> Fastlandets kystlinje avbrytes av steile fjorder samt et mangfold av øyer og holmer &ndash; i alt {{N|239057}} registrerte øyer, noe som gjør at den samlede kystlinje er {{formatnum:100915}}&nbsp;km lang.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tu.no/artikler/kystlinjen-var-er-lengre-enn-vi-trodde/247556|tittel=Kystlinjen vår er lengre enn vi trodde|besøksdato=2022-05-13|dato=2011-11-25|etternavn=NTB|språk=no|verk=Tu.no|sitat=Tidligere hadde vi 74.528 registrerte øyer, mens vi etter den siste kartleggingen har hele 239.057, ifølge pressemeldingen.}}</ref> Av verdens stater har kun [[Canada]] lengre kystlinje enn Norge. I tillegg finnes det flate [[vidde]]r, samt brede [[dal]]er, spesielt på Østlandet, men også i Trøndelag. [[Nord-Norge]] er også kjent som [[midnattssol]]ens land, da landet delvis ligger nord for [[nordlige polarsirkel|polarsirkelen]]. Her går ikke solen under horisonten i en periode om sommeren, og om vinteren er disse områdene i en tilsvarende lang periode uten sollys.

Finnmarksvidda er et platå av moderat høyde (200–400 meter), men høyfjellspreget klima og vegetasjon. Helgeland er preget av omfattende skjærgård og lange daler i nord-sør-retning innenfor den oppskårne kysten. Nordland nord for Bodø har ikke de skjermende daler. Lofoten og kysten av Troms er sterkt oppskåret av fjorder og består av flere store øyer. I Troms og Finnmark ligger de høyeste fjellene nær kysten. Jordsmonnet er godt egnet til jordbruk, men klima gjør husdyrhold mest egnet.{{Sfn|Klunde|1968|s=86}}

Trøndelag har naturlig grense i høyfjellet mot Oppland og Hedmark (Innlandet fylke). Nordmøre hører med sine skoger og brede daler topografisk naturlig sammen med Trøndelag. Ytre strøk av Trøndelag er preget av [[strandflaten]] i varierende bredde. Rundt midre og indre del av Trondheimsfjorden er det brede, fruktbare daler som går over i store skoger og snaufjell. Den beste matjorden rundt Trondheimsfjorden finnes på de marine avsetningene i lavere strøk. {{Sfn|Klunde|1968|s=83}} I Trøndelag er det større områder med sammenhengende lavland enn på Vestlandet.<ref>[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 20–23.</ref>

De sentrale fjellstrøkene over {{formatnum:1000}} m.o.h. i Sør-Norge strekker seg som et belte fra Setesdal-/[[Ryfylkeheiene]] i sør til de indre deler av [[Sunnmøre]] i nord, videre i en sørvestlig-nordøstlig retning. Disse fjellene danner vann- og værskille mellom Østlandet og Vestlandet. Fjellområdet består dels av sammenhengende lett kuperte vidder og dels av ville fjellområder med store høydeforskjeller. De høyeste toppene er i Jotunheimen, med Norges høyeste punkt på fastlandsnorge [[Galdhøpiggen]] med sine {{formatnum:2469}} meter over havet.<ref>[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 20–21.</ref>

På Østlandet er dalene lange, slakke og oftest U-formet. Dalene er generelt åpnest i lavere høyder og høydene mellom dalene er ofte under skoggrensa og danner skogkledde åser. På Vestlandet står fjellene i større grad enn på Østlandet som spisse tinder, smale rygger eller bratte vegger. Dalene er særlig i øvre del betydelig brattere enn på Østlandet. Terrasser dannet av landheving og fruktbare elveavsetninger danner grunnlag for bosetting og jordbruk. Jæren er en 60&nbsp;km lang og 15&nbsp;km bred slette som er Vestlandets viktigste jordbruksområde og en av tetteste bosettingene.<ref>[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 20–23.</ref>
[[Fil:Dovre snöhetta Istjörni IMG 8963.JPG|miniatyr|Blokkhav ved [[Snøhetta]]]]
Typisk for Norge er avsetninger av løsmasser over bergrunnen i lavlandet og i bunnen av dalene. Løsmassene består av leire, sand, grus og morenejord. I høyere strøk finnes ferske morener avsatt av eksisterende breer. Bratte fjellsider er ofte dekket av urer og steinblokker eller vifter av grus og stein. Torvmyrer er særlig tykke på strandflaten og noen steder er myrene dannet ved gjengroing av grunne innsjøer. I store elvedaler dannes banker og delta av løsmasser. Høyfjellet er ofte dekket av «[[blokkhav]]» som er store områder med steinblokker dannet ved frostsprenging i berggrunnen på stedet. På Vestlandet finnes blokkhav ned til noen hundre meter over.<ref>[[#Norge1980|''Norge'' (1980)]], s. 23.</ref>
Norges (og Europas) nordligste punkt på fastlandet ligger på [[Kinnarodden]] i Finnmark. Det sørligste punktet i Norge ligger på halvøya [[Lindesnes kommune|Lindesnes]]. [[Norges geografiske midtpunkt]] ligger i [[Steinkjer]].