Redigerer Norges Grunnlov (avsnitt)

== Menneskerettighetene ==
Tanken om at Grunnloven burde suppleres med flere menneskerettigheter enn den fikk i 1814 er ikke ny. Blant jurister har spørsmålet vært diskutert i ulike sammenhenger i alle fall siden [[Torkel Opsahl|Torkel Opsahls]] artikkel «Bør vi modernisere individets grunnlovsvern?» fra 1968. Foranlediget blant annet av Grunnlovens forestående 200-årsjubileum nedsatte Stortingets presidentskap 18. juni 2009 et ekspertutvalg for å vurdere om menneskerettighetene  burde skrives inn i Grunnloven.<ref>[http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Pressemeldinger/2008-2009/Menneskerettighetsutvalg/ Stortinget – Menneskerettighetsutvalg]</ref> Utvalget bestod av tre politikere, en statsviter og tre jurister, og ble ledet av Inge Lønning fra Høyre. Lønningutvalgets rapport <ref>[http://www.jus.uio.no/smr/om/nasjonal-institusjon/aktuelle-saker/2012/docs/mr-utvalg-rapport-2012.pdf Dokument 16 (2011–2012) Rapport til Stortingets presidentskap fra Menneskerettighetsutvalget om menneskerettigheter i Grunnloven] {{Wayback|url=http://www.jus.uio.no/smr/om/nasjonal-institusjon/aktuelle-saker/2012/docs/mr-utvalg-rapport-2012.pdf |date=20120804022030 }}</ref> forelå 19. desember 2011. Utvalget foreslo grunnlovsfesting av en omfattende menneskerettighetskatalog.<ref>[http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Nyhetsarkiv/Hva-skjer-nyheter/2011-2012/Vil-grunnlovsfeste-menneskerettigheter/ Vil grunnlovsfeste menneskerettigheter – stortinget.no]</ref> Da Lønningutvalgets rapport kom, ble den møtt med kritikk fra flere fremtredende politikere, som mente den ville føre til økt rettsliggjøring og flytting av makt fra Stortinget til domstolene.<ref>{{Kilde www |url=http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Skeptisk-til-menneskerettigheter-i-grunnloven-2918178.html |tittel=Skeptisk til menneskerettigheter i grunnloven – Aftenbladet.no |besøksdato=2012-03-06 |arkiv-dato=2012-04-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120427064805/http://www.aftenbladet.no/nyheter/politikk/Skeptisk-til-menneskerettigheter-i-grunnloven-2918178.html |url-status=død }}</ref> De samme politikerne viste seg imidlertid som forsvarere for utstrakt grunnlovsfesting både da forslagene ble fremsatt i 2012, og frem mot vedtakelsen i 2014. Ved fremsettelsen delte Stortingets Kontroll- og Konstitusjonskomite forslagene i to: Et som fremmet forslag om vedtak av de [[FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter|sivile og politiske rettighetene]] <ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-030/]</ref>, og ett for de [[Den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter|økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter]] <ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Grunnlovsforslag/2011-2012/dok12-201112-031/]</ref>. Representanter fra alle komiteens partier stilte seg bak det første forslaget, og alle unntatt FrP bak det andre. 

Forslagene ble vurdert av Kontroll og konstitusjonskomiteen, hvis flertall innstilte på vedtagelse av de fleste bestemmelsene i forslaget om sivile og politiske rettigheter, <ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2013-2014/inns-201314-186/]</ref> men bare noen av de nye bestemmelsene i forslaget til økonomisk, sosiale og kulturelle rettigheter. En av de nye rettigheter av sistnevnte type var retten til utdanning.<ref>[https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2013-2014/inns-201314-187/]</ref> Innstillingen ble debattert og votert over i Stortinget 13. mai 2014.<ref>https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Referater/Stortinget/2013-2014/140513/</ref> En liste over de vedtatte endringer finnes i innstillingen fra Stortingets presidentskap <ref>https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/Stortinget/2013-2014/Inns-201314-203/</ref>. Grunnloven slik den nå ser ut med endringer finnes [http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17 her] og [http://lovdata.no/dokument/NL/lov/1814-05-17-nn?q=grunnlova her]. 

Behandlingen av to bestemmelser om grensene for og håndheving av rettighetsbestemmelser ble vedtatt utsatt til høsten 2014; § 115 om reglene for når og hvordan grunnlovens rettighetsbestemmelser kan avgrenses, og § 114 om domstolenes prøvingsrett av lovers grunnlovsmessighet.<ref>[https://www.stortinget.no/Global/pdf/Innstillinger/Stortinget/2013-2014/inns-201314-186.pdf]</ref> pkt 2.1.3. Avgrensnings- og avveiningskriteriene for rettigheter er så langt utviklet av domstolene. Det er også prøvingsretten, som har vært en del av vår statspraksis siden siste halvdel av 1800-tallet. Forslaget til grunnlovsfesting av § 115 var begrunnet i at «begrensninger i rettighetene må fastsettes i Grunnloven, ikke bare følge av domstolenes praksis. Dette vil tydeliggjøre at de fleste rettigheter i noen utstrekning vil kunne være gjenstand for begrensninger dersom de støter an mot andre menneskerettigheter eller mot viktige samfunnsinteresser» Dok 12:30 s. 200. Grunnlovsfesting av prøvingsretten ble ansett nødvendig fordi denne ordningen er sentral for realisering av de menneskerettigheter som de øvrige forslag er ment å styrke, og at andre sedvanerettsdeler av statsforfatningen, så som parlamentarismen, også er blitt grunnlovsfestet de senere år. Se Dok 12: 30 s. 181 Slik sett kunne en grunnlovsfesting også ivareta hensynet til at Grunnloven når det er mulig, skal gjenspeile vår gjeldende statsskikk. Grunnen til at behandlingen av de to bestemmelsene ble utsatt var at Kontroll og konstitusjonskomiteen ønsket å få dem bedre opplyst. 

Flere av de partier som var med på å fremme de ulike grunnlovsforslagene, gikk mot sentrale deler av de samme forslagene da de ble diskutert i Kontroll og konstitusjonskomiteen og også i Stortinget. Ingen av partiene hadde konkrete uttalelser om hvilke av endringsforslagene de ville støtte eller forkaste i sine partiprogrammer, og dette ble heller ikke tematisert særlig hverken før eller under valgkampen ved [[Stortingsvalget 2013]]. Dette gjorde det reelt umulig for velgerne å vite hvilke forslag de partier de stemte på i valget 2013 ønsket å støtte. Prosessen har av denne grunn vært kritisert for å overkjøre de hensyn endringsbestemmelsen i Grunnlovens tidligere § 112  er satt til å ivareta.<ref>[http://lovdata.no/lov/1814-05-17/§tidl112 tidligere § 112]</ref><ref>[http://www.dagbladet.no/2013/09/06/kultur/meninger/leder1/dbmener/grunnloven/29115865/ Grunnloven ble glemt] fra Dagbladet</ref><ref>[http://www.klassekampen.no/article/20140512/UNKNOWN/140519992/1032]</ref>  
{{Norges politiske system}}