Redigerer Norge under første verdenskrig (avsnitt)

==Den norske handelsflåten og den uinnskrenkede ubåtkrigen==
[[Fil:Minnehallen-stavern.jpg|thumb|[[Minnehallen (Stavern)|Minnehallen]] over de omkomne sjøfolkene utenfor [[Stavern]], innviet i [[1926]]]]
Alt den første krigshøsten gikk norske handelsskip tapt. I 1914 ble åtte norske dampskip senket av miner, og 28 mennesker omkom. Enkelte handelsskip ble også stanset av tyskerne og senket. Etter at Tyskland innførte blokade mot vestmaktene, ble flere skip senket ved direkte angrep. I 1915 ble ni dampskip minesprengt, mens 24 damp- og motorskip og 25 seilskip ble senket. I 1916 ble enda flere senket, slik at 135 skip var gått tapt og 144 mennesker var omkommet innen august 1916.<ref>Keilhau (1927), s. 61&ndash;62.</ref> Etter den norske fiskeavtalen med Storbritannia i august 1916 foretok forøvrig Tyskland represalier mot Norge ved å senke elleve skip utenfor kysten av Nord-Norge med ubåter. Disse senkningene vakte stor forargelse både i Norge og i andre nøytrale land. Norge protesterte overfor Tyskland med den såkalte [[ubåtresolusjonen]] av 13. oktober 1916.<ref>Vogt (1938), s. 103&ndash;105.</ref> Utover høsten dette året steg antallet senkede skip betraktelig.

Ubåtsenkningene var et forvarsel om det som skulle komme. 31. januar 1917 erklærte Tyskland [[uinnskrenket ubåtkrig]] overfor alle skip i et område som blant annet besto av farvannet mellom Norge, Færøyene og England.<ref>Vogt (1938), s. 107&ndash;108.</ref> Våren 1917 led skipsfarten enorme tap, for eksempel ble 68 norske skip senket bare i april.<ref>Vogt (1938), s. 147.</ref> De britiske myndighetene bestemte da at all trafikk til og fra Norge skulle gå i [[konvoi]], beskyttet av britiske militærskip. På denne måten gikk skipstapene etter hvert tilbake, men i oktober 1917 klarte likevel to tyske kryssere å [[Angrepet på Shetlandskonvoien 1917|senke ni skandinaviske handelsskip]] i konvoi fra [[Bergen]]. Under første verdenskrig ble i alt 1 162 nordmenn drept, mens 943 forsvant sporløst på sjøen.<ref>Vogt (1938), s. 146&ndash;148.</ref>