Redigerer Nesodden (avsnitt)

== Geologi ==
Halvøya er bygget opp av bergarter fra jordas urtid. Urtiden var de første 3 1/2 milliarder årene av jordas historie. Nesodden består av [[grunnfjell]]. Mange steder kan vi se at grunnfjellet består av mørke og lyse lag (særlig langs strendene). De lyse lagene er [[gneis]], og det er den vanligste bergarten på halvøya. Grunnfjellets lyse lag er altså gneis, de mørke kalles [[amfibolitt]]. Den lyse bergarten i fjellet mot Oslofjorden fra [[Varden (Nesodden)|Varden]] og sørover er [[granitt]]. Vi ser ofte at lagene i bergartene ligger i folder. Disse foldene stammer fra en over tusen millioner år gammel [[fjellkjedefolding]]. Disse foldingene ble til ved at jordskorpa ble klemt kraftig sammen.

For omtrent 600 millioner år siden, i jordas oldtid, ble dagens Sørøst-Norge dekket av vann. Nesodden ble da havbunn og dekket av mange lag med leire og slam av kalk. For litt over 200 millioner år siden, mot slutten av jordas oldtid, var det store jordskjelv og vulkanutbrudd på Østlandet. Jorda slo store sprekker og noen steder begynte jorda å synke. Oslofjorden og Bunnefjorden sank, og Nesodden ble stående igjen som en lang rygg. Det var på denne tiden det geologisk interessante [[Oslofeltet]] ble dannet.

Så fulgte ca. 200 millioner år der fjellet på Nesodden ble slitt ned. [[Skifer]]- og kalkbergartene ble skurt vekk og grunnfjellet kom fram i dagen. Senere kom det flere istider. Da var hele landet dekket av tykk is. Isen beveget seg hele tiden mot havet og skurte mot underlaget. De bergartene som ikke var så harde, ble slipt bort, og etterhvert fikk Nesodden den formen den har i dag. Landet hevet seg igjen da isen ble borte. Toåsen og Gaupefjell stakk opp som øyer i havet for {{formatnum:10000}} år siden. For 6–{{formatnum:7000}} år siden stod vannet 60&nbsp;m høyere enn det gjør idag. Da var Nesodden en øy fordi det gikk et trangt sund mellom Oslofjorden og Bunnefjorden, like nord for Drøbak. Området heter Havsjødalen nå. På den gamle havbunnen ble det avsatt slam fra breelvene, og det dannet seg lag med leire som ble tørrlagt ved [[landheving]]en og mange steder senere ble tatt i bruk som åkerjord.

=== Klima ===
{| class="wikitable"
! Normaler for Nesoddtangen (75 moh.)<ref name="eklima">[http://eklima.met.no ''eklima.no''] {{Wayback|url=http://eklima.met.no/ |date=20040614073527 }}</ref>
! style="width: 3em;" | Jan
! style="width: 3em;" | Feb
! style="width: 3em;" | Mar
! style="width: 3em;" | Apr
! style="width: 3em;" | Mai
! style="width: 3em;" | Jun
! style="width: 3em;" | Jul
! style="width: 3em;" | Aug
! style="width: 3em;" | Sep
! style="width: 3em;" | Okt
! style="width: 3em;" | Nov
! style="width: 3em;" | Des
! style="width: 3em;" | År
|-----
| Temperaturnormal (°C)
| style="text-align: right;"| −4,2
| style="text-align: right;"| −3,9
| style="text-align: right;"| −0,1
| style="text-align: right;"| 4,6
| style="text-align: right;"| 10,9
| style="text-align: right;"| 15,2
| style="text-align: right;"| 16,4
| style="text-align: right;"| 15,2
| style="text-align: right;"| 10,9
| style="text-align: right;"| 6,4
| style="text-align: right;"| 0,8
| style="text-align: right;"| −3,0
| style="text-align: right;"| 5,8
|-----
| Nedbør (mm)
| style="text-align: right;"| 52
| style="text-align: right;"| 35
| style="text-align: right;"| 45
| style="text-align: right;"| 40
| style="text-align: right;"| 55
| style="text-align: right;"| 60
| style="text-align: right;"| 70
| style="text-align: right;"| 85
| style="text-align: right;"| 87
| style="text-align: right;"| 91
| style="text-align: right;"| 75
| style="text-align: right;"| 55
| style="text-align: right;"| 750
|}