Redigerer Neolittisk tid (avsnitt)

== Konsekvenser ==
Når foredlingen var kommet i gang ble de ville vekstenes [[Genetisk variasjon|genetiske egenskaper]] endret. Det betydde at de fikk høyere næringsinnhold. De første plantevekstene som ble domestiserte på dette viset var ulike typer [[hvete]]. Vekster som hadde uønskete egenskaper som ubehagelig smak eller små frø klarte seg dårligere i den nye situasjonen hvor menneskene i høy grad påvirket vekstenes forutsetninger.

Når de første bøndene hadde behersket teknikken for å få god grøde fikk de et overskudd som måtte lagres. Det nomadiske livet hadde tidligere gjort at det var vanskelig å lagre mat. Kombinasjonen av bofast livsstil og høsting betydde at man kunne planlegge året med forutsetninger for det neste. Det ble derfor mulig å spesialisere seg i enkelte yrkesgrupper. Istedenfor at det enkelte menneske måtte beherske litt av alt kunne det nå spesialisere og dyktiggjøre seg i bestemte gjøremål. Det førte igjen til ytterligere utvikling i avansert teknikk.

Jordbruket krevde bofast livsstil og ga tilgang til mer mat per enhet. Det betydde at menneskene kunne leve i større grupper enn tidligere. Den neolittiske kulturen var også mer arbeidsintensiv og betydde trolig at hver familie måtte få flere barn, noe som også bidro til befolkningsveksten. De større og tettere samfunnene stimulerte i sin tur til utvikling av nye maktstrukturer. Matoverskuddet betydde at en høvding kunne bli forsørget av den øvrige befolkningen. Senere ga domestiserte dyr tilgang til nye tekstilmaterialer og transportmetoder.

[[Fil:Poney p1140325.jpg|thumb|Husdyrhold førte til bedret levevilkår, men utsatte også mennesket for nye sykdommer. Hesten var blant dyr som ga flest sykdommer.]]En negativ konsekvens av den neolittiske kulturens bosetningsmønster var at kosten ble mer ensidig og en rekke nye sykdommer, blant annet [[karies]], opptrer for første gang hos mennesker. Den tette nærheten til dyr har også gitt en rekke smittsomme sykdommer til menneskeheten som den tidligere var ukjent med.

Listen over sykdommer som mennesket har fått fra husdyr, medregnet også uønskede rotter og mus, er ifølge den [[USA|amerikanske]] epidemiforskeren [[William Hardy McNeill]]<ref>McNeill, W.H.(1976): ''Plagues and People''. New York: Anchor Press/Doubleday</ref>

{| class="wikitable"
|-
! Dyresort !! Antall 
|-
| Fugler || 26
|-
| Rotter og mus || 32
|-
| Hest || 35
|-
| Svin || 42
|-
| Sau og geit || 46
|-
| Kveg || 50
|-
| Hund || 65
|}

De sykdommene som man antar har angrepet mennesket via artshopping, basert på [[McNeills balanseteori]], er:

{| class="wikitable"
|-
! Sykdom !! Opprinnelsesart 
|-
| Meslinger || Kveg
|-
| Tuberkulose || Kveg
|-
| Kopper || Kveg
|-
| Influensa || Svin og ender
|-
| Kikhoste || Svin og hund
|-
| Malaria || Fugler
|}

Til tross for sikrere og stort sett forutsigbar mattilgang, høyere fødselsrate, innovasjon og samfunnsorganisering, var ulempen med jordbrukssamfunnet smittsomme sykdommer og mangelsykdommer. Paradokset er at tiden og arbeidsinnsatsen for å skaffe seg mat økte. Selv om matproduksjonen økte, sank til dels matens kvalitet i forhold til jegersamfunnets og derfor også den enkeltes livskvalitet. Studier av primitive samfunn i våre dager, blant annet ved sosialantropologen [[Marshall Sahlins]]<ref>Sahlins, Marshall (1974): ''Stone Age Economics''. New York, Aldine de Gruyter</ref>, har vist at jeger- og samlersamfunn slet mindre for føden enn jordbrukssamfunn, selv jordbrukssamfunn langt opp i moderne tid.