Redigerer Nederlandsk (avsnitt)

===Oversikt over alle nederlandske dialekter<ref>Data i denne seksjonen er stort sett overtatt fra [http://www.ned.univie.ac.at/publicaties/taalgeschiedenis/nl/dial.htm dialektologen Jo Daans inndeling] {{Wayback|url=http://www.ned.univie.ac.at/publicaties/taalgeschiedenis/nl/dial.htm |date=20070217221159 }}. Denne inndelingen er (fremdeles) omdiskutert innen dialektforskningen, men anerkjennes (delvis) av mange dialektologer og språkkyndige</ref>===
På kartet angis hvor de ulike dialektene og (region)språkene er i bruk, dette er en generell inndeling som utelater de fleste overgangsdialektene. Kartet er ment å gi et generelt bilde av de nederlandske dialektenes spredning. [[Nedersaksisk]], [[zeeuws]] og [[limburgsk]] angis ikke som egne (region)språk, årsaken til dette ligger ikke i politiske motiver. Grensen mellom ''dialekt'' og ''språk'' er generelt meget problematisk. Det er viktig å huske at grensene som angis på kartet er flytende og vage, og at ikke alle eksperter er enige i disse. Dette gjelder spesielt for grensene til limburgsk og nedersaksisk.

A. '''Den sørvestlige dialektgruppen (vestflamsk)'''
:1 [[Vestflamsk]], medregnet [[fransk-flamsk]] og [[Zeeuws|zeeuws-flamsk]]
:2 [[Zeeuws]]

B. '''Den nordvestlige dialektgruppen ([[Hollandsk (dialekt)|Hollandsk]])'''
:3 [[Sørhollandsk]]
:4 [[Westhoeks]]
:5 [[Waterlandsk]]* og [[volendamsk]]*
:6 [[Zaansk]]*
:7 [[Kennemerlandsk]]
:8 [[Vestfrisisk]]*
:9 [[Bildtsk]], [[midslandsk]], [[byfrisisk]] og [[amelandsk]]*
<nowiki>*</nowiki> De stjernemerkede dialektgruppene regnes til hollandsk, men har fra gammelt av et meget sterkt substrat av [[frisisk (språk)|frisisk]]. Variantene fra [[Noord-Holland]] har nærmet seg [[generell nederlandsk]] sterkt etter den [[annen verdenskrig]]. Av og til snakker man nå om to dialekter som finnes parallelt i disse områdene: den tradisjonelle, sterke (eller tunge) dialekten, og den moderne (lette) dialekten. Byfrisisk som har utviklet seg senere har nå en mer frisisk karakter enn de ovennevnte, og plasseres ofte i en egen gruppe. En sjelden gang plasseres dialektene fra Noord-Holland i samme gruppe som byfrisisk, den dialekten som ligger nærmest standardnederlandsk kommer fra området rundt [[Haarlem]].

De fleste dialektene nærmer seg stadig mer den generelle nederlandsken som brukes i media, både i Belgia og i Nederland. Dette gjør at dialektene mister sitt særpreg, sine egne ord og av og til også måten ordene uttales på. Lengst borte fra standardnederlandsk finner vi dialektene fra Limburg og Groningen, selv [[afrikaans]] er nærmere standardspråket enn disse dialektene.

C. '''Den nordøstlige dialektgruppen ([[Nedersaksisk]])'''
:10 [[Kollumerlandsk]]
:11 [[Groningsk]] og [[norddrentsk]]
:12 [[Stellingwerfsk]]
:13 [[Midtdrentsk]]
:14 [[Sørdrentsk]]
:15 [[Twentsk (dialekt)|Twentsk]]
:16 [[Twentsk-graafschapsk]]
:17 [[Geldersk-overijsselsk]] ([[achterhoeksk]]) og [[urksk]]
:18 [[Veluwsk]]

D. '''Den sentral-nordlige dialektgruppen'''
:19 [[Utrechtsk-alblasserwaardsk]]

E. '''Den sentral-sørlige dialektgruppen'''
[[Fil:Suriname in its region.svg|right|thumb|Surinam]]
[[Fil:LocationNetherlandsAntilles.png|right|thumb|De nederlandske Antiller]]
:20 [[Sørgeldersk]]
:21 [[Nordbrabantsk]] og [[nordlimburgsk]]
:22 [[Brabantsk]]
:23 [[Østflamsk]]

F. '''Den sørøstlige dialektgruppen'''
:24 [[Limburgsk]]

G. '''Surinam'''
:25 [[Surinamsk-nederlandsk]]

H. '''Aruba, Curaçao og Sint Maarten'''
:26 [[Antiliansk-nederlandsk]]

'''Øvrige'''<br />
FL. '''[[Flevoland|Provinsen Flevoland]]'''. Her finnes hittil ingen egen dialekt, det som tales her er generelt varianter fra [[Zuid-Holland]]. Med dette menes generell nederlandsk eller amsterdamsk, i [[Lelystad]] og [[Almere]]. Se videre [[Nederlandsk i polderne rundt IJsselmeer]]. I nordlige deler, hovedsakelig i og rundt [[Urk]] snakkes fra gammelt av en nedersaksisk dialekt.

'''Se også'''
* [[Flamsk]]